Cambridge

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Denne artikkelen omhandler Cambridge i England. Se også Cambridge (andre betydninger).

---

Cambridge er en universitetsby i Cambridgeshire, England. Den er også administrasjonby for grevskapet, og utgjør et distrikt. Byen ligger omkring 80 km nord for London, og er omkranset av en rekke mindre byer og landsbyer. Den er også i hjertet Silicon Fen, hvor mange av Storbritannias viktigste høyteknologiske bedrifter og laboratorier holder til. Den har et areal på 40,70 km², og et befolkningstall på 110 556 (2002).

Cambridge er mest kjent for universitetet, som også inkluderer Cavendishlaboratoriet, King's College-kapellet og universitetsbiblioteket. De to sistnevnte bygningene dominerer byens utseende.

[rediger] Historie

De eldste kjente bosetninger i området er fra sen bronsealder, omkring 1000 f.Kr., da det bodde et jegerfolk der. I jernalderen bosatte en stamme seg på det som nå er Castle Hill.

Den første større bosetningskonsentrasjon kom med romerne. Castle Hill var et godt sted for en militær utpost, da det var mulig å forsvare elven Cam derfra. Stedet var også et krysningspunkt for Via Devana, som forbant Camulodunum med garnisonene i nord. Den romerske bosetningen fikk navnet Durolipons. Den forble et regionalt senter fram til omkring år 400. Det er fortsatt synlige rester etter romerske veier og innhegninger i området.

Etter romerne kom angelsakserne, som også slo seg ned ved Castle Hill. Cambridge ble en viktig handelsby, fordi den var et praktisk knutepunkt i myrlandskapet som omgir den. I Den angelsaksiske krønike nevnes byen som Grantebrycge; dette er den første referansen til en bro der.

Krøniken forteller videre at vikingene kom til Cambridge i 875. I 878 ble Danelagen grenser definert, og Cambridge var dermed under danenes styre. Deres aktive handelsvirksomhet førte til at byen vokste raskt, og sentrum flyttet seg fra Castle Hill til området på den andre siden av elven, som nå heter Quayside. Dette kan sies å markere en endring fra en strategisk plassert by til en ren handelsby. Angelsakserne kom tilbake etter at danene mistet makten i området. De bygget i 1025 St. Benets kirke, som fortsatt står.

I 1068, to år etter normannernes erobring av England, bygde Vilhelm Erobreren et slott på Castle Hill; derav navnet. Den spesielle Rundekirken er fra denne perioden. Byens navn hadde nå blitt Grentabrige eller Cantebrigge, mens elven het Granta. Byen ble etterhvert hetende Cambridge, mens elven forble Granta lenge. Selv i dagen går den ofte under det navnet lokalt, selv om det formelt er endre til Cam for å passe med bynavnet. Universitetet bruker adjektivet cantabrigiensis, men dette er en latinisering av det moderne navnet og ikke et egentlig latinsk navn.

Et av de første utdanningssentrene i byen var Pythagorasskolen, grunnlagt i 1200. Bygningen står fortsatt ved St. John's College.

I 1209 flyktet en del studenter fra voldshandlinger i Oxford, og grunnla et universitet. Peterhouse College, det første, ble grunnlagt i 1284. King's College-kapellet ble påbegynt i 1446 av Henrik IV, og fullført under Henrik VIII i 1515.

Cambridge University Press fikk sin trykkelisens i 1534. I 1610 ble den første drikkevannsledningen lagt inn i byen; deler av den er bevart. Jernbanen kom i 1845, og tradisjonene forteller at det var universitetsledelsen som sørget for at den ble lagt godt utenfor sentrum, slik at ikke studentene skulle bli fristet til å reise til London.

Selv om universitetsbyer normalt får status som city, og ikke bare town (se bystatus), fikk ikke Cambridge denne statusen før i 1951. Årsaken er at den ikke er en katedralby, noe som tradisjonelt er et krav for status som city.