Utstein kloster
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Utstein kloster er et kloster på Klosterøya i Rennesøy kommune nord for Stavanger i Rogaland fylke. Klosterøy er den vestlige delen av Mosterøy. Klosteret var et augustinerkloster viet til St. Laurentius og underlagt biskopen i Stavanger.
Utstein er landets best bevarte klosteranlegg, med både kirken og nedre etasje av øst- og sørfløyen stående og i bruk. Klosteret ligger dominerende til, som et lukket kompleks rundt en kvadratisk klostergård i et åpent landskap, og med vid sikt.
På det meste bodde her 20 - 30 munker med omtrent dobbelt så mange legfolk som sto for gårdstell, husbygging og matlaging. Klosteret hadde betydelige jordeiendommer og kunne brødfø omtrent 250 mennesker årlig.
Klosteret er hovedsaklig bygd av kleberstein. Klebersteinen ble hentet lokalt fra Ertenstein på Rennesøy og fra Fjøløy på Mosterøy.
Innhold |
[rediger] Historie
Utstein kloster ble opprettet en gang i tidsrommet 1263–1280, antagelig av Magnus Lagabøte. Augustinerne på Utstein kom trolig fra Olavsklosteret i Stavanger. De fikk i Magnus Lagabøtes regjeringstid overta den tidligere kongsgården på Mosterøy, som lå ved skipsleia. Augustinerne overtok Olavsklosterets eiendommer, og godset økte i tillegg etter hvert.
Klosteret har vært befestet og i en strid mellom abbeden og ble det i 1539 stormet av biskopens menn og brent ned av Christoffer Rustung.
Klosteret opphørte ved innføringen av Reformasjonen og etter reformasjonen kom klosteret på flere hender. I 1537 fikk Trond Ivarsson klosteret som len. Han var forpliktet til å ta vare på munkene, men hva som siden skjedde med klosterfolket forteller ikke kildene noe om. Antagelig var mange av dem eldre mennesker.
Erik Urne (1601 - 30) innredet klosteret til sognekirke. Anlegget sto ubebodd i lengre tid og forfalt. Familien Garmann overtok i 1706. Da Christopher Garmann flyttet hit i 1750 ble bygningene satt i stand og sterkt forandret. Familien Schancke tok over klosteret 1885. Koret i kirken ble overført til staten i 1899. Omkring 1900 ble kirkens kor og tårn restaurert. Frem til 1930-tallet var klosterbygningene våningshus. Det øvrige anlegget ble satt i stand i mellom 1950-tallet og 1960-tallet.
Klosteret eies i dag i sin helhet av Stiftelsen Utstein Kloster.
Det drives som museum, kurs- og konferansested, selskapslokale og til konserter. Store deler av anlegget er åpent for publikum i museets åpningstider.
[rediger] Anlegget
Klosterbygningene, som dannet sentrum i det store Utsteingodset, har vært holdt i hevd opp gjennom årene, foretatt ombygninger og gjort andre endringer.
Flere omganger med undersøkelser og restaureringsarbeider i dette århundre har brakt frem igjen middelalderbygningene, slik at anlegget nå gir oss et bilde nær det opprinnelige. Likevel kan middelalderanlegget være vanskelig å tolke i detalj, da vi ikke vet hvor mye som sto av kongsgårdsanlegget da augustinerne overtok bygningene. Fremdeles bærer klosteret også preg av senere tiders endringer, men med bakgrunn i arkitekt Gerhard Fischers bygningsarkeologiske undersøkelser, kan vi nevne følgende deler som er fra middelalderen:
[rediger] Kirken
Kirken, som er rektangulær, har innvendige mål ca 37x7m. Den er delt i to av et tårn, som er plassert på midten, noe som gjør den enestående i norsk sammenheng. Skip og kor har dermed omtrent samme lengde og bredde. I området ved tårnet, under gulvene, er det påvist murer etter en eldre rektangulær bygning (utvendig ca 7x13m), som av Fischer tolkes som en tidligere kirke knyttet til kongsgården.
I skipet er det en portal i vest, to vinduer i nord og ett i syd, som sitter så høyt at det lå over korsgangen på utsiden. Gjennom den høye bueåpningen kommer en inn i tårnet, som har adkomst fra klostergården i syd. I denne porten går det en vindeltrapp opp i tårnet, og her finner en også to små kamre over hverandre.
Over den store spissbuede åpningen inn til koret er det en rundbuet åpning med brystning mot koret - et slags galleri i vest som gjør det naturlig å tenke på kongsgårdskirke med vestverk i tårnet, hvor kongen hadde sin plass. Men til nå mangler sikre arkeologiske holdepunkter for en slik teori. På hver side av koråpningen inne i koret er det nisjer - trolig sitteplass for abbed og prior. Ellers ser en i koret tre vinduer i nord, ett i syd, foruten det store østvinduet. En døråpning leder ut mot syd til østfløyen, med adkomst til sovesalen i overetasjen.
[rediger] Klosteranlegget
Østfløyen, som ligger inntil koret, har kjellere og over dem en førsteetasje med en rekke rom. Disse tolkes som et trapperom nærmest kirken, deretter konventsalen, en passasje og biblioteket. Passasjen ledet fra klostergården ut til kirkegården østenfor, her avgrenset av mur i syd og hjørnetårn i øst. Trolig skriver østfløyen seg fra kongsgårdstiden, men den er senere ombygget for å tjene klosterformålet. Et privatbygg er bevart og sto i forbindelse med dormitorium i overetasjen.
Sørfløyen har også kjellere og over dem den store matsalen (refektoriet) med kjøkken ved siden av. Det praktfulle hvelvede refektoriet hadde opprinnelig bare inngang fra klostergangen og serveringsluke mot kjøkkenet, der det nå er en døråpning. I inngangen fra klostergården fører en smal gang østover i muren og gjør det mulig å se inn i refektoriet gjennom en liten glugge. I kjøkkenets vestvegg er serveringsluken inn til legbrødrenes matsal i vestfløyen (nåværende spisesal) bevart. Den opprinnelige vestfløy er revet, men på dennes grunn er det nå reist et lavt bygg som lukker anlegget og gir en opplevelse av selve gardsrommet. Spor i veggene og påviste murer forteller at det har vært bueganger rundt hele klostergården.
Kirkegården utenfor klosteret er avgrenset med murer ved kirken og øst for bygningene. Noe vest for vestfløyen ligger en ruin etter et stort firkantet bygg som må ha inngått i anlegget. Spor etter bygningsrester i dette området tyder på at det har ligget flere bygninger her. Inntil vestfløyen er det påvist levninger etter et privetbygg og et rom som kan være brukt som smie.
Restaureringsarbeider som ble foretatt i 1900- 1904 ved J. Meyer og E. Halleland konsentrerte seg om kirken. I 1937 fikk Gerhard Fischer i oppdrag å undersøke hele anlegget og utarbeide restaureringsplaner for det. I 1965 var oppdraget fullført og klosteret kunne tas i bruk som et lite konferansesenter.
 Koret i kirken. |
 Prekestolen. Bildene av Mattheus og Marcus (og Iohannes og Lucas) er antatt utført omkring 1620 av Gotfried Hendtzchel etter samtidige hollandske stikk. |
 Klostergården, kirken til venstre, østfløy med adgang til boligrommene i 2. et. Spor i kirkeveggen som viser rester etter buegang. |
 Stue, østfløyen. Rekonstruksjon. |
 Stue, østfløyen. Vindu mot klostergården. Rekonstruksjon. |
 Portrett av Ceciie Garmann (malt kopi). |
 Portrett av Christopher Garmann (malt kopi). |
 Klostergården, sydfløyen mot refektoriet. |
[rediger] Litteratur
- Ekroll, Øystein, Stige, Morten, Havran, Jiri, Middelalder i Stein bind 1 i serien Kirker i Norge, Oslo 2000, ISBN 82-91399-09-3
- Fischer, G.: (1965) Ulstein kloster. Kongsgård - kloster - herregård. Stavanger.
- Haug, Eldbjørg (red): Utstein kloster- og klosterøys historie. Stiftelsen Utstein Kloster 2005 ISBN 82-303-0536-6
- Lexow, J. H.: (1987) Utstein kloster i middelalderen. I: FNFB. Årbok 1987. s.155-168
[rediger] Se også
[rediger] Eksterne lenker
- Stiftelsen Utstein Kloster
- Katolsk.no: Utstein kloster
- Karin Imsland og Gunvor Torsen: Utstein kloster
- Miljøstatus i Norge: Utstein kloster
- Forskning.no: Klosterøyas historie
