Gloucester
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
- Gloucester har flere betydninger.
Gloucester | |
Vist i Gloucestershire | |
Basisdata | |
Status: | Distrikt og by (city) |
Areal: | 40,54 km² |
Befolkning: | 110 207 (2003) |
Befolkningstetthet: | 2718/km² |
ONS-kode: | 23UE |
Adm. senter: | Gloucester |
Adm. grevskap: | Gloucestershire |
Seremonielt grevskap: | Gloucestershire |
Region: | Sørvest-England |
www.glos-city.gov.uk |
Gloucester er en by og et administrativt distrikt i Gloucestershire, England. Den er administrasjonsby for grevskapet.
Byen ligger nær grensen til Wales, på østbredden av Severn. Den har Cotswolds mot øst, Forest of Dean mot vest og Malvern Hills mot nordvest.
Gloucester er en havneby, som via Gloucester- og Sharpnesskanalen er forbundet med Severnfjorden. Kanalen tillot større skip å seile inn til byen, men i nyere tid har havnen allikevel mistet mye av sin betydning. Verftene, lagrene og dokkene forfalt i lang tid, men i 1980-årene, da de ble restaurert og lagt ut som et åpent område for innbyggerne. National Waterways Museum er innreddet i noen av lagrene, mens andre er gjort om til luksusleiligheter, butikker og serveringssteder.
Gloucesterkatedralen startet som et kloster viet til Apostelen Peter, som ble grunnlagt i 681. Kong Edvard II er gravlagt der. For mange er katedralen kanskje mest kjent for at flere scener i filmene om Harry Potter er spilt inn der. Rett ved katedralen er St Mary's Square, hvor biskop Hooper ble henrettet under Maria I.
[rediger] Historie
I romersk tid het stedet Glevum. Den romerske bosetningen ble grunnlagt under Nerva. Tradisjonen forteller at det lå en eldre britisk bosetning der, men det er uklart om dette er riktig. Deler av de romerske murene er bevart, og det er gjort en rekke funn av romerske gjenstander og mynter.
Etter slutten på den romerske perioden styrte Vortigerns bestefar byen i en periode, ifølge Historia Britonum. Etter slaget ved Deorham i 577 tok Wessex kontroll over byen.
I 681 ble klosteret grunnlagt av Aethelred av Mercia, som abdiserte og levde som munk der. Frem til normannernes erobring ble området styrt av en portreeve, med et slott som ofte ble besøkt av kongen. Det ble slått mynt i Gloucester. Jarlen Godwin av Wessex (død 1053) er den første kjente herre over området.
Kong Henrik II gav byen dens første charter i 1155. Borgerne fikk noen av de samme privilegier som borgerne i London og Winchester. Et senere charter fra samme konge gav rett til fri ferdsel på Severn. Richard I bekreftet det første charteret i 1194, og Johan uten land utvidet privilegiene i 1200, blant annet ved å frita byen for tollved handel innenfor riket.
I 1483, under Richard III ble byen et korporativt grevskap. Dette ble bekreftet i 1489 og 1510, og rettighetene ble utvidet under både Elisabeth I og Jakob I.
Under den engelske borgerkrigen var beleiringen av Gloucester i 1643 en viktig trefning. Parliamentarianerne, som var beleiret i byen, seiret.
Gloucester var inntil konstruksjonen av Severn Bridge i 1966 det nederste krysningspunktet på elven. Broen som Thomas Telford bygde i 1829 ved Over står fortsatt, men den er for svak og smal for moderne trafikk, som siden 1974 har gått over en ny bro ved siden av.
Bath and North East Somerset | Bournemouth | Bristol | Caradon | Carrick | Cheltenham | Christchurch | Cotswold | East Devon | East Dorset | Exeter | Forest of Dean | Gloucester | Kennet | Kerrier | Mendip | Mid Devon | North Cornwall | North Devon | North Dorset | North Somerset | North Wiltshire | Penwith | Plymouth | Poole | Purbeck | Restormel | Salisbury | Scillyøyene | Sedgemoor | South Gloucestershire | South Hams | South Somerset | Stroud | Swindon | Taunton Deane | Teignbridge | Tewkesbury | Torbay | Torridge | West Devon | West Dorset | West Somerset | West Wiltshire | Weymouth and Portland
Administrative grevskap med flere distrikter: Cornwall - Devon - Dorset - Gloucestershire - Somerset - Wiltshire