Dublin
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Dublin (irsk:Baile Átha Cliath, 'Byen ved overgangen for slep' og Dubhlinn, 'Svart kulp' (eng. Blackpool)) er hovedstad og den største byen i Irland med litt under 500 000 innbyggere i bykjernen.
Innhold |
[rediger] Historie
Første gang byen nevnes er i ca 140, da geografen Klaudios Ptolemaios skrev om den under navnet Eblana.
St. Patrick skal ha besøkt stedet omkring 448, og omvendte mange av innbyggerne til kristendommen. I løpet av de neste fire århundrer vokste det opp en by ved et sted i elven Liffey hvor man kunne krysse med hesteslep.
Omkring 840 ankom norske vikinger, som anla en festning i området. Byen ble sete for et norsk kongedømme. I 852 tok danske vikinger kontroll, og de etterfølgende årene var preget av kamper mellom irer og dansker/nordmenn. Kildene varierer i sin omtale av hvem det egentlig var som kontrollerte Dublin; i Norge snakker man ofte om det som et norsk vikingkongedømme, mens man i Irland og Storbritannia omtaler dem som Danes. Dette fortsatte inntil 1014, da irene seiret i slaget ved Clontarf.
I 1169 begynte engelskmennene å ta kontroll over Irland. Richard de Clare, 2. jarl av Pembroke (kjent som Strongbow), tok først Wexford, Waterford og størstedelen av Leinster, og deretter Dublin. Henrik II av England ankom i 1171, og ga Dublin sitt første bybrev.
På 1700-tallet hadde Dublin en storhetstid. De rikere lag av befolkningen la stor vekt på vakker arkitektur, og mange nye gater, parker og plasser ble anlagt. I 1783 ble byen sete for det første autonome irske parlamentet. Dette varte bare til 1800, da Unionsakten gjeninnførte styre fra London. Selv i perioden 1793-1800 var det store konflikter, fordi britene beholdt utøvende makt. Uroen kulminerte i et mislykket opprør i 1798 (se 1798-opprøret i Irland).
I 1916 fant Påskeopprøret sted i Dublins gater. Irland ble erklært som selvstendig republikk, men opprøret ble slått ned og flere av lederne henrettet i Kilmainhamfengselet i byen. Det var igjen kamphandlinger i byen under den irske borgerkrigen. Krigen endte med opprettelsen av Den irske fristaten, med Dublin som hovedstad.
[rediger] Severdigheter
[rediger] Den gamle parlamentsbygningen
Parlamentsbygningen var det første offentlige bygg som ble reist i storhetstiden i det 18. århundre. Det ble påbegynt 1729 etter tegninger av Edward Lovat Pearce, og regnes som et av de beste eksempler på tidens rådende stil. Det autonome irske parlamentet hadde tilhold her fra 1783 til 1800. Nasjonalbanken, Bank of Ireland, tok over bygningen i 1804.
[rediger] Trinity College
Universitetet Trinity College ble grunnlagt i 1592, på stedet hvor et kloster hadde ligget inntil det ble stengt av Henrik VIII av Storbritannia. Det var et protestantisk universitet, opprettet for å fremme Reformasjonen. Den eldste bevarte bygningen er fra 1722. Biblioteket rommer over en halv million trykte bøker og over 2.000 håndskrifter. Siden 1801 har det hatt rett til et eksemplar av alle bøker utgitt i Irland og Storbrittania. Den største skatten i biblioteket er Kellsboken (Book of Kells), som er en illuminert håndskrift av Evangeliiene, antagelig fra 8. århundre. Blant tidligere studenter finner man forfatteren Bram Stoker, politikeren Edward Carson og Irlands første president, Douglas Hyde.
[rediger] Tollbygningen
Tollbygningen regnes av mange som Dublins fineste bygning. Den ble tegnet av James Gandon, og fullført i 1791. Det ble satt i brann i 1921, under borgerkrigen, men er dyktig restaurert.
[rediger] Dublin Castle
Slottet ble bygget mellom 1208 og 1220. Det var bolig for de engelske visekongene. Det brukes nå blant annet til innsettelse av presidenten og andre viktige statstilstelninger.
[rediger] Four Courts
Rettsbygningen, Four Courts, ble oppført fra 1786 etter tegninger av Thomas Cooley med endringer av James Gandon. Den ble nesten fullstendig ødelagt under borgerkrigen, men er restaurert.
[rediger] Kilmainham fengsel
Fengselet ble bygget etter modell av moderne, åpne fengsler i USA. Planløsningen er slik at vaktene skal kunne se alle cellene, det er også lyst og luftig. Under hungersnøden på 1840-tallet var fengselet et av de stedene man var garantert å få mat, dermed gjorde mange hungersrammede seg til forbrytere for å havne her. Etter Påskeopprører i 1916 ble flere av lederne fenglset og senere henrettet i Kilmainham. På grunn av dette er fengselet nå gjort om til museum om Irlands frihetskamp, med spesiell vekt på lederne fra 1916.
[rediger] General Post Office
Hovedpostkontoret (General Post Office, eller bare GPO på folkemunne) ble fullført 1818 etter tegninger fra Francis Johnston. I tillegg til å være en flott bygning er det mest kjent for å være stedet hvor uavhengighetserklæringen ble lest opp under Påskeopprøret i 1916. Det er satt opp en minneplakett på fasaden og en statue i sentralhallen.
[rediger] Kristkirken
Chirst Church Cathedral har sin opprinnelse i en katedral reist i det 11. århundre. Jarlen av Pembroke, Strongbow, erstattet den med et større bygg reist fra 1172 til omkring 1220. Det meste av dagens katedral er fra det 19. århundre, men deler av middelalderkatedralen er bevart. Ved Reformasjonen ble den en anglikansk katedral, og er det fortsatt.
[rediger] St. Patricks katedral
St. Patricks katedral ble grunnlagt i 1190. Etter en brann i det 14. århundre ble mye gjenoppbygget, og det er også en del andre senere elementer. Et pavelig universitet var knyttet til katedralen fra 1320 inntil det ble stengt av Henrik VIII ved Reformasjonen. I det 17. århundre brukte Oliver Cromwells styrker katedralen som stall for sine hester. Katedralen er Irlands lengste kirke, med indre lengde på omkring 90 meter. Den rommer mange historiske minnesmerker og gravmonumenter. Forfatteren Jonathan Swift var dekan for katedralen fra 1713 til 1745, og prekestolen han brukte står fortsatt. Han er også gravlagt i kirken.
[rediger] Nasjonalmuséet
Nasjonalmuséet rommer mange gjenstander fra keltisk tid, og har en historisk seksjon som blant annet rommer den permanente utstillingen «Veien til uavhengighet», med fokus på perioden 1900 til 1923.
[rediger] Phoenix Park
En sektor av byen mot øst og øst-nordøst består av en stor park med store gressletter innimellom eiketrær og få bilveier. Dublin Zoo og residensen til USAs ambassadør ligger i parken. Det er en opplevelse å leie hest og se parken fra hesteryggen.
[rediger] Grand Canal og Royal Canal
Det er bygget kanaler på nord og sørsiden av sentrum som begge går tvers over Irland til vestkysten. Det er mulig å leie kanalbåter for kortere eller lengre turer på kanalene.
