Henrik VIII av England

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Henry VIII Konge av England og Irland
Navn:	Henry
Regjerte:	22. april 1509-28.januar 1547
Født:	28. juni 1491, Palace of Placentia, Greenwich
Død:	28. januar 1547, Palace of Whitehall, London
Foreldre:	Henry VII og Elizabeth av York
Ektefelle‍(r):	Katarina av Aragon Anne Boleyn Jane Seymour Anna av Kleve Catherine Howard Catherine Parr
Barn:	bl.a.: Maria I(1516-1558) Elisabeth I(1533-1603)

Henrik VIII av England (engelsk Henry VIII) (født 28. juni 1491 – død 28. januar 1547) var konge av England og herre (Lord) av Irland (senere konge av Irland) fra 22. april 1509 og til sin død. Han er mest kjent for å ha utløst den engelske reformasjon og for sine mange ekteskap.

Han ble kronprins etter at hans eldre bror Arthur døde. Han ble gift med Catherine of Aragon, som hadde vært gift med Arthur. Hun ble hans første dronning. Samtidig ble han elskeren til Anne Boleyn. Da han øsnket at ekteskapet skulle bli anullert, kunne han imidlertid ikke få dette innfridd. Paven var nemlig under sterk innflytelse av Karl V. Derfor tok han stort sett loven i egen hånd, og kunngjorde at paven ikke lenger hadde avgjørende makt i England. Han ble gift med Anne Boleyn, som med tiden ble mor til hans datter Elizabeth.

Senere ble Anne Boleyn anklaget for et komplott mot ham, og han fikk henne halshugd. Så ble han gift med Jane Seymour. Hun døde noen måneder etter å ha født hans sønn og etterfølger. Deretter ble han gift med Anna av Kleve, men bryllupet ble anullert etter kort tid. Anna av Kleve fikk imidlertid en ærestittel og overtok noe av kongefamiliens gods. Hun levde i England til sin død, og overlevet både Henrik og alle hans andre hustruer.

Den neste hustruen ble Catherine Howard, som var katolsk. Hun ble anklaget for missligheter, og halshugd. Til sist ble han gift med Catherine Parr, som overlevde ham.

I forbindelse med kirkesplittelsen sørget han for at omkring 600 klostre fikk sitt gods beslaglagt. Han gjorde det slik at kirken ble en biskoppelig styrt kirke. Dermed gikk han over fra å ha vært katolsk til å støtte reformasjonens tanker. Han skal dog ikke ha hatt særlig mye til overs for Martin Luther.

Som en del av sin uavhengighet ble han regnet for en monark som stod over alle i riket og ikke hadde noen person på jorden over seg.

Han er beryktet på grunn av sine kvinnehistorier og han kunne visstnok til tider være tyrannisk, men han regnes også som en sterk monark som hadde folkets støtte. Han styrket politikken og sørget for at landet ble en sjømakt. Han skal også ha vært ganske lærd. Han interesserte seg for musikk og spilte selv, og skrev kanskje også sanger.

Denne biografien om en brite er dessverre veldig kort. Om du vet mer om temaet kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den.

[rediger] Stamtavle