Henrik VII av England

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Henrik VII (født 28. januar 1457, død 21. april 1509) var konge av England fra 22. april 1485 til sin død. Han tilhørte selv Huset Lancaster, og gjennom sitt ekteskap med Elizabeth York, Huset Yorks fremste gjenlevende representant, forente han de to dynastiene i Huset Tudor og satte sluttstrek for Rosekrigene.

[rediger] Veien til tronen

Henry Tudor forsøkte sammen med sin fetter Henry Stafford, 2. hertug av Buckingham å styrte Rikard III i 1483. Henrys skip havnet i en storm og måtte vende tilbake til Bretagne, hvor han levde i eksil etter lancastrianernes nederlag, mens Buckinghams soldater ble svekket av samme storm og flyktet straks de så kongens styrker.

Han sikret seg så støtte fra sin onkel Jasper Tudor, 1. hertug av Bedford og foreldrene til Elizabeth Woodville, den avdøde Edvard IVs dronning, og steg i land i Wales med en hær. De marsjerte inn i England med støtte fra Jasper Tudor. Henry fant mange rekrutter i Wales, til tross for at området lenge hadde vært et støttepunkt for yorkistene. Dette skyldtes først og fremst at han nedstammet i direkte linje fra Rhys ap Gruffydd, en av de siste store walisiske fyrstene. Han fikk med seg omkring 5000 soldater på marsjen nordover.

I slaget ved Bosworth Field i 1485 vant han en avgjørende seier over Rikard III, ikke minst fordi flere av kongens viktigste allierte byttet side eller flyktet fra slagmarken. Slaget var det siste slag mellom de to dynastiene i Rosekrigene.

Henrys krav på tronen var svakt, og basert på utenomekteskapelige fødsler. Dette var ikke noe egentlig hinder, ettersom man også kunne få tronen gjennom nominasjon fra den forrige monarken, gjennom parlamentsvedtak, gjennom de facto innehav av makten eller som i Henry Tudors tilfelle gjennom militær erobring. Han ble dermed kronet som Henrik VII.

Hans første bekymring som monark var å konsolidere makten. Det fantes ikke mange andre reelle tronkrevere etter de langvarige Rosekrigene, men det var noen pretendenter som Perkin Warbeck, som hadde støtte fra adelsmenn som følte seg utelatt fra det gode selskap. Henriks viktigste virkemiddel i denne maktkampen var å splitte og underminere adelen.

Hans første handling som konge var å erklære seg selv som konge fra dagen før slaget ved Bosworth Field. Dermed var alle som kjempet mot ham, teknisk sett, skyldige i høyforræderi. Han benyttet ikke dette til å henrette alle motstandere. John de la Pole, jarl av Lincoln, var Rikard IIIs utnevnte arving, men han fikk leve. Dette fikk Henrik angre to år senere, da Lincoln gjorde opprør og forsøkte å plassere Lambert Simnel på tronen ved å hevde at han var Edward, jarl av Warwick, sønn av George Plantagenet, 1. hertug av Clarence. Dette ble raskt avslørt, da den virkelige Edward, som riktignok var svært lik Simnel av utseende, satt fengslet i Tower of London. Lincoln falt i slaget ved Stoke, mens Simnel ble benådet og ansatt som tjener i det kongelige kjøkken.

Den virkelige Edward, jarl av Warwick, fikk også leve en del år til; først i 1499 ble det funnet et påskudd for å henrette ham. Hans eldre søster, Margaret Pole, som hadde det nest sterkeste kravet på tronen, arvet jarledømmet Salisbury etter sin far og levde fredelig til langt inn i neste konges regjeringstid.

En annen metode han brukte var å gifte seg med Elizabeth av York, som var arving etter Edvard IV. De giftet seg 18. januar 1486 i Westminster Abbey. Ved at han også opphevet Titulus Regius, loven som hadde definert alle barn av Edvard IV og Elizabeth Woodville som uektefødte, fikk han en dronning som hadde et meget sterkt krav på tronen fra Huset Yorks side.

[rediger] Barn

Henrik og Elizabeth fikk følgende barn:

• Arthur, prins av Wales (20. september 1486–2. april 1502)
• Margaret Tudor (28. november 1489–18. oktober 1541)
• Henrik VIII av England (28. juni 1491–28. januar 1547)
• Elizabeth Tudor (2. juli 1492–14. september 1495).
• Maria Tudor (18. mars 1496–25. juni 1533, fransk dronninggemalinne)
• Edmund Tudor, hertug av Somerset (21. february 1499–19. juni 1500)
• Edward Tudor. Eksisterte antagelig ikke, og antas å være en feilskrivning for Edmund Tudor i en offisiell protokoll. Dersom han virkelig eksisterte døde han antagelig som spedbarn.
• Katherine Tudor (2. februar 1503–2. februar 1503, døde ved fødselen, Elizabeth døde få dager senere)

Forgjenger:  Edmund Tudor	Jarl av Richmond (1457–1461)	Etterfølger:  Inndratt
Forgjenger:  Rikard III	Konge av England (1485–1509)	Etterfølger:  Henrik VIII
	Lord av Irland (1485–1509)

[rediger] Stamtavle

Henrik VII av Englands stamtavle i tre generasjoner

Henrik VII av England	Far: Edmund Tudor, 1. jarl av Richmond	Farfar: Owen Tudor	Farfars far: Maredudd ap Tudor
			Farfars mor: Margaret ferch Dafydd
		Farmor: Catherine av Valois	Farmors far: Karl VI av Frankrike
			Farmors mor: Isabeau de Bavière
	Mor: Margaret Beaufort	Morfar: John Beaufort, 1. hertug av Somerset	Morfars far: John of Gaunt
			Morfars mor: Katherine Swynford
		Mormor: Margaret Holland	Mormors far: Thomas Holland, 2. jarl av Kent
			Mormors mor: Alice Fitzalan