Piano

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Piano

Piano er en vanlig kortform av pianoforte, et stort musikkinstrument med klaviatur. Lyden produseres av strenger strukket i et stivt rammeverk. Disse vibrerer når de blir slått på av hammere dekket med filt, som blir aktivert av tangentene i klaviaturet.

[rediger] Historikk

Den store forskjellen mellom barokkens cembalo og pianoet ligger i sistnevntes evne til å få fram forskjellige styrkegrader. Et av barokkens kjennetegn var den såkalte terrassedynamikken - en trappetrinn-vis forandring i tonestyrken. Dette var karakteristisk for både cembalo og orgel som var den tids viktigste klaviaturinstrumenter i Europa. Allerde før 1700 ble imidlertid terrassedynamikken ansett som en begrensning idet man ønsket muligheten for en mer gradvis og nyansert forandring av tonestyrken i likhet med for eksempel den menneskelige stemme. I 1698 konstruerte italieneren Bartolomeo Cristofori i Padova et cembalo-formet instrument der strengene ikke ble knipset, men satt i svingninger fra undersiden ved hjelp av hammere festet over tastene. Cristofori kalte sitt nye instrument gravicèmbalo con piano e forte (bokstavelig cembalo med svak og sterk). Dette ble snart forkortet til pianoforte eller fortepiano som også ble den første betegnelsen i Norge.

Et flygel benytter samme prinsipp som et piano, men her er strengene plassert horisontalt. Dette gjør flygelet betydelig større enn et piano, og gir derfor fra seg mye mer lyd i et stort rom. I konsertsammenheng er det derfor nesten utelukkende flygler som benyttes.