Duck Soup

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Duck Soup er en amerikansk komedie fra 1933 med de fire Brødrene Marx i hovedrollene: Groucho Marx, Harpo Marx, Chico Marx, og Zeppo Marx.

Filmen var skrevet av Bert Kalmar, Harry Ruby, Arthur Sheekman, og Nat Perrin, og regissert av Leo McCarey. Foruten brødrene spilte også Margaret Dumont, Raquel Torres, og Louis Calhern.

Innhold 1 Handling 2 Filmens mottakelse 3 Berømte scener 4 Sanger 5 Trivia 6 Eksterne lenker

[rediger] Handling

I filmen spiller Groucho figuren Rufus T. Firefly, en diktator i det lille landet Freedonia, og befinner seg på kanten av krig med nabolandet Sylvania.

«Duck Soup» er et slang uttrykk som betyr «a piece of cake», altså noe som er svært enkelt å gjøre. Uttrykket ble valgt for å kunne fortsette å ha et dyr i tittelen som ved brødrenes tre tidligere filmer: Animal Crackers, Monkey Business, og Horse Feathers. McCarey fant på tittelen til filmen, og da Groucho spurte etter en forklaring sa han:

Ta to kalkuner, en gås, fire kålhoder, men ingen and, og miks det hele sammen. Etter en smak vil du ha duck soup (andesuppe) for resten av livet.

[rediger] Filmens mottakelse

Filmen ble en fiasko både hos kritikerne som hos kinobesøkende og ble grunnen til at Paramount Pictures besluttet å kvitte seg med Brødrene Marx.

Den musikalske innledningen til Grouchos figur er tilsvarende som den i Animal Crackers og Horse Feathers, og publikum på den tiden kan ha sett på det som oppkok, mens et moderne publikum ikke nødvendigvis trenger å få samme assosiasjon. Grouchos åpningsnummer ble ikke forbundet så tett til ham som i Animal Crackers, slik som dens bitende satire gir gjenklang av:

The last man nearly ruined this place,

THe didn't know what to do with it;

TIf you think this country's bad off now,

TJust wait till I get through with it!

Flere år senere har Grouchos sønn Arthur Marx i et radioshow beskrevet Irving Thalbergs vurdering av filmens fiasko slik:

Han (Thalberg) sa at problemet med Duck Soup er at du har morsomme gags i den, men det er ingen fortelling og det er ikke noe å juble for. Du kan ikke juble for Brødrene Marx fordi de er en gjeng av gærne typer. Han sa «Du må putte inn en kjærlighetshistorie i filmene dine slik at det er noe å juble for, og du må hjelpe de forelskede å finne sammen».

Over tid har filmens omdømme bedret seg. Den antatte nødvendige kjærlighetshistorien som ble inkludert i andre filmer med Brødrene Marx kan ofte bli sett på som en forstyrrelse, og de første filmene er mer sett på som mer rendyrkede komedier. Duck Soup blir i våre dager sett på som en klassisk politisk farse. Filmen er på 85. plass til Det amerikanske filminstituttets liste over de hundre års beste filmer noensinne og på femte plass på listen for «Hundre år, hundre morsomheter», og har blitt utvalgt for de filmer som er verd å bevare for ettertiden. Filmen er også på Internet Movie Databases liste over de 250 beste filmene.

[rediger] Berømte scener

I en speilscene er Harpo utkledd som Groucho og later som han er Grouchos speilbilde i speil som ikke er der, og etterligner hver eneste bevegelse og grimaser som den andre gjør. Til slutt kommer Chico, også utkledd som Groucho, og kolliderer med dem begge. Denne scenen har blitt dublisert og etterlignet i mange andre filmer og sjangrer. Harpo selv gjorde en reprise av denne scenen, kledd i sitt vanlige kostyme og med Lucille Ball utkledd som ham i en TV-episode av I Love Lucy. I denne episoden bryter Harpo opp scenen ved å miste hatten. Lucy mister også sin hatt, men Harpos hatt er festet til en gummistrikk og den spretter tilbake til ham. Lucy og Harpo klemmer rundt hverandre mens TV-publikumet applauderer.

I en annen berømt scene driver Brødrene Marx gjøn med Hays Code (et sett med moralsk retningslinjer for filmer) ved å vise en kvinnes soverom og deretter å vise en kvinnes sko på gulvet og deretter en manns sko på gulvet og deretter en hestesko. Grunnen er at Harpo sover i sengen sammen med en hest.

En annen scene driver gjøn med nasjonalisme ved å sammenligne det med et minstrel show.

[rediger] Sanger

• «When The Clock On The Wall Strikes 10»
• «These are the Laws of My Administration»
• «Stars and Stripes»
• «Freedonia's Going To War»
• «Military Polonaise»
• «William Tell Overture»
• «Ain't She Sweet»
• «Goodnight, Sweetheart»
• «One Hour With You»
• «American Patrol»
• «Light Cavalry»
• «Freedonia hymn»

[rediger] Trivia

• Verken Harpos harpe eller Chicos piano er benyttet i denne filmen, skjønt Harpo forsøker kort å late som han spiller harpe på strengene til et piano.
• Filmen ble forbudt i Italia av Benito Mussolini som anså filmen som en personlig fornærmelse. Brødrene var ikke misfornøyd med denne avgjørelsen.
• Scener fra Duck Soup spiller en betydelig rolle i en scene mot slutten i en Woody Allen-film; Hannah and Her Sisters.
• Da filmen ble vist for første gang klagede byen New York på at filmens by i Freedonias kunne ha negative følger for New York. Brødrene ga følgende svar: «Skift navn på din by, den skader vår film».

[rediger] Eksterne lenker

• IMDb om Duck Soup
• Omtale og beskrivelse scene for scene av en filmfanatiker hvis reklame-nettsted blir påstått anbefalt av filmkritker Roger Ebert
• Present at the Creation, radiostasjonen National Public Radio (NPR) og deres historie om filmens fiasko og den suksess som fulgte senere
• Duck Soup script fra en fans nettsted