Vulkan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

J. C. Dahl: Vesuv bryter ut (1826)

En vulkan er en geologisk formasjon, som dannes av magma som kommer nært opp imot en planets overflate.

På jorda forekommer dette ofte ved kontinentalplategrensene. Prosessen starter når magmaen stiger opp til overflaten under en vulkan og danner et magmakammer. Dette kammeret blir så trykket oppover og flyter igjennom avløp på fjellsiden som lava.

Ordet vulkan er avledet fra den italienske øya Vulcano. I følge den romerske mytologi er øya smien til ildguden Vulcanus.

[rediger] Vulkanske skader

Det er 4 utslipp fra en vulkan som er veldig skadelige og gjøre mest skade på både mennesker, dyr og landskap, disse er:

Lavastrøm: Lavastrømmer kan skade natur og menneskers byggverk, men skadene er gjerne avgrenset til fjellsidene og de nærmeste områdene nær vulkanen, folk som lever nær aktive vulkaner kjenner ofte godt til hvilke retninger lavastrømmene tar og og kan innrette sin aktivitet etter det. Lava renner som som tykk, tykk honning.

Gjørmestrøm: Eksplosive vulkaner etterlater seg tykke lag av aske på vulkanfjellet. Hvis denne asken blandes med vann, dannes det en uhyre farlig gjørme som ligner på flytende sement. Når blandingen blir flytende blir den utsabil og akselerer til en fart på 100km/t nedover fjellsidene. Når den går nedover fjellet drar den mer seg grus, trær og alt mulig annet i veien. Byen Amreo i Columbia lå 50 km unna vulkanen Nevado del Ruiz ble oversvømt og knust av en gjørmestrøm i 1985.

Pyroklastisk strøm: De fleste ser for seg en kjegleformet vulkan med en stor røyksopp ut av toppen når de tenker på vulkaner,Når store utbrudd pågår over flere timer kan mange kubikk km med gasser og partikler blåses høyt opp i atmosfæren som ser ut som en sopp. Partiklene kalles pyroklastisk materiale. Fra finkornet støv til til store stener som vulkanens krefter har brutt løst fra fjellet. Med det tyngste materialet kan jo selvfølgelig ikke bli så lenge i lufta. Når ”soppen” da kollapser styrter disse materialene med en fart på 200km/t mot jorden, disse varme stenene kan være opptil 1m i diameter og kan lande så langt som 200km unna vulkanen.

Askenedfall: Den mest langtrekkende formen for skade ved et vulkanutbrudd er askenedfall. Asken kan dras opptil 1000 km eller langre fra utbruddet, i verste fall kan asken føre til at mørket senker seg midt på dagen, mennesker og dyr kan få vanskligheter med og puste og teknisk utstyr vil få problemer med og funke. Før i tiden kunne avlinger bli ødelagdt av dette og det førte til sult katastrofer.

[rediger] Vulkantyper

Kolliderende kontinentalplater

Det finnes mange ulike typer vulkaner avhengig av magmaens sammensetning og vulkanens plassering i forhold til kontinentalplatene. Der hvor kontinentalplatene glir fra hverandre, dannes gjerne vulkaner med lettflytende lava. Disse har gjerne relativt rolige utbrudd, men lavaen renner fort og kan derfor være farlig. Eksempler kan være vulkanene i Riftdalen i Øst-Afrika eller Beerenberg på Jan Mayen. En annen type forekommer der hvor kontinentalplater kolliderer. Disse har gjerne tyktflytende lava som danner propper i krateret som sperrer trykket inne. Resultatet er eksplosjonsartede utbrudd, som for eksempel i Mount St. Helens i USA, vulkanene i Karibien, Vesuvo i Italia og Krakatau i Indonesia.

Av mer sjeldne vulkantyper kan man nevne hot-spot-vulkaner. Disse forekommer langt inne på kontinentalplatene og forårsakes av strømninger i jordens mantel. Av disse er det også to typer: De med lettflytende lava som finnes på Hawaii, og en omdiskutert type som ofte kalles supervulkaner, men som ikke har noe offisielt navn. Den sistnevnte er den mest destruktive vulkantypen av alle. Supervulkanene ser ikke ut som noen vulkan i vanlig forstand, men er heller et stort område med vulkansk aktivitet. Disse kan eksplodere med en slik kraft at jorden sendes inn i en istid. Det neste supervulkanutbruddet kommer trolig i Yellowstone nasjonalpark i USA, som er en eneste stor vulkan.

Av vulkaner ellers i solsystemet kan nevnes de 4 store vulkanene på Mars, hvor den over 30 000 meter høye Olympus Mons er den største. Området med flest vulkaner i hele solsystemet er Jupiters måne Io med kontinuerlig og voldsom vulkansk aktivitet.

Læren om vulkaner kalles vulkanologi.

[rediger] Kjente vulkaner

Beerenberg på Jan Mayen (Norges eneste aktive vulkan)
Bulusan på Filippinene
Etna (Sicilia, Italia)
Fujiyama (Japan)
Hekla og Katla (Island)
Krakatau (Indonesia)
Mount St. Helens (Washington state, USA)
Olympus Mons (planeten Mars)
Popocatépetl (Mexico)
Vesuv (ved Napoli, Italia)
Mauna Loa (på store hawaii)

[rediger] Historiske vulkanutbrudd

For 27,8 mill. år siden skjedde det antakelig største vulkanutbrudd i jordens historie. I den såkalte «Fish-Canyon-Tuff»-hendelsen i Colorado ble 5 000 km³ lava kastet ut av en supervulkan.
74 000 f. Kr. brøt supervulkanen Toba på Sumatra ut og kastet 3 000 km³ materiale opp i atmosfæren. Den vulkanske vinteren senket jordens gjennomsnittstemperatur med rundt 5°, noe som førte til at Homo sapiens nesten døde ut.
1815 brøt vulkanen Tambora i Indonesia ut med en kraft som tilsvarte omtrent 170 000 Hiroshima-bomber. Følgen var året uten sommer, 1816, med frost i juli, uår og hungersnød.
1883 brøt Krakatau i Indonesia ut, 35 000 mennesker omkom. For første gang ble en katastrofe en mediehendelse. Undersjøiske telegrafkabler hadde blitt lagt, nyhetene kunne bre seg raskt rundt i hele verden.(*)