Francisco Goya
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Francisco José de Goya y Lucientes (født 30. mars 1746, død 16. april 1828), av mange kalt «den moderne kunstens far», var en spansk maler og grafiker. Han var mesteparten av livet tilknyttet hoffet i Madrid, og arbeidet for kongene Karl IV og Ferdinand VII.
Goya var en fremragende portrettmaler i tradisjonen fra Velázquez og Rembrandt, og han hadde stor påvirkning på senere kunstnere som Édouard Manet. Goyas arbeider er preget av en personlig stil og en sterk sosial samvittighet. Han produserte historiske og samfunnsdokumentariske komposisjoner, og karikaturer av hverdagsliv og eventyrscener. Blant hans sterkeste og mest kjente arbeider er en serie bilder som fremstiller krigens grusomhet og lidelser.
Goya ble gradvis døv fra 1792. Mot slutten av livet levde han en innesluttet tilværelse, og produserte skremmende og gåtefulle bilder av galskap og tilværelsens skyggesider. Hans malerier fra denne perioden kalles Pinturas negras og sies å foregripe den senere ekspresjonistiske kunsten.
Goya tilbragte de siste årene av sitt liv i selvpålagt politisk eksil i Bordeaux i Frankrike.
[rediger] Berømte malerier
 Goyas gruppeportrett av den spanske kongefamilien fra 1801 brøt med tidligere idealiserende tradisjoner. |
[rediger] Eksterne lenker
Denne biografien er dessverre veldig kort. Om du vet mer om temaet kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
Denne kunstrelaterte artikkelen er dessverre veldig kort. Om du vet mer om temaet kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
