Gotisk arkitektur

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Gotisk arkitektur eller gotikk er en arkitektonisk periode som dominerte det katolske Vest-Europa i middelalderen, fra ca. 1150 til ca. 1550. Gotikken er mer enn noen annen periode innen europeisk kunsthistorie basert på prinsipper innen konstruksjonen. Gotikkens byggmestere kombinerte spissbuer, ribbekrysshvelv og strebebuer på en ny måte for å oppnå himmelstrebene konstruksjoner.

Vanligvis regnes gotikkens begynnelse fra 1136, da koret i den franske Saint Denis-kirken ble ombygget under ledelse av abbed Suger.

Gotikken inndeles i tre faser:

• Unggotikk ca. 1140 til 1190
• Høygotikk ca. 1194
• Sengotikk ca. 1375

I England er en annen inndeling vanlig: Early English fra ca. 1180 , Decorated sent på 1200-tallet, og Perpendicular fra ca. 1310

Innhold 1 Navnet 2 Noen kjennetegn 3 Fransk gotikk 3.1 Unggotikken 3.2 Fransk høygotikk og rayonnant 3.3 Fransk sengotikk, flamboyant 3.4 Sørfranske motstrømninger 4 Engelsk gotikk 4.1 Early English 4.2 Decorated 4.3 Perpendicular 5 Italia 6 Spania, Portugal og koloniene 6.1 Fransk innflytelse 6.2 Sengotikk 6.3 Katalanske motstrømningen 6.4 Manuelinsk gotikk 6.5 Koloniene 7 Mellom-Europa 8 Norge 9 Norden 10 Ellers 10.1 Østre Middelhav 10.2 Polen-Litauen 10.3 Det ungarske rike 10.4 Belgia og Nederland 11 Sekulær arkitektur 11.1 Borger og slott 11.2 Rådhus og borgerhus 12 Nygotikk 13 Noen kjente gotiske katedraler 14 Se også 15 Eksterne lenker 16 Litteratur

[rediger] Navnet

Ordet gotikk er egentlig en nedsettende betegnelse brukt i renessansen. Renessansen så seg selv som en tilbakevending til de klassiske romerske og greske idealer, og gotikken så man følgelig på som en stil de germanske barbarene, goterne, hadde tatt med seg. I dag brukes imidlertid navnet på perioden uten noen negativ betydning.

[rediger] Noen kjennetegn

Gotikkens mål var å komme høyest mulig og slippe inn mest mulig lys gjennom store vinduer. Dette sto i motsetning til de tunge romanske kirkene som gikk forut, med små vinduer og massive, tunge tønnehvelv. I den gotiske arkitekturer benyttet man derimotribbehvelv. For å åpne vinduene maksimalt, lot man taket bæres av søyler fra golv til tak, slik at veggmellomrommet kunne åpnes opp. Dermed måtte taket være lettere. For å få til et lett tak, laget man et skjelett av bærende buer, såkalt ribber, mellom søylene på hver side av skipet. Takflata imellom ribbene fyltes så igjen med et tynt skall av stein. I tillegg kunne man sette opp søyler på utsiden av bygget som støttet taket ved hjelp av strebebuer, noe som gjorde at også rommet utenfor ytterveggen ble tatt i bruk i konstruksjonen. De gotiske hvelvene var til å begynne med enkle og funksjonelle, men ble mot slutten av stilperioden svært utsmykket og formet som palmeblader, som nett eller andre dekorative former.

Sideveggene i skipet deles inn i arkade (søylerekka fra gulvet), triforium (veggflata mellom søylerekka og vinduene, ofte rikt dekorert) og klerestorium (vindusrekka oppunder hvelvet). Søylene var i unggotikken runde og kraftige, men ble etterhvert erstattet av knippesøyler som gav et slankere preg.

I tillegg til det konstruksjonsmessige karakteriseres gotikken av storslagne spissbueportaler, store vinduer fylt med glassmalerier og et vell av skulpturer over hele kirken. Som regel har også vinduene spisse buer, men det er ingen nødvendighet for konstruksjonen.

Noen gotiske kirker mangler en del av disse karakteristikkene. Den kjente kirken Santa Croce i Firenze har eksempelvis et flatt tretak, mens katalanske, tyske og tsjekkiske kirker i senmiddelalderen hevet sideskipene opp på samme høyde som hovedskipet, og dermed skapte et helt nytt rom. I Kroatia og Italia finnes det en rekke gotiske kirker med rundbuevinduer, eksempelvis katedralene i Sibenik og i Siena.

[rediger] Fransk gotikk

Gotikken oppsto i Ile-de-France, området rundt Paris, omkring 1150. Nord-Frankrike fortsatte å ha en lederrolle i utviklingen av gotikken til utpå 1300-tallet, da land som Tyskland, Spania og England gikk forbi i kreativitet og dristighet.

Et kjennetegn for fransk gotikk er apsidalt (halvrundt) avsluttet kor gjerne med en rekke kapeller og at tverrskipene blir mindre og mindre synlig i grunnplanen.

[rediger] Unggotikken

Abbed Sugers kor i klosterkirken Saint-Denis regnes som begynnelsen på gotikken. Det er bare koromgangen som er bevart, da selve koret og skipet i kirken ble ombygget på 1300-tallet. Den viktigste nyvinningen er ribbehvelvet som har synlige ribber. Disse var antakelig konstruert først, og så ble mellomrommene fylt.

1100-tallet er preget av eksperimentering med form og bæreevne, og i flere katedraler fra denne tiden, slik som Soissonskatedralen, Laonkatedralen påbegynt i 1155 og Notre-Dame i Paris påbegynt ca. 1160, utforskes mulighetene for å bygge høyere og gjøre vinduene større.

Laonkatedralen har vegger med fire etasjer mens det vanlige er tre. Her finner vi arkader, galleri, triforium og klerestorium. Avstanden fra gulvet og opp til toppen av skipet er 22m. For å få inn mer lys er der plassert vinduer som vanlig i klerestoriet men også i galleriet. Fasaden ble påbegynt rundt 1200 Den har tre portaler. Hver av dem korresponderer med interiøret, sideportalene med sideskipene og hovedportalen med hovedskipet. Over sideportalene finner vi lansettvinduer og over hovedportalen et rosevindu. Så har fasaden et galleri med arkader. den har to tårn, et på hver side.

Notre-dame i Paris har strebebuer. Disse skulle støtte hvelvene i skipet. Kirken er en av de største gotiske katedralene, 150,2m lang og hvelvene er 32, 5m høye. Kirken har idag tre etasjer i veggene , men hadde opprinnelig fire.

[rediger] Fransk høygotikk og rayonnant

I 1194 brant den romanske katedralen i Chartres ned, og kirken ble bygd opp igjen i en større og mer monumental form enn noen gang før. Man kan si at katedralen er en sammenfatning av de ulike eksperimentene som hadde vært foretatt i Nord-Frankrike i siste halvdel av 1100-tallet. Katedralen i Reims gikk så et skritt videre i størrelse og høyde under hvelvet. Mesterverket i denne gigantrekken er så katedralen i Amiens, som fremdeles er Frankrikes største katedral, påbegynt ca. 1220. Enda lengre gikk man i Beauvais, hvor imidlertid hvelvet ramlet ned, og kirken aldri ble fullført etter planen. Katedralen i Bourges representerer en motstrøm, med høyere sideskip og et mer enhetlig kirkerom uten tverrskip. Nok et eksempel på dette er koret i domkirken i Le Mans.

Perioden fra slutten av 1200-tallet og utover 1300-tallet kalles rayonnant på fransk ([rejån'ã], av rayon, stråle). Etter at gigantomanien hadde nådd til veis ende, ble det bygd noe mindre kirkebygg. Til gjengjeld arbeides det med en stadig forenkling for å få skarpere linjer, større vinduer og mer romfølelse. Det mest ekstreme utslaget er det lille Sainte-Chapelle i Paris bygget mellom 1243 og 1246, hvor veggene er redusert til store vindusflater. Bygningen skulle romme en relikvie, Jesu tornekrone, som skulle ha blitt ført til Frankrike under et korstog. Den er derfor bygget som et stort relikviskrin.

Andre eksempler på rayonnantgotikk er f.eks. skipet i Saint-Denis-kirken ved Paris og den store klosterkirken Saint-Ouen i Rouen.

[rediger] Fransk sengotikk, flamboyant

Mot slutten av middelalderen oppløses de skarpe linjene i en lettere, mer dekorert og mer elegant form, nemlig flamboyant. Kirken Saint-Maclou i Rouen er et helstøpt eksempel på dette. I Frankrike bygges det gotiske kirker helt fram mot midten av 1500-tallet, og noen av de siste kirkene som bygges er flere bykirker i Paris, f.eks. Saint-Séverin.

[rediger] Sørfranske motstrømninger

I Sør-Frankrike følger man ikke strømningene fra Nord-Frankrike ukritisk. Katedralen Sainte-Cécile i Albi, bygd i Sørvest-Frankrikes foretrukne byggemateriale murstein, har et stort, enskipet kirkerom. Eglise des Jakobins i Toulouse er et eksempel på en toskipet kirke, med kun tre bæresøyler som holder et enormt, hvelvet tak.

[rediger] Engelsk gotikk

England, Skottland, Wales og Irland har alle en stor byggevirksomhet i middelalderen. Her utvikles en rekke særpregete stiltrekk som bare delvis følger trendene på kontinentet.

Et fremtredende særtrekk er bygningenes grunnplan. Disse er mer langstrakte enn de franske og kirkene har et eller to tverrskip. Som oftest har også de engelske kirkene et rett avsluttet kor. Vestfronten utvikler seg til en skjermfasade som dekker hele bygningskroppen. Det er også vanlig med et tungt, firkantet tårn over krysset.

[rediger] Early English

I England brukes gotikk første gang under byggingen av koret i Canterbury-katedralen ca. 1170. The Temple-kirken i London er et annet tidlig eksempel. Katedralene i Wells, Lincoln og Salisbury er eksempler på den såkalte "Early English"-stilen, som er lavere og enklere enn den samtidig franske, men med større vekt på en frodig utsmykning og kompliserte hvelvkonstruksjoner. Koret i Nidarosdomen er et norsk eksempel.

[rediger] Decorated

Byggingen av Westminster Abbeys franskinspirerte skip på midten av 1200-tallet fører imidlertid til en stilendring som kalles "Decorated", preget av høyere takhøyde og skarpere linjer. Katedralen i Exeter er et eksempel på denne, sammen med skipet i Nidarosdomen. To andre fremstående eksempler er katedralene i Winchester og York.

[rediger] Perpendicular

Fra midten av 1300-tallet blir hvelvene stadig mer kompliserte, gjerne formet som nett, palmeblader etc., og dette kalles "perpendicular". Det tidligste eksemplet på dette er katedralen i Gloucester der en begynte rekonstruksjon av koret i 1331. Senere følger kapellet på Windsor-slottet og kapellet i King's College i Cambridge. Gotikkens frodige blomstring i England får en brå slutt med reformasjonen i 1538.

[rediger] Italia

Italienerne viste liten interesse for de gotiske bygningsprinsippene å begynne med, for dem var store flater med fresker og mosaikker viktigere enn store vinduer. Blant de tidlige kirkene er San Franceso-kirken i Assisi fra 1230-tallet. Il Santo i Padova viser overgangen mellom den tidligere bysantinsk arkitekturen og gotikken. Katedralene i Siena og Orvieto er storslagne eksempler på overgangen mellom den romanske– og gotiske perioden.

I Napoli finnes det en gruppe franskinspirerte kirker fra 12-1300-tallet. På 1300-tallet bygges det store gotiske kirker i Venezia, San Giovanni e Paolo og Santa Maria Gloriosa dei frari i murstein. Samtidig bygges det i Firenze kirker som Santa Croce, Santa Maria Novella og skipet i katedralen Santa Maria del Fiore. Kirkene i Toscana og Umbria karakteriseres av et enkelt formspråk, relativt små vinduer og marmorkledde eksteriører, gjerne i form av striper i ulike farger. På Posletta og i Venezia er imidlertid murstein det foretrukne materialet, men også her er vindusåpningene gjerne små og dekoren enkel.

På slutten av 1300-tallet påbegynnes imidlertid de største kirkene, nemlig San Petronio-katedralen i Bologna og Duomo i Milano. Milanos domkirke er et eksempel på den nordeuropeisk gotikken, mens de øvrige er typisk italienske, med mindre vinduer, en enklere form uten mye steinornamentikk og flotte fresker på tak og vegger. I Italia utvikles renessansen fra tidlig på 1400-tallet, og avløser etterhvert gotikken. Renessansens frembrudd vises i Firenzes domkirke Santa Maria del Fiore, hvor den gotiske kirken får en renessansekuppel på 1430-tallet.

[rediger] Spania, Portugal og koloniene

[rediger] Fransk innflytelse

Med gjenerobringen av den Iberiske halvøya fra maurerne bygges det etterhvert store katedraler også i Spania. Katedralen i Ávila er det tidligste eksemplet, fra før 1200. Domkirkene i Burgos påbegynt 1221, vigslet i 1260 og León påbegynt 1253 og fullført i 1302 er eksempler på fransk innflytelse. Leonkatedralen er inspirert av katedralen i Chartres og har mange likhetspunkt. katedralen er 90m lang 30m høy og 29m bred. Den har fullt utviklet vestfront med tre portaler dekorert med skulptur og to tårn. Kirken er også berømt for sine glassmalerier. Burgoskatedralen slik den fremstår idag har en komplisert byggehistorie. Etter vigslingen i 1260 fulgte en ny byggeperiode frem til 1280, men tårnene er fra sent 1400-tall eller tidlig 1500-tall. Begge disse katedralene ligger på pilegrimsruten Camino real til Santiago de Compostela. Noen dekorative elementer i arkitekturen er imidlertid inspirert av maurerne, og kalles mudéjar. Det mest kjente eksemplet på at mudéjar-elementer smelter sammen med gotiske stilelementer, er likevel katedralen i Zaragoza.

[rediger] Sengotikk

På 1400-tallet påbegynnes den enorme katedralen i Sevilla, som er verdens største gotiske katedral. Den siste fasen av stilen kalles isabellinsk gotikk. Spanias siste store byggverk er domkirken i Segovia, som det bygges på under hele 1500-tallet.

[rediger] Katalanske motstrømningen

I de katalanske områdene utvikler det seg på 1300-tallet en egen stil, som preges av høyere sideskip og en større romfølelse. Eksempler er Santa Eulalia-katedralen og Santa Maria del Mar-kirken i Barcelona påbegynt 1298 og katedralene i Girona og Palma de Mallorca. Katedralen i Girona var opprinnelig romansk og fortsatt er den romanske klostergården med kapiteler bevart. Ombyggingen til gotikk begynte i 1312 med en ny apside og skip og ble avsluttet i 1417.

[rediger] Manuelinsk gotikk

Også i Portugal følger gotikken med den kristne erobringen av maurisk land, og særlig er det mange gotiske klosterkirker som følger de samtidige trendene i Frankrike og Spania. Imidlertid utvikler det seg en frodig og dekorativ stilart på slutten av 1400-tallet som kalles manuelinsk gotikk. De arkitektoniske elementene er de samme som i sengotikk ellers i Europa, men dekoren er frodig, med eksotiske innslag fra de portugisiske oppdagelsesferdene. De mest kjente eksemplene finnes i klosterkirken i Batalha og i «krydderklosteret» Mosteiro dos Jerónimos i Lisboas havneby Belém. En lang rekke kirker i Lisboa gikk imidlertid tapt under jordskjelvet i 1755.

[rediger] Koloniene

De store oppdagelsene skjedde fra 1492 av, akkurat da den gotiske stilen hadde sin siste store blomstring i Portugal og Spania.

Den manuelinske gotikken finner veien til havnebyen Ilha Moçambique på østkysten av Afrika, så vel som til Goa i India. Den isabellinske gotikken finnes i noen kirker i byen Santo Domingo i den Dominikanske Republikk, samt i kirken San José i San Juan, Puerto Rico. I Mexico finnes det en rekke klosterkirker med gotiske hvelv fra den tidligste spanske tiden, slik som i Huejotzingo og i Actopan. Katedralen i Guadalajara, påbegynt i 1553, har et stort, gotisk ribbehvelvstak, mens dekorasjonene er i renessansestil.

[rediger] Mellom-Europa

I Tyskland, Østerrike og Tsjekkia (som på dette tidspunktet er ett land) kom gotikken sent inn. Tidlige eksempler er domkirkene i Magdeburg og i Limburg an der Lahn, som kan karakteriseres som overgangsfenomener. Først med byggingen av Kølnerdomen i 1248, sterkt inspirert av Chartres/Rheims/Amiens-rekka, fikk stilarten fullt gjennomslag. De første byggverkene var sterkt franskinspirerte, slik som katedralene i Regensburg og Praha, men etterhvert utviklet et seg en egen tysk/mellomeuropeisk stil, særpreget ved at alle tre skipene var like høye og midtskipets inndeling i arkade, triforium og klerestorium forsvant. Eksempler på dette er Stephansdomen i Wien påbegynt 1147, nykonstruert etter en brann i 1258, samt flere bykirker i Sør-Tyskland. Katedralene i Ulm og Freiburg er eksempler på bygg med ett sentraltårn. Ved Østersjøen førte bruken av tegl til en forenklet gotikk, og eksempler på dette er Mariakirkene i Lübeck og Gdansk.

[rediger] Norge

Et tidlig eksemplet på gotikk i Norden er en spissbue på Sakshaug gamle kirke i Nord-Trøndelag. Byggingen av Nidarosdomen fra 1180-tallet av viser at fullt utviklet gotikk etablerer seg i Norge. Utenom Nidarosdomen finnes det imidlertid få eksempler på en utviklet gotikk, de andre er korene i Mariakirken i Bergen, i klosterkirken på Utstein kloster og i Stavanger domkirke. Koret i Alstadhaug kirke i Nord-Trøndelag er også hvelvet. Noen eksempler på enklere gotiske bygdekirker er Trondenes kirke, Vangskyrkja på Voss, Kvinnherad kirke og Aurland kirke. Byggevirksomheten stoppet imidlertid helt opp i Norge ca. 1300.

[rediger] Norden

I Sverige finner det sted en stor kulturell blomstring i senmiddelalderen, og blant de prominente eksemplene på gotiske kirker er Domkyrkan i Uppsala, Storkyrkan i Stockholm, domkyrkan i Linköping og klosterkirken i Vadstena. Visby på Gotland har en rekke spektakulære gotiske ruiner, og utover øya finnes en rekke praktfulle, gotiske sognekirker. Gammelstadens Kyrka ved Luleå er et praktfullt eksempel på en gotisk sognekirke.

I Danmark finnes det også flere monumentale gotiske bygg, de fleste i murstein, slik som domkirkene i Roskilde, Århus og Odense. I hundrevis av de mindre landbykirkene i Danmark og Skåne blomstret kalkmaleriene i senmiddelalderen.

I Finland er det bevart 80 middelalderkirker, og av disse er Tuomiokirkko i Turku/Åbo, domkirken i Porvoo/Borgå, klosterkirken i Raumo/Rauma og Det Hellige Korsets kirke i Hattula de mest fremragende eksemplene.

I de rike handelsbyene Riga og Tallinn finnes også fremragende eksempler på gotisk arkitektur i murstein, blant annet domkirkene i begge byene, samt flere sognekirker og klosterkirker i begge byene. Tross store krigsødeleggelser finnes det også noen bygdekirker i gotisk stil i Estland og Latvia, først og fremst på øyene Hiumaa (Dagö) og Saremaa (Ösel).

[rediger] Ellers

Gotikken er internasjonal, og når ut til hele den delen av verden som domineres av den katolske kirken.

[rediger] Østre Middelhav

I korsfarerkoloniene på Kypros og i Libanon bygges det i middelalderen store kirker i fransk gotikk, både i Famagusta og i Nicosia. Eksempler kan også finnes på Rhodos og på Kreta.

[rediger] Polen-Litauen

Det polsk-litauiske riket var blant Europas stormakter fra 1300-tallet og framover, og i storbyer som Krakow, Warszawa og Vilnius finnes det eksempler på sen-gotisk arkitektur, ofte med murstein som materiale. Mariakirken og Wawel-katedralen i Kraków og St. Anne-kirken i Vilnius er eksempler på gotisk raffinement fra 13-1400-tallet. Den latinsk-katolske domkirken i Lviv i Ukraina er også bygget i gotikk.

[rediger] Det ungarske rike

Det ungarske rike som blomstret gjennom hele middelalderen, og som også omfattet Slovakia, Kroatia og deler av Romania, hadde også en høyt utviklet arkitektur, men her ble mye ødelagt i forbindelse med den osmanske invasjonen fra 1526 av. Matthiaskirken i Budapest og katedralen i Zagreb er begge sterkt restaurerte eksempler på katedralarkitektur fra middelalderen. Den dalmatiske kysten i Kroatia har flere fremstående eksempler, først og fremst katedralen i Sibenik, som alle er i en italiensk-inspirert, enklere stil. I den rumenske landsdelen Transsilvania, som tidligere var ungarsk, bygde tyske borgere såkalte kirkeborger, med befestede, gotiske kirker.

[rediger] Belgia og Nederland

I Nederland og Belgia er arkitekturen mer fransk-inspirert, og storslagne katedraler finnes blant annet i Utrecht, Antwerpen og Brussel, samt De neuwe kerk i Amsterdam. Ellers preges de rike handelsbyene av viktig sekulær arkitektur fra perioden.

[rediger] Sekulær arkitektur

Gotikken er overlevert oss i form av mange kirker. Imidlertid fantes det også verdslig arkitektur.

[rediger] Borger og slott

Borgene i middelalderen fikk også en gotisk utforming. Kjente eksempler på slike borger er Caernavon Castle i Wales og Den tyske Ordens slott i Malbork i Polen. Håkonshallen på Bergenhus festning er et eksempel på en gotisk gildehall , og deler av Akershus festning er også bygd som en gotisk borg.

[rediger] Rådhus og borgerhus

I høymiddelalderen blomstret byene opp, og de mest velstående kunne bygge praktfulle rådhus. Fra Italia kjennes Palazzo Vecchio i Firenze, rådhuset i Siena og republikken Venezias sentrum, Dogepalasset. De flotte borgerhusene rundt Grande Place i Brussel er et annet eksempel. Ca d'oro er et fornemt, gotisk palass på Canal Grande i Venezia. Også handelsbyene Brugge, Gent og Antwerpen i Belgia preges av den gotiske stilen. Hansabyer som Lübeck, Gdansk, Riga og Tallinn er også sterkt preget av gotiske borgerhus.

[rediger] Nygotikk

Italienerne vendte seg først fra gotikken og skapte renessansen innen arkitekturen. Reformasjonen tok knekken på gotikken i England, Tyskland, Baltikum og Norden, hvor kirkebygg ofte ble stående halvferdige. Tyrkiske invasjoner avsluttet all kirkebygging i Sørøst-Europa. Religionskrigene stoppet også byggearbeidene i Frankrike. I Spania, og delvis i Spanias nye kolonier, levde gotikken lengst, men i 2. halvdel av 1500-tallet var det slutt også her. Under renessansen og barokken så man på gotikken med forakt. Interessen tok seg imidlertid opp i England på slutten av 1700-tallet, og fra ca. 1825 brøt nygotikken fram for alvor i England. Snart spredde den seg til alle deler av den katolske og protestantiske verden, og i dag finnes nygotiske kirker i alle verdensdeler.

[rediger] Noen kjente gotiske katedraler

Katedral	Byggår	Sted/Region
Frankrike
Klosterkirken Saint-Denis	1136	Saint-Denis, Île-de-France
Notre-Dame i Chartres	1194–1220	Chartres, Eure-et-Loir
Nortre-Dame i Reims	1210–1252	Reims, Marne
Notre-Dame i Laon	1155–1230	Laon, Aisne
Notre-Dame	1160	Paris
Notre-Dame i Amiens	1220–1266	Amiens
Saint-Étienne i Bourges	1195-1255	Bourges, Cher
Saint-Pierre i Beauvais	1225-1278	Beauvais, Oise
Sainte-Chapelle	1242–1248	Paris
Sainte-Cécile		Albi
Eglise-des-Jacobins		Toulouse
Italia
Santa Maria sopra Minerva		Roma
Santa Maria Novella (Firenze)		Firenze
Domkirken i Siena		Siena
Domkirken i Milano		Milano
San Franceso-kirken		Assisi
Spania
Santa Maria i Burgos	1221–1260	Burgos
Katedralen i Leon	1253–1302	Leon
Santa Maria de la Sede		Sevilla
Storbritannia
Salisburykatedralen		Salisbury
Wellskatedralen		Wells
Rochesterkatedralen		Rochester
Lincolnkatedralen		Lincoln
Gloucesterkatedralen		Gloucester
Westminster Abbey		London
Tyskland
Domkirken i Naumburg		Naumburg
Kölnerdomen		Köln
Katedralen i Ulm		Ulm
Freiburger Minster		Freiburg
Sentraleuropa
Stefansdomen	1258	Wien, Østerrike
Mariakirken i Kraków		Polen
Mariakirken i Gdansk		Polen
Katedralen i Zagreb		Kroatia

[rediger] Se også

• Nygotikk

[rediger] Eksterne lenker

Commons: Gothic architecture – bilder, video eller lyd

• Bilder fra middelalderens kunst og arkitektur]
• Historien om gotisk arkitektur
• Kunsthistorie Witcome
• Gotisk kunst
• Kart over katedraler i England og Wales
• Pevsner Architectural Guides
• Britain Express — Early english gotisk arkitektur
• BTinternet Tidslinje
• Britain Express: Decorated gotisk arkitektur
• BTinternet Tidslinje
• Britain Express - Perpendicular gotisk arkitektur
• BTinternet Tidslinje

[rediger] Litteratur

• Coldstream, Nicola; The Decorated style, Architecture and ornament 1240-1360, London 1994 ISBN 0-7141-2734-5
• Frankl, Paul; Gothic Architecture, Yale University Press 2000, ISBN 0-300-08799-3
• Grodecki, Louis; Gothic Architecture, Milano 1978, ISBN 0-571-14515-9
• Jantzen, Hans; High Gothic, New jersey 1984 ISBN 0-691-00372-6
• Simson, Otto von; The Gothic Cathedral, New York 1956. ISBN 0-691-01867-7
• Wilson, Christopher; The Gothic Cathedral, London 1990. ISBN 0-500-27681-1

Kirkearkitektur
Kirkerommet:	Apside | Transept | Kor | Kirkeskip Midtskip | Kryss | Narthex | Oktogon | Omgang | Travé | Sideskip | Krypt | Galleri | Arkade | Triforium | Klerestorium | Kapittelhus | Sakristi | Våpenhus
Monumenttyper:	Kirke | Kloster | Kapell | Katedral | Dåpskapell | Basilika | Hallkirke | Langkirke | Korskirke | Sentralkirke
Arkitekturelementer:	Strebebue | Kapitél | Søyle | Bue | Arkivolt | Hvelv | Portal | Kuppel | Rotunde | Tårn | Støpul | Takrytter | Takstol
Elementer i dekorasjonen:	Glassmaleri | Rosevindu | Vannkaster | Tympanon | Skulptur | Kristen ikonografi | Ikon | Kors | Krusifiks
Inventar:	Alter | Altertavle | Alterskap | Alterfrontal | Døpefont | Prekestol | Tabernakel | Korstol | Misericordia | Ikonostasis | Ciborium | Baldakin
Perioder:	Tidlig kristen | Bysantinsk | Romansk | Gotikk | Renessanse | Barokk | Rokokko | Klassisisme | Historisme | Funksjonalisme | Modernisme | Postmodernisme
Hovedartikler:	Norske middelalderkirker i stein | Stavkirker | Katolske klostre i Norge
Diverse:	Den katolske kirke | Kristendom | Verneverdier | Arkitektur | Kunst