Kirgisistan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Кыргыз Республикасы (Kyrgyz Respublikasy) Кыргызская республика (Kyrgyzskaja respublika) Republikken Kirgisistan

Flagg	Riksvåpen

Offisielle språk:	kirgisisk og russisk
Hovedstad:	Bisjkek
Styreform: President: Statsminister:	Demokratisk republikk Kurmanbek Bakijev Feliks Kulov
Areal: Totalt Herav vann	Rangert som nr. 85 198 500 km² 3,6 %
Befolkning: Totalt (2002) Tetthet	Rangert som nr. 112 4 753 003 23,9/km²
HDI:	0,702 (rangert som nr. 109)
Uavhengighet fra: Dato	Sovjetunionen 31. august 1991
Valuta:	Som
Tidssone:	UTC +5
Nasjonaldag:	30. august
Nasjonalsang:	«Republikken Kirgisistans nasjonalsang»
Toppnivådomene:	.kg
Kart over Kirgisistan:

Kirgisistan (kirgisisk: Кыргызстан), offisielt Republikken Kirgisistan, er et land i Sentral-Asia. Det er omgitt av land og er fjellrikt. Det grenser til Kina, Kasakhstan, Tadsjikistan og Usbekistan. Hovedstaden er Bisjkek. Tidligere var landet en republikk i Sovjetunionen, og har vært uavhengig siden 1991. Landets unge demokrati viste positive fremtidsutsikter under lederskapet til tidligere president Askar Akajev og var nokså stabilt i 1990-årene, men beveget seg senere mot autokrati og autoritært styre. For tiden er Kirgisistan i omveltning etter en revolusjon og etter at president Akajev trakk seg 4. april 2005. Den politiske situasjonen i landet er for tiden usikker.

[rediger] Historie

Ifølge nylige funn av kirgisiske og kinesiske historikere, dateres kirgisisk historie tilbake til 201 f.Kr.. De tidligste forfedrene til det kirgisiske folket, som en antar er av tyrkisk opprinnelse, levde i den nordøstlige delen av det som nå er Mongolia. Senere migrerte noen av disse stammene til regionen som i dag er sørlige Sibir og slo seg ned langs Jenisej, hvor de levde fra det 6. århundret til det 8. århundret. De spredte seg over Tuva-regionen i Russland og forble der til mongolene begynte å røre på seg i det 13. århundret, da kirgiserne migrerte sørover. I det 12. århundret ble islam den dominerende religionen i regionen. De fleste kirgiserne er sunnimuslimer av Hanafi-retningen.

I løpet av det 15. og 16. århundre slo kirgiserne seg ned i territoriet som i dag er kjent som republikken Kirgisistan. Det sørlige området kom under kontroll av khanen i Kokand på begynnelsen av det 19. århundret, men det ble senere okkupert og formelt annektert av det russiske imperiet i 1876. Den russiske overtagelsen førte til utallige opprør mot tsarens autoritet, og mange kirgisere valgte å flytte inn i Pamir-fjellene i Afghanistan. Den nådeløse måten opprøret i Sentral-Asia i 1916 ble slått ned på, som ble utløst av at russerne innførte verneplikt i den russiske hær, fikk mange kirgisere til å flykte til Kina.

Sovjetisk styre ble etablert i regionen i 1918, og i 1924 ble det Kara-kirgiske autonome område etablert innen den russiske repbulikken. (Begrepet kara-kirgisk ble brukt inntil midten av 1920-årene for å skille dem fra kasakhene, som også ble referert til som kirgisk.) I 1926 fikk området navnet Den autonome kirgisiske sosialistiske sovjetrepublikk. 5. desember 1936 ble Den kirgisiske sosialistiske sovjetrepublikk etablert som fullt medlem i Sovjetunionen.

19. august 1991 var det et forsøk på å kaste president Askar Akajev i Kirgisistan. Etter at kuppforsøket mislyktes uken etterpå, annonserte Akajev og visepresident German Kusnetsov deres oppsigelse fra det sovjetiske kommunistpartiet, og hele politbyrået og sekretariatet trakk seg tilbake. Dette ble fulgt av at en avstemning i det øverste sovjet i republikken som førte til erklæring av uavhengighet fra Sovjetunionen 31. august 1991. Kirgisisk ble annonsert som det statlige språket i september 1991. I desember 2001 ble det russiske språket gitt offisiell status gjennom et tillegg i grunnloven. I oktober 1991 stilte Akajev som presidentkandidat uten alternativer og ble president etter å ha fått 95% av stemmene.

De nyligste valgene var til parlamentet, avholdt 27. februar og 13. mars 2005. Konklusjonen til Organisasjonen for Sikkerhet og Samarbeid i Europa (OSSE) var at valget ikke klarte å følge forpliktelsene til frie og rettferdige valg, men der var likevel forbedringer fra valget i 2000. Sporadiske protester, som startet i de sørlige provinser, mot det som ble oppfattet som manipulering og valgjuks førte til vidt utbredte krav om at presidenten og hans regime i Bisjkek skulle trekke seg. 24. mars krevde 15 000 opposisjonelle demonstranter at regjeringen skulle trekke seg. Det ble reportert om skader fra politiet og utbredt plyndring. Protestantene tok presidentens administrasjonsbyggning og president Akajev flyktet landet, først til nabolandet Kasakhstan og videre til Moskva. Han nektet til å begynne med å trekke seg og avfeide begivenhetene som et kupp, men trakk seg fra embetet 4. april.

Opposisjonsledere ga løfter om å raskt etablere en legitim regjering.

[rediger] Politikk

Grunnloven fra 1993 definerer styreformen som en demokratisk republikk. Den utøvende grenen inkluderer en president og statsminister. Parlamentet består for tiden av to kammere. Den dømmende grenen består av en høyesterett, grunnlovsrett, lokale domstoler og en statsadvokat.

Fem mennesker som protesterte i mars 2002 i det sørlige distriktet Aksy mot arrestasjonen av en opposisjonspolitiker, ble skutt og drept av politiet, noe som utløste protester i hele landet. President Akayev satte i gang en prosess med grunnlovseformer som innledningsvis inkluderte deltakelsen til en bred sammensatt gruppe av styresmakt, sivile og sosiale representanter i en åpen dialog. Dette førte til en folkeavstemning i februar 2003 som ble hjemsøkt av uregelmessigheter. Grunnlovstilleggene som ble godkjent av folkeavstemningen resulterte i sterkere kontroll fra presidenten og et svekket parlament og grunnlovsrett. Parlamentvalgene til en ny enkammers nasjonalforsamling med 75 representanter ble avholdt 27. februar og 13. mars 2005, men ble sett på som korrupte. De etterfølgende protestene førte til et ublodig kupp.

24. mars 2005 forlot president Askar Akajev landet og statsminister Nikolai Tanajev gikk av etter opprøret. Samme dag ble valget annullert, og 25. mars ble Kurmanbek Bakijev utnevnt til fungerende president og statsminister. Akajev fikk etterhvert politisk asyl i Russland, og 3. april leverte han sin avskjedsøknad til den kirgisiske ambassaden i Moskva.

Interimregjeringsledere utvikler en ny styrestruktur for landet og arbeider med å løse uløste grunnlovssaker. Den 10. juli 2005 van fungerende president Bakijev presidentvalget med overveldende flertall, med 88,9% av stemmene og ble tatt i ed den 14. august i Bishkek. Men tidlig i 2006 har den innledende offentlige støtten til den nye administrasjonen sunket som et resultat av dens manglende evne til å løse korrupsjonsproblemene som har plaget landet siden uavhengigheten fra Sovjetunionen, sammen med mordet på tre medlemmer av parlamentet.

[rediger] Provinser

Kirgisistan er delt inn i syv provinser (entall: oblasty, flertall: oblastlar). Hovedstaden, Bisjkek, blir administrert som en uavhengig by (shaar), i tillegg til å være administrasjonssenteret i Chuy-provinsen. Osh har også shaar status.

Provinsene, med deres administrasjonssentre, er som følger:

Nr	Provins	Administrasjonssenter	Areal i km²	Innbyggere	Innbyggere per km²
1	Bisjkek		127	762 308	6002,4
2	Batken	Batken	17 000	382 426	22,5
3	Chui	Tokmok	20 200	770 811	38,2
4	Jalal-Abad	Jalal-Abad	33 700	869 259	25,8
5	Naryn	Naryn	45 200	249 115	5,5
6	Osj	Osj	29 200	1 175 998	40,3
7	Talas	Talas	11 400	199 872	17,5
8	Issyk Kul	Karakol	43 100	413 149	9,6
	Kirgisistan Totalt	Bisjkek	199 900	4 822 938	24,1

(Tallene er hentet fra folketellingen 24. mars 1999 [1])

Hver provins består av et antall distrikter (raion), administrert av regjeringsoppnevnte tjenestemenn. Bondesamfunn (aiyl okmotus) som består av opp til 20 små bebyggelser har deres egne valgte borgermestre og råd.

[rediger] Geografi

Fjelltoppen Khan Tengri i Tian Shan

Kirgisistan er et landlåst land i Sentral-Asia og grenser til Kasakhstan, Kina, Tadsjikistan og Usbekistan. Den fjellrike regionen Tian Shan dekker det meste av nasjonen, mens resten av landet består av daler og bassenger. Issyk-Kul i det nordvestlige Tian Shan er den største innsjøen i Kirgisistan og den nest største fjellinnsjøen i verden etter Titicacasjøen. Det høyeste punktet er i Kakshaal-Too-rekken som utgjør den kinesiske grensen. Pik Pobedy med sine 7430 moh er det høyeste punktet og er regnet av geologer som det nordligste fjellet på over 7000 moh. Tungt snøfall om vinteren fører til omfattende vårflom som ofte skaper alvorlige skader lenger nede. Avrenningen fra fjellene er også brukt til hydroelektrisitet.

Klimaet varierer med regionene. Den sørvestlige Fergana-dalen er subtropisk og ekstremt varm om sommeren med temperaturer opp mot 40°C. De nordlige høydene er tempererte og Tian Shan varierer fra tørt kontinentalt til arktisk klima, alt etter høyden. I de kaldeste områdene er temperaturen under frysepunktet i rundt 40 dager om vinteren, og selv noen ørkenområder opplever konstant snøfall i denne perioden.

Kirgisistan har betydelige avsetninger av sjeldne metaller som gull og også noe kull, petroleum og naturgass. Mindre enn 8% av landet er kultivert, og kultiveringen er konsentrert til de nordlige lavlandene og utkanten av Fergana-dalen.

Bishkek i nord er hovedstad og største by med rundt 900 000 innbyggere i 2005. Den nest største byen er den antikke byen Osh som ligger i Fergana-dalen nær grensen til Usbekistan. Den viktigste elven er Naryn som flyter vestover gjennom Fergana-dalen inn i Usbekistan hvor den møter en annen av Kirgisistans store elver, Kara Darya og danner Syr Darya som til slutt renner ut i Aralsjøen, selv om den massive uthentingen av vann til irrigasjon i Usbekistans bomullsåkre nå gjør at elven tørker opp lenge før den når Aralsjøen. Chui-elven flyter en kort stund gjennom Kirgisistan før den går inn i Kasakhstan.

Enklaver og eksklaver

Der er en eksklave, den lille landsbyen Barak [2] med 627 innbyggere i Fergana-dalen. Landsbyen er omringet av usbekisk territorium og ligger mellom byene Margilan og Fergana.

Der er fire usbekiske enklaver i Kirgisistan. To av dem er byene Sokh som har et areal på 325 km² og en befolkning på 42 800 i 1993 (noen anslag går helt opp til 70 000 innbyggere) og har 99% tadsjiker og resten usbekere, og Shakhrimardan (også kjent som Shakirmardon eller Shah-i-Mardan) som har et areal på 90 km² og en befolkning på 5100 i 1993 og har 91% usbekere og resten kirgisere. De to andre er de ørsmå territoriene Chuy-Kara (eller Kalacha) som er rundt 3 km² og Dzhangail som er enda mindre. Chuy-Kara ligger ved Sokh-elva mellom den usbekiske grensen og Sokh-enklaven.

Der er også to enklaver som tilhører Tadsjikistan. Vorukh er mellom 99 og 130 km² stor og har en befolkning på mellom 23 000 og 29 000 og 95% tadsjiker og 5% kirgisere fordelt på 17 landsbyer. Vorukh ligger 45 km sør for Isfara på den høyre bredden av Karafshin-elven. Den andre er en liten bosetning nær den kirgisiske jernbanestasjonen Kairagach.

[rediger] Økonomi

Til tross for støtte fra betydelige vestlige givere, inkludert det internasjonale pengefondet (IMF), Verdensbanken og Asias utviklingsbank, har den kirgisiske republikken hatt økonomiske vanskeligheter etter uavhengigheten. Til å begynne med var dette et resultat av sammenbruddet av den sovjetiske handelsblokken og førte til tapte markeder, som hindret republikkens overgang til fri markedsøkonomi. Regjeringen har redusert utgiftene, fjernet prissubsidier og innført formueskatt. Jevnt over gikk regjeringen inn for overgangen til markedsøkonomi. Gjennom økonomisk stabilisering og reformer, forsøker regjeringen å etablere en jevn og langvarig vekst. Reformer førte til Republikken Kirgisistans opptak i Verdens Handelsorganisasjon (WTO) 20. desember 1998.

Kirgisistans økonomi ble alvorlig påvirket av Sovjetunionens kollaps og tapet av dets enorme marked. I 1990 gikk rundt 98% av kirgisisk eksport til andre deler av Sovjet. Dette førte til at nasjonens økonomiske resultat tidlig i 1990-årene var dårligere enn noen andre tidligere Sovjet-republikker med unntak av krigsherjede Armenia, Aserbajdsjan og Tadsjikistan idet fabrikker og statlige gårder kollapset i fraværet av deres tradisjonelle markeder. Mens det økonomiske resultatet har blitt kraftig forbedret i de siste årene, særlig siden 1998, forblir vanskelighetene i å sikre store nok årlige omsetninger og sikre et sosialt sikkerhetsnett.

Landbruk er en viktig sektor av økonomien i Kirgisistan. I de tidlige 1990-årene, stod den private landbrukssektoren for mellom en tredjedel og halvparten av enkelte avlinger. I 2002 står landbruk for 35,6% av BNP og rundt halvparten av ansatte. Den kirgisiske republikken er fjellrik, som oppfordrer til husdyrhold, som også er den største landbruksaktiviteten. De viktigste avlingene er hvete, sukkerrør, poteter, bomull, tobakk, grønnsaker og frukt. Ull, kjøtt og melkeprodukter er også viktige varer.

Foredling av landbruksprodukter er nøkkelkomponenten i den industrielle økonomien og den mest attraktive sektoren for utenlandske investorer. Republikken er rik på mineraler, men har ubetydelige petroleums og naturgassreserver. Den importerer bensin og gass. Blant mineralene er det betydelige forekomster av kull, gull, uran, antimon og andre sjeldne metaller. Metallurgi er viktig industri, og regjeringen håper å tiltrekke utenlandske investeringer i dette feltet. Regjeringen har aktivt oppfordret utenlandsk involvering i å hente ut og behandle gull. Kirgisistans enorme vannressurser og fjellrike terreng gjør at det kan produsere og eksportere store mengder hydroelektrisk energi.

De grunnleggende eksportartiklene er metaller og mineraler, ullprodukter og andre landbruksprodukter, elektrisk energi og enkelte byggvarer. Importen består av petroleum og naturgass, metaller, kjemikalier, de fleste maskiner, treverk og papirprodukter, noen matvarer og noen byggematerialer. Landets viktigste handelspartnere er Tyskland, Russland, Kina og nabolandene Kasakhstan og Usbekistan

[rediger] Demografi

The World Almanac 2005 rapporterte at Kigisistans befolkning er litt mer enn 5 millioner, beregnet til 5 081 429. Av disse er 34,4% under 15 år og 6,2% er over 65. Landet er et jordbrukssamfunn, bare 33,9% av befolkningen bor i urbane områder. Befolkningstettheten er 29 mennesker per km².

Tradisjonelle graver i veikanten.

Nasjonens største etniske gruppe er kirgiserne, en tyrkisk gruppe med mongolsk og kinesisk innflytelse. Kirgiserne utgjør 69,5% av befolkningen og har historisk sett vært halvnomadiske gjetere som lever i yurt og passer på sauer, hester og jakokser. Disse nomadiske tradisjonene eksisterer fortsatt, og friheten det medfører påvirker den politiske stemningen i landet. Andre etniske grupper er russere (9,0%) konsentrert i nord og usbekere (14,5%) i sør. Små, men merkbare minoriteter er uyghurer (1,1%), tadsjiker (1,1%), kasakher (0,7%), dunganere (1,2%) og tyrkere (0,9%) i tillegg til små koreanske (0,3%), ukrainske (0,5%) og et veldig lite tysk samfunn.

Det er generelt antatt at der er 40 kirgisiske stammer. Dette symboliseres med de 40 strålene fra den gule sola i sentrum av Kirgisistans flagg. Linjene i sola skal representere en yurt.

Den dominerende religionen i Kirgisistan er sunniislam (91%). Den russiske befolkningen er russisk ortodokse. De største kirkene er russisk ortodokse og ukrainsk ortodokse.

Et aggressiv kampanje etter sovjettiden ble etablert for å gjøre kirgisisk til det offisielle språket i all kommersiell og styresmaktsbruk innen 1997. Russisk er fremdeles utbredt, og den ikkekirgisiske befolkningen, de fleste snakker ikke kirgisisk, er fiendtlige ovenfor tvungen kirgisisering.

Kirgisistan har høy rate i lese- og skriveferdighet (99%) og en sterk tradisjon i å utdanne alle boergere. Men dets ambisiøse program for å restrukturere det sovjetiske utdannelsessystemet preges av manglende finanser og tap av lærere. Det er obligatorisk å gå på skole i ni år. Kirgisisk blir i økende grad brukt i opplæringen, men overgangen fra russisk til krigisisk har vært preget av mangel på lærebøker.

[rediger] Kultur

En vei nær Bishkek

Manas et et tradisjonelt episk dikt om det kirgisiske folket og navnet til den episke anonyme helten. Diktet som har nær en halv million linjer, er tjue ganger lengre enn Homers Odysséen og et av de lengste episke verk i verden. Det er et patriotisk verk som gjenforteller utnyttingen av Manas og hans etterkommere og tilhengere som kjempet kom kineserne og kalmykene i det 9. århundre for å ta vare på kirgisisk uavhengighet.

Tush kyiz er store broderte veggtepper som tradisjonelt er laget i Kirgisistan og Kasakhstan av eldre kvinner til minne om bryllupet til en sønn eller datter. Farger og design er valgt til å symbolisere kirgisiske tradisjoner og landsbyliv. Blomster, planter, dyr, stiliserte horn, nasjonaldesign og emblemer av kirgisisk liv finnes ofte i disse fargerike broderiene. Designene dateres noen ganger og signeres av kunstneren når verket er ferdig, noe som kan ta noen år. Tush Kyiz henges i yurten over ektesengen til paret og symboliserer deres stolthet over den kirgisiske tradisjon.

Flagget

En regner med at det finnes 40 kirgisiske stammer. Dette er symbolisert med at solen i sentrum av flagget til Kirgisistan har 40 stråler. Linjene inne i solen er en yurt.

Helligdager

Dato	Norsk navn	Lokalt navn	Noter
1. januar	Nyttår	Жаңы жыл	~
7. januar	Russisk ortodoks jul	Рождество	~
8. mars	Kvinnedagen	~	~
21. mars	Nooruz	Нооруз	~
1. mai	Arbeiderdagen	~	~
5. mai	Grunnlovsdagen	~	~
9. mai	Seiersdagen (andre verdenskrig)	~	~
31. august	Uavhengighetsdagen	Эркин күнү	~

[rediger] Litteratur

Historical Dictionary of Kyrgyzstan av Rafis Abazov
Kyrgyzstan: Central Asia's Island of Democracy? av John Anderson
Kyrgyzstan: The Growth and Influence of Islam in the Nations of Asia and Central Asia av Daniel E. Harmon
Lonely Planet Guide: Central Asia av Paul Clammer, Michael Kohn og Bradley Mayhew
Odyssey Guide: Kyrgyz Republic av Ceri Fairclough, Rowan Stewart og Susie Weldon
«Silk Road to Ruin: Is Central Asia the New Middle East?» av Ted Rall