Brødrene Marx

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Brødrene Marx var fem komikerbrødre som opptrådte i vaudevilleforestillinger, teaterstykker, filmer og på TV. Brødrene var Chico (Leonard, 1887–1961), Harpo (Adolph Arthur, 1888–1964), Groucho (Julius Henry, 1890–1977), Gummo (Milton, 1892–1977) og Zeppo (Herbert, 1901–1979). En sjette bror, Manfred, ble født i 1885 men døde som barn.

[rediger] De første årene

Brødrene Marx, alle født i New York City, var sønner av jødiske immigranter. Moren, Miene Schönberg, kom fra Tyskland, mens faren, Simon «Sam» Marx, kom fra Alsace i Frankrike. Han het opprinnelig Marrix, men endret etternavnet til Marx for å få det til å høres mer tysk ut i håp om at det vil bedre mulighetene til å få seg jobb. Da Miene, eller Minnie som hun etter hvert kalte seg, i en alder av 18 år møtte «Sam», eller «Frenchie» som han også ble kalt, jobbet han i en dansehall. Brødrene var talentfulle musikere allerede i ung alder. Spesielt Harpo som kunne spille bortimot alle instrumenter, inkludert harpe som han ofte spilte på film. Chico var en utmerket pianist, og Groucho spilte gitar.

De fikk sin første begynnelse på scenen i vaudeville hvor deres onkel Al Shean allerede jobbet som halvparten av duoen «Gallagher og Shean». Groucho debuterte i 1905 som sanger. I 1907 sang han sammen med Gummo og Mabel O’Donnell i «The Three Nightingales». Året etter ble Harpo det fjerde medlemmet. I 1910 ble den syngende gruppen utvidet til også å inkludere moren og deres tante Hannah, og gruppen ble omdøpt til «The Six Mascots».

En kveld de hadde en forestilling på Opera House i Nacogdoches i Texas, ble de avbrutt av rop om et muldyr som hadde løpt av sted. Publikum løp ut for å se hva som skjedde og da de etter hvert kom tilbake kunne Groucho, irritert over avbrytelse, kunngjøre at «Nacogdoches is full of roaches!» (på norsk, uten allitterasjon, «Nacogdoches er full av kakerlakker»), og «The jackass is the flower of Tex-ass» (på norsk, også med tap av ordspill, «eselet er Texas-rumpens blomst»). Istedenfor å bli forulempet, brølte salen av latter, og det var da familien fikk en anelse om at de også hadde et komisk talent.

Et tidlig fotografi av alle fem Marx-brødrene med foreldrene Minnie og Frenchie.

Langsomt ble forestillingen utviklet fra sang med noen enkelte komiske trekk til en rendyrket komisk forestilling satt i scene i et klasserom med Groucho som læreren og hvor elevene var Harpo, Gummo og fra 1912 også Chico. Den siste versjonen av klasseromsforestillingen med navnet «Home Again» (Hjemme igjen), var skrevet av Al Shean. På denne tiden forlot Gummo gruppen for å delta i første verdenskrig under mottoet «Alt er bedre enn å være skuespiller!» Zeppo erstattet ham i det siste varietéåret, overgangen til Broadway, og de påfølgende filminnspillingene for Paramount.

[rediger] Scenepersonligheter

På denne tiden hadde brødrene, nå De fire brødrene Marx, begynt å innlemme deres unike komiske trekk inn i sine forestillinger og utvikle sine individuelle skikkelser. Croucho begynte å benytte sin umiskjennelige malte mustasje og den fremoverbøyde gangen; Harpo begynte å gå med en rød parykk, en liten sykkelfløyte og aldri snakke; Chico begynte å snakke med en falsk italiensk aksent, noe han hadde utviklet i sitt nabolag for å stå opp mot tøff gategjeng; og Zeppo utviklet den ungdommelige, elegante og romantiske skikkelsen og var i kontrast til de andre, den eneste normale.

Det har blitt påstått at scenepersonlighetene til Groucho, Chico og Harpo var basert på deres virkelige liv, men utenfor scenen kunne Harpo snakke og Zeppo var faktisk ansett for å være den morsomste av brødrene, til tross for hans mer begrensete roller. Scenenavnene ble utdelt av den lokale stand up-komikeren Art Fisher under et slag poker da de turnerte, delvis basert på brødrenes personligheter.

En populær tegneserie i samtiden, Monk-stripene tegnet av Gus Mager, hadde blant annet en figur som het ‘Groucho the Monk’, og Julius Marx fikk dette navnet på grunn av hans mørke framtoning («grouchy» betyr «gretten» på engelsk) og for det faktum at han bar med seg pengene i en såkalt «grouch-bag». Arthur fikk navnet Harpo siden han spilte harpe, og Leonard fikk navnet Chico (uttales «Chick-o») på grunn av hans hang til damer («chicks» betyr «jenter» på engelsk). I sin selvbiografi «Harpo Speaks» (1985) forklarer Harpo at Milton ble Gummo fordi han forholdt seg til teateret som en «detektiv på gummisko». Herbert fikk kallenavnet Zeppo for hans atletiske dyktighet og for å kunne blåse opp kinnene som apekatten «Zippo the Chimpanezee». Skjønt, i en dokumentar fra 1993, «The Unknown Marx Brothers», kommer Groucho med en kommentar om at Zeppo fikk navnet etter den første zeppelinerne, mens Chicos datter Maxine insisterer på at Zeppo fikk kallenavnet etter de såkalte «Zeke and Zeb»-vitsene som var populære i den amerikanske midtvesten på den tiden da brødrene levde i Chicago.

Øyensynlig varierer kallenavnenes opprinnelse på hvem av brødrene man spør.

Under Chicos administrasjon og med Crouchos kreative rettledning, ble brødrenes vaudeville-forestilling suksessfulle nok til at de kunne bli stjerner på Broadway med deres første musikalske revy, «I’ll Say She Is» (1924-1925), fulgt av to andre musikalske komedier, «The Cocoanuts» (1925-1926) og «Animal Crackers» (1928-1929). Skuespillforfatteren George S. Kaufman jobbet med de to siste forstillingene og hjalp brødrene med å spisse deres skikkelser.

[rediger] Hollywood

Brødrene Marx’ forestillinger ble populære akkurat på den tiden hvor Hollywood gikk over til talefilm. Brødrene fikk en kontrakt med Paramount og de ga seg i kast med en filmkarriere.

Deres to første filmer var tilpasninger av deres Broadway-forestillinger: «The Cocoanuts» (1929) og «Animal Crackers» (1930). Begge var skrevet av George S. Kaufman og Morrie Ryskind. Disse to ble etterfulgt av en kortfilm som ble inkludert i Paramounts tyveårs jubileumsdokumentar, «The House that Shadows Built» (1931), hvor de tilpasset en scene fra «I'll Say She Is».

Faktisk hadde brødrene spilt inn en film før debuten, en kort stumfilm kalt «Humor Risk», men den ble aldri vist.

Deres tredje film, «Monkey Business» (1931), var også den første som ikke var basert på en Broadway-forestilling. Den fjerde filmen, «Horse Feathers» (1932), drev gjøn med det amerikanske gymnassystemet, og ble deres mest populære film til da. Den sammen filmen sendte dem på forsiden av Time Magazine. Den inkluderte en løpende vits fra deres filmer hvor Harpo viser seg å ha bortimot det meste stukket unna i sin lange frakk; her en trehammer, taukveil, et slips, en poster av en kvinne i undertøy, en kopp varm kaffe, og et starinlys som brenner i begge ender!

Den siste filmen for Paramount, «Duck Soup» (1933), regissert av Leo McCarey, er i ettertid ikke bare blitt anerkjent som en av brødrenes fineste, men den er også på listen over amerikansk films 100 beste som Det amerikanske filminstituttet har satt opp. I 1933, derimot, var publikum slett ikke moden for en satirisk film som handlet om diktatorer og krig. Den solgte dårlig og filmens kontroversielle tema endte også med at brødrene fikk sparken fra filmselskapet. I tillegg annonserte Zeppo at han var lei av å spille den normale, romantiske rollen, og ville ikke delta i flere filmer etter «Duck Soup».

[rediger] Og så var de tre

De tre gjenværende brødrene Marx sent i karrieren: Chico, Harpo og Groucho (sittende), fotografert av Yousuf Karsh i 1948.

De tre gjenværende brødrene flyttet over til Metro-Goldwyn-Mayer, og etter forslag fra produsent Irving Thalberg, besluttet de å endre opplegget for de neste filmene. For sine øvrige filmer ville de mikse romantiske plott med ikke-komiske, musikalske innslag og la skyteskiven for deres ugang være mot klart definerte skurker. Det er først og fremst de fem første filmene hvor brødrenes originalitet kommer best til rette. I de øvrige filmene tok de færre sjanser.

Den første filmen som brødrene skjøt med Thalberg var «A Night at the Opera» (1935), en vittig satire om operamusikk og hvor brødrene hjelper to unge, forelskede sangere ved å gjøre en produksjon av It Trovatore til kaos av tåpeligheter. Filmen ble en stor suksess, og fulgt opp to år senere med filmen «A Day at the Races» (1937), hvor brødrene lager kaos ved en veddeløpsbane. Dessverre, midt under en filminnspilling i 1936 dør Thalberg plutselig, og brødrene har brått ingen som taler deres sak hos filmselskapet.

Etter et kort eksperiment hos filmselskapet RKO med «Room Service» (1938) gjorde brødrene tre rimelige gode filmer før de forlot MGM, «At the Circus» (1939), «Go West» (1940) og «The Big Store» (1941). For å nedbetale Chicos gamblingsgjeld gjorde de ytterligere to filmer sammen, «A Night in Casablanca» (1946) og «Love Happy» (1949), begge produsert av selskapet United Artists. De jobbet fortsatt sammen i filmen «The Story of Mankind» (1957), men de hadde ingen scener sammen. Filmen ble etterfulgt av en TV-spesial i 1959 kalt «The Incredible Jewel Robbery».

[rediger] De siste årene

Chico og Harpo spilte inn flere filmer, noen også sammen, dessuten en del opptredener for teaterscenen, mens Goucho begynte en karriere som en radio- og TV-underholder fra 1947 til midten av 1960-tallet. Han var vert i det morsomme spørrelek-programmet You Bet Your Life, men han ble også en populær skribent med mange vittige kåserier, dessuten en selvbiografi i 1959, Groucho and Me, og enda en i 1964, Memoirs of a Mangy Lover.

Talkshowet Tonight! America After Dark, med Jack Lescoulie, hadde i 1957 den eneste offentlige deltagelse hvor alle de fire brødrene deltok. Den 16. januar 1977 ble Brødrene Marx valgt inn i Motion Picture Hall of Fame.

[rediger] Filminnspillinger

Filmer med alle fire brødrene:

• Humor Risk (sannsynligvis 1921), forhåndsvist en gang og aldri utgitt; sannsynligvis tapt.)
• The Cocoanuts (1929), utgitt av Paramount
• Animal Crackers (1930), utgitt av Paramount
• The House that Shadows Built (1931), utgitt av Paramount (kortfilm)
• Monkey Business (1931), utgitt av Paramount
• Horse Feathers (1932), utgitt av Paramount
• Duck Soup (1933), utgitt av Paramount

Filmer med kun Harpo, Chico, og Groucho:

• A Night at the Opera (1935), utgitt av MGM
• A Day at the Races (1937), utgitt av MGM
• Room Service (1938), utgitt av RKO
• At the Circus (1939), utgitt av MGM
• Go West (1940), utgitt av MGM
• The Big Store (1941), utgitt av MGM
• A Night in Casablanca (1946), utgitt av United Artists
• Love Happy (1949), utgitt av United Artists
• The Story of Mankind (1957)

Filmer hvor de spilte uten støtte fra hverandre:

• Groucho:
  • Copacabana (film) (1947), utgitt av United Artists
  • Double Dynamite (1951), utgitt av RKO
  • A Girl in Every Port (1952), utgitt av RKO
  • Will Success Spoil Rock Hunter? (1957), utgitt av 20th Century Fox (uten kreditering)
  • The Mikado (1960), spilt inn for TV
  • Skidoo (1968), utgitt av Paramount.
• Harpo:
  • Too Many Kisses (1925), utgitt av Paramount
• Zeppo:
  • A Kiss in the Dark (1925), utgitt av Paramount (cameo)

[rediger] Rollefigurer

[rediger] Eksterne lenker

Wikimedia Commons har multimedieinnhold relatert til

Brødrene Marx

• Marx Brothers Blog
• Marx Brothers Forum
• The Marx Brothers Museum
• Biografi om brødrene Marx (på engelsk)