Nygotikk
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Nygotikk er en retning innen arkitekturen og en fase innen historismen. Retningen hadde formforbilder fra gotikk og kan sies å være en form for romantikk i arkitektur. En ønsket at bygningens utforming skulle fortelle noe om den virksomheten som foregikk i den og definerte gotikken som spesielt egnet til kirkebygg fordi den kunne oppfattes som kristen. Derfor ble nygotikken brukt mye til kirker.
Nygotiske kirker ble bygd i England fra ca. 1825 av, og i Europa holdt stilen seg til etter 1900. I USA og Canada bygde man imidlertid nygotiske kirker frem til 1930-årene. Stilen har også satt sine spor på de tidligere skyskraperne i New York og Chicago.
Viktige navn er Augustus Welby Pugin, John Ruskin og Eugène-Emmanuel Villet-le-Duc som spesielt er husket for restaureringen av Notre-Dame i Paris. Viktige nygotiske bygg internasjonalt er St. Patrick Cathedral og Cathedral of Saint John the Divine i New York, Notre Dame de Montréal og katedralen i Liverpool.
Eksempler på verdslige bygninger er Parlamentet med Big Ben og Tower Bridge i London, parlmentsbygningene i Ottawa og et utall colleger og universiteter i USA.
[rediger] Nygotikk i Norge
I Norge ble det reist mange bygninger i nygotikk i perioden 1850–1900. Eksempler på viktige nygotiske kirker i Norge er flere kirker i Oslo, slik som Grønland kirke, Kampen kirke, Trefoldighetskirken med flere. Domkirkene i Tønsberg, Fredrikstad og Hamar er andre eksempler, sammen med Johanneskirken i Bergen og Bragernes kirke i Drammen. Domkirken i Tromsø og Vågan kirke i Kabelvåg viser en nasjonal tilpasning ved bruk av tre som materiale.
Lystslottet Oscarshall er et eksempel på verdslig nygotikk.
[rediger] Eksterne lenker
- Nygotiken: stilen som ble «stjålet»
- Thomas Rickmans essay om gotisk arkitektur
- Om Augustus Welby Pugin
[rediger] Litteratur
- Clark, Kenneth: The Gothic revival, Trowbridge, Wiltshire 1962 ISBN 07195-0233-0
