Kleberstein
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Kleberstein | |
 |
|
| Hovedmineral: | talk, kloritt, dolomitt |
| Gruppe: | metamorf |
| Tetthet i g/cm3: | 2,85 |
| Bruksområde: | |
| Annet: | |
| Liste over bergarter | |
Kleberstein (amfibolitt) er en metamorf bergart som innholder mye talk, et svært mjukt mineral, kleberstein kan derfor lett skjæres i med kniv. En annen viktig egenskap ved kleberstein er at den er svært varmebestandig, den egner seg derfor svært godt til bruk i ovner o.l. Den reneste sorten kleberstein er dannet fra serpentin, de mer urene sortene er dannet av gabbroide bergarter.
I Norge er det forekomster av kleberstein i alle fylker bortsett fra Vestfold og Vest-Agder.
Innhold |
[rediger] Mange navn
Kleberstein har hatt mange ulike betegnelser. En vanlig betegnelse som ikke brukes lenger har vært grjotstein. Ordet grjotstein er sammensatt av det gammelnorske ordet grjot og endelsen -stein. Ordet grjot ble i norrøn tid særlig brukt på bergarter brukt i husgeråd, slik som kleberstein og skifer.
I moderne tid har betegnelsene fettstein, vekstein og grøtstein blitt benyttet istedenfor kleberstein. Den siste – grøtstein – er en moderne variant av grjotstein.
Som alle disse ulike betegnelsene på kleberstein viser, har bergarten noen særegne egenskaper. Noen av betegnelsene viser til hvordan overflaten til bergarten kjennes når man tar på den, nemlig «fettete», «glatt» eller «såpete». Dette skyldes at hovedbestandelen i kleberstein er mineralet talk.
[rediger] Bruksområder
Fordi steinen er så myk og lett å forme er den blitt mye brukt.
I førmoderne tid har kleberstein blitt benyttet til ulike former for husgeråd.
I jernalderen, middelalderen og frem til 1800-tallet ble kleberstein hyppig benyttet i tilvirkning av kokekar, spinnehjul og ulike former for lodd og vekter. Kleberstein er lett å berbeide og ble utskåret på kunstferdig vis i på gravminner, i Gudbrandsdalen. Andre viktige bruksområder har vært som byggemateriale i mange av de norske steinkirkene. Blant annet er Nidarosdomen bygd i kleberstein.
På 1900-tallet har kleberstein særlig blitt benyttet som materiale i peiser, ovner og gravsteiner.
[rediger] Nedlagte brudd
Mange steder er det spor etter førmoderne uttak av kleberstein i bergveggene. Særlig på Vestlandet, Romerike og Gudbrandsdalen har det blitt tatt ut kleberstein i store mengder. Kjente brudd er blant annet Brennepåsen og Piggåsen i henholdsvis kommunene Sørum og Fet.
[rediger] Norske klebersteinsbrudd
Idag har klebersteinen igen blitt etterspurt til bruk i ovner og peiser. Det tas ut kleberstein to steder i Norge, i Målselv i Indre-Troms og Otta og Sel i Gudbrandsdalen. Kleberstein til Nidarosdommen blir idag tatt ut i Kvikne.
