Ignatius av Loyola

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Ignatius Loyola (Ignacio (Enneco / Íñigo) López de Loyola; født 1491, død 31. juli 1556) var en katolsk adelsmann og soldat som er kjent for å ha stiftet jesuittordenen i 1534.

Innhold 1 Tidlig liv 2 Soldattjeneste 3 Omvendelse 4 Studier 5 Til Roma 6 Ordenen tar form 7 De siste årene 8 Helgen 9 Eksterne lenker

[rediger] Tidlig liv

Ignatius ble født i en baskisk adelsfamilie i Loyola. Faren, Don Beltrán, styrte Loyola og Onaz og var i kongens tjeneste, mens moren Marina også var av adelig byrd. Ignatius var den yngste av elleve søsken.

Han ble døpt Enneco, et baskisk navn tilsvarende det spanske Iñigo. Senere latiniserte han det til Ignatius til ære for Ignatius av Antiokia. Han ble oppdratt som ridder og hoffman hos Don Juan Velázquez de Cuéllar ved Ferdinand V av Spanias hoff.

[rediger] Soldattjeneste

Etterhvert ble han soldat, og nådde kapteins rang før han i 1517 kom i krigstjeneste hos visekongen av Navarra. Under forsvaret av den beleirede byen Pamplona i 1521 ble han alvorlig såret da en kanonkule knuste det høyre benet under kneet og skadet det venstre. Hans soldater overgav seg, og de franske soldatene tok dem til fange. Da de beundret Ignatius' mot spjelket de benet. Det viste seg snart at benet var spjelket galt, og Ignatius valgte å gå gjennom en meget smertefull operasjon for å unngå å bli halt. Han fikk høy feber og var døden nær, men den 29. juni slapp feberen taket. Ignatius selv tilskrev dette et mirakel på apostelen Peters forbønn, ettersom det skjedde på festen for Peter og Paulus.

[rediger] Omvendelse

Under rekonvalesensen ønsket han å lese ridderromaner, men det var ikke mulig å skaffe slike til ham. I stedet fikk han en samling helgenbiografier og en skildring av Jesu liv. I de neste ni månedene leste han disse flere ganger, og ble grepet av innholdet. Han bestemte seg for å omvende seg til et bedre liv i Kristi tjeneste.

Han gav avkall på sin militære posisjon og sin formue, og bestemte seg for å reise som pilegrim til Det hellige land. Under reisen mot Barcelona, hvor han kunne finnet et skip, stoppet han i Montserrat, hvor han avla et generalskriftemål, det vil si et skriftemål som omfattet synder begått gjennom hele hans liv, og tilbrakte en våkenatt ved Den sorte Madonna av Montserrat.

På vei ned fra Montserrat stoppet han i den lille byen Manresa, der han ville meditere og be i stillhet i noen dager. På grunn av overdreven askese ble han igjen alvorlig syk, og holdt på å dø. Fromme kvinner i byen stelte ham, men først etter et år kunne han reise videre. I sin selvbiografi kaller han seg for «den syke pilegrimen» når han omtaler denne perioden.

Det var under oppholdet i Manresa at han tenkte gjennom sine åndelige erfaringer og begynte å sette sammen det som etterhvert ble de Åndelige øvelser, en instruksjon til veiledere for meditative retretter.

I mars 1523 reiste han med skip til Italia, og kom til Roma palmesøndag (29. mars). Spanjoler ved kurien sørget for at han fikk pavens velsignelse og den attest en pilegrim trengte for å reise til Det hellige land, som da var under tyrkisk kontroll. 14. juli reiste han fra Venezia til Kypros, og 19. august videre til Jaffa. Han ankom Jerusalem den 4. september, og var i Det hellige land frem til 3. oktober.

Mot slutten av februar 1524 kom han tilbake til Barcelona, etter å ha vært på en farefull reise i et helt år.

[rediger] Studier

Som ungdom hadde han fått lite boklærdom, og i 1524 begynte han som 33-åring å lære latins grammatikk sammen med Barcelonas skolegutter.

I 1525 begynte han å studere i Alcalá. Han levde av almisser, og drev katekese og sjelesorg ved siden av studiene. Dette førte til at han ble mistenkt for heresi, ettersom han ikke var utdannet teolog. Han ble fengslet, og inkvisisjonen avhørte ham i 42 dager før de kom til at han var uskyldig og slapp ham fri. Ignatius reiste videre til Salamanca sammen med tre venner, og ble også der anklaget for heresi. Denne gang tok det tre uker før han ble erklært uskyldig.

Han reiste så i 1528 til Paris for å studere ved det humanistiske lærestedet Sorbonne. Etter syv år tok han magistergraden. I denne perioden samlet han seks venner rundt seg, som skulle bli hans faste følgesvenner i årene som kom. Blant dem finner man Peter Faber, Frans Xavier, Diego Laynez og Alfonso Salmeron. Han lærte dem om sine åndelige øvelser, og de mediterte sammen. Den 15. august 1534 feiret den nyordinerte Peter Faber messen i kirken på Montmartre, og før de mottok nattverden avla de syv private løfter om fattigdom og kyskhet. De lovet også å drive misjon hos tyrkerne, med sikte på å gjenvinne Det hellige land for de kristne. Det siste løftet ble avgitt med det forbehold at dersom det ikke var mulig å gjennomføre det skulle de stille seg til pavens disposisjon. Det var på dette tidspunkt ikke deres mening å stifte et nytt ordenssamfunn.

[rediger] Til Roma

I 1536 reiste de syv til Venezia for å finne et pilegrimsskip. De virket som sjelesørgere og kateketer der mens de ventet, og Ignatius fullførte sine prestestudier. Han ble ordinert 24. juni 1537 sammen med de andre i gruppen som ikke tidligere var presteviet. Ignatius valgte å vente med å feire sin første messe, fordi han hadde et sterkt ønske om å feire den i Betlehem.

Så ble Ignatius for tredje gang anklaget for heresi, etter at en biskop anmeldte ham. Den 13. oktober 1537 ble han fullstendig renvasket i dommen som falt. I mellomtiden hadde planen om å reise til Det hellige land blitt forpurret da sultan Suleiman hadde inngått et forbund med Frans I av Frankrike mot Italia og dermed lammet pilegrimstrafikken.

De syv reiste da til Roma, hvor pave Paul III tok dem imot. De fleste av dem ble ansatt på høyskoler, hvor de underviste i filosofi og teologi. Stadig flere unge prester og studenter sluttet seg til Ignatius, men gamle fiender meldte også sin ankomst i Roma. Enda en gang ble han anklaget for heresi, og han kom til at han måtte få en domstol til å vurdere anklagene for å bli renvasket. I en to timer lang audiens hos paven fikk han gjennomslag for dette, og i en dom av 10. november 1538 ble han og hans følgesvenner fullstendig rehabilitert.

Ignatius feiret sin første messe juledag 1538 sammen med vennene. Hans ønske om å feire den i Betlehem ble ikke oppfylt, og han valgte da å feire den i Santa Maria Maggiore, ved alteret hvor den angivelige krybben fra Betlehem oppbevares.

[rediger] Ordenen tar form

I fastetiden 1539 diskuterte de syv fremtidsplanene. Etter påske hadde de kommet til at de måtte grunnlegge en ny orden. Som foreløpig navn valgte de Compagnie de Jésus. Dette var en betegnelse de hadde blitt hånet med av andre studenter i Paris. De fikk også tilnavnet jesuitter, sammensatt av Jesu og ite, som betyr «gå til Jesus».

Ignatius selv ville ikke stifte en orden, men følgesvennene nødet ham til å skrive ordensregler. 27. september 1540 ble reglene godkjent av Paul III, og ordenen ble opprettet under navnet Societas Jesu, «Jesu selskap». Ignaitus ble i 1541 valgt som ordensgeneral. I 1550 ble den endelige forfatningen, Constitutiones Societatis Jesu, godkjent. Ordenens hovedoppgave var å fremme indre misjon og å reevangelisere samfunnet gjennom undervisning, preken og meditasjonskurs. Ordenen ble en av de fremste kreftene i den katolske motreformasjonen.

[rediger] De siste årene

Ignatius var ofte syk på grunn av gallesten i den tiden han ledet ordenen. Han arbeidet likevel hver dag, og skrev store mengder brev og instruksjoner. Da han ble sykere ble han oppfordret til å skrive ned sin livsberetning, og han dikterte da Pilegrimens beretning til pater Luis Goncalves.

Før han døde i Roma den 31. juli 1556 hadde ordenen fått mer enn 1600 medlemmer og var spredd til en rekke land. Dagen før han døde dikterte han sitt siste brev, og bad om at sekretæren måtte hente paven fordi han var i ferd med å dø. Sekretæren trodde ham ikke, og Ignatius sovnet inn alene på sitt rom samme natt, 65 år gammel.

[rediger] Helgen

Ignatius ble saligkåret 27. juli 1609 av pave Paul V, og helligkåret av Gregor XV den 12. mars 1622 sammen med Frans Xavier, Filip Neri og Teresa av Avila. Hans monumentale grav er i kirken Gesú i Roma.

Hans festdag er dødsdagen 31. juli, og han regnes som skytshelgen for soldater, gravide kvinner, retretter og retretthus og mot pest og feber.

Ignatius regnes sammen med Filip Neri og Karl Borromeus som en av de fremste helgener fra motreformasjonstiden.

Forgjenger:  {{{Forgjenger}}}

Jesuittordenens generalsuperior (1541–1556)

Etterfølger:  Diego Laynez

[rediger] Eksterne lenker