Jesuittordenen
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jesuittordenen (latin: Societas Jesu, «Jesu Selskap») er en katolsk orden grunnlagt i 1534 av Ignatius av Loyola og stadfestet av paven i 1540.
Ordenen har ingen ordensdrakt eller klostre i tradisjonell forstand, men det er vanlig at flere medlemmer bor sammen i en kommunitet. Det var en orden av prester som ubetinget skulle stille seg til rådighet for paven.
Jesuittordenen var i en periode en av de mektigste organisasjoner innenfor den katolske kirke, og spilte en avgjørende rolle under motreformasjonen og i den katolske hedningemisjonen.
Opprinnelig kunne ordenen bare ha 60 medlemmer, men denne begrensning ble opphevet i 1543, og i løpet av få år spredte den seg over det meste av verden, hvor den mange steder fikk stor innflytelse. Den arbeidet for den katolske kirkes verdensherredømme, og i Paraguay i Sør-Amerika overtok jesuittene makten fullstendig. Jesuittene var også viktige under koloniseringen av Brasil og grunnla blant annet byen São Paulo.
Ordenen ble opphevet i 1773, men gjenopprettet i 1814 og driver i dag en lang rekke skoler og universiteter, hovedsakelig i USA. Den er nå den største katolske presteordenen, dog ikke den største ordenen dersom man regner mannlige og kvinnelige grener sammen.
[rediger] Jesuitter i Norge
I Norge ble det i Grunnloven av 1814 fastlått at jesuitter ikke hadde adgang til riket. Etter at Den katolske kirke ble tillatt i Norge i 1843 ble denne bestemmelsen stående; den holdt seg også etter at forbudet mot jøders innvandring og munkeordener ble opphevet senere i det 19. århundre. Først i 1956 ble det tillatt for jesuitter å reise inn i Norge. Dette sammenfalt med Sovjetunionens maktovertagelse i Ungarn, og de første jesuittene var derfor ungarske prester som måtte gå i eksil. Det har ikke blitt opprettet noen permanent jesuittkommunitet i Norge, i motsetning til i Sverige og Danmark.
[rediger] Se også
Liste over kinamisjonærer tilhørende jesuittordenen
