Westminster Abbey

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Westminster Abbey

Westminster Abbey
Generelt
Byggeår:	1045-1050



Arkitektur
Periode:	(nå) Gotisk
Arkitekt:	Henry Yevele








Skip:	Midtskip og sideskip
Kirkerommet





Westminster Abbey på Commons

Westminster Abbey (egentlig St. Peterskirken i Westminster) i London er Storbritannias tradisjonelle kroningskirke og siste hvilested for landets monarker. Den er hovedsakelig bygd i gotikk. Den har en størrelse og prakt som normalt forbindes med katedraler, men var opprinnelig en klosterkirke og har nå status som kongelig kapell.

[rediger] Historie

Ifølge historien ble et tempel bygd her i 616 på et sted som på den tid ble kalt Thorney Island, Torneøya. Det hevdes at en fisker på Themsen så St. Peter i et syn. Der fiskeren mente at synet hadde stått, ble det bygget et tempel til St. Peters ære. Om dette tempelet noensinne har eksistert, får vi kanskje aldri vite, men vi vet med sikkerhet at den nåværende kirken ble bygd av Edvard Bekjenneren, den siste angelsaksiske konge i England, mellom årene 1045 - 1050.

Kirken ble vigslet 28. desember 1065. Kirken ble reist som bot for at Edvard ikke maktet å holde løftet om en pilegrimsreise. Paven forslo at han isteden kunne innfri løftet ved å bygge en klosterkirke.

Den originale klosterkirken ble bygget for benediktinermunkene i en romansk stil som blir betegnet som ‘Norman’ i England. Den ble ombygd i gotikk i årene 1245-1517. Den første byggefasen ble organisert av Henrik III som en helligdom til ære for Edvard Bekjenneren og som et egnet sted for kongens eget gravkammer under det som da var den høyeste gotiske kirkeskipet i England. Arbeidet ble hovedsakelig ferdiggjort av arkitekten Henry Yevele under styret til kong Richard II.Denne delen av kirken er klart inspirert av fransk gotikk. Kong Henrik VII fikk bygget på et kapell i en sen-gotisk stil (karakterisert med dominerende vinkelrette linjer) dedikert til Jomfru Maria i 1503, også kjent som «Henrik VII Lady Chapel».

Selv om kirken ble annektert av Henrik VIII under oppløsningen av klostrene i 1534 og stengt i 1540, ble en katedral inntil 1550, var det dens kongelige forbindelser som berget den fra destruksjon som med de fleste andre engelske klosterkirker. Utrykket «stjele fra Peter for å gi til Paulus» kan ha oppstått i denne perioden da penger ment for kirken, dedikert til Sankt Peter isteden ble overført til St. Paul’s Cathedral (Sankt Paulus’ Katedral).

Kirken fikk store skader i de turbulente 1640-årene da den ble angrepet av puritanske ikonoklaster (såkalte billedstormere), men ble igjen beskyttet av dens tette bånd til staten under samvelde-perioden. Oliver Cromwell fikk en strålende begravelse her i 1658, kun for å bli gravd opp igjen i januar 1661 for å bli posthumt hengt fra galge nær ved.

Kirken ble restaurert for benediktinerordenen under dronning Maria I (Mary Tudor), men ordenen ble igjen støtt ut av Marias etterfølger, dronning Elizabeth I i 1559. Elizabeth I reetablerte kirken i 1579 til å være direkte ansvarlig for den regjerende monark (og ikke som vanlig til en biskop) under navnet «Collegiate Church of St. Peter» (dvs en kirke med et domkapittel med kanniker, ledet av en domprost).

Kirken to vestlige tårn ble bygget mellom 1722 og 1745 av Sir Christopher Wren og Nicholas Hawksmoor, konstruert med stein fra Portland, som et tidlig eksempel på en gotisk stil-fornyelse. Andre ombygginger og restaureringer skjedde på 1800-tallet under Sir George Gilbert Scott.

Inntil 1800-tallet var Westminster det tredje høyere læresete i England, etter Oxford og Cambridge. Det var her hvor første tredjedel av Det gamle testamentet (King James Bible Old Testament) og den sistehalvdel av Det nye testamentet (King James Bible New Testament) ble oversatt. Den nye engelske bibelen (New English Bible) ble også satt sammen her på 1900-tallet.

[rediger] Kroninger

Kroningsstolen, St. Edvards stol, uten «Stone of Scone»

Siden kroningen av Vilhelm Erobreren i desember 1066 har alle kroninger av engelske monarker funnet sted i Westminster Abbey. Unntakene er Jane Grey, Edvard V og Edvard VIII, som ikke ble kronet. Erkebiskopen av Canterbury er den geistlige som tradisjonelt forretter i kroningssermonien. Sankt Edvards stol, den trone som alle britiske overhoder har sete på ved begivenheten, blir oppbevart inne i kirken. Frem til 1996 lå en hvit sten under setet på stolen, «Stone of Scone», «skjebnestenen». Stenen kom opprinnelig som krigsbytte fra Skottland, og ble altså returnert i 1996. Alle britiske monarker har siden 1296 blitt kronet med stenen til stede. Stenen befinner seg i dag på Edinburgh Castle i Skottland, men vil bli fraktet til Westminster Abbey ved behov, dvs ved fremtidige kroningsseremonier.

[rediger] Begravelser og minnemerker

Henrik III ombygget kirken til ære for den kongelige helgen Edvard Bekjenneren og hans mennemerke og relikvier er plassert i sanktuariumet. Henrik III er begravet rett ved og det er også all konger av Huset Plantagenet, deres koner og slektninger. Følgelig er de fleste konger og dronninger av England begravet her, selv om Henrik VIII og Charles I er begravd i Sankt Georges kapell i Windsor Castle, og det er også alle monarker og kongelige siden George II.

Aristokrater er begravet i sidekapellene og munker og de som tilhørte kirken er begravet i klostergangen og andre steder. En av disse var Geoffery Chauser som ble begravet her ettersom han hadde leilighet på kirkens område og var ansatt som leder for bibeloversettelsene. Rundt Chauser er poeter blitt gravlagt i det som er blitt kjent som ‘Poet’s Corner’. Kirkens musikere som Henry Purcell er også blitt gravlagt her på det sted hvor de tjente sin kunst. Følgelig er det blitt ærefullt å bli gravlagt eller minnet her. Den praksisen har spredd seg fra aristokrater og poeter til generaler, admiraler, politikere, vitenskapsmenn, leger og andre.