Rembrandt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Rembrandt Harmenszoon van Rijn (født i Leiden 15. juli 1606, død 4. oktober 1669) var en nederlandsk maler. Han blir betraktet som en av barokkens mest sentrale skikkelser, og den viktigste nederlandske maleren i det 17. århundre. Ved siden av at han er kjent for sine mange malerier, var han også en svært dyktig tegner og grafiker. Rembrandt levde og virket i en periode som historikere kaller den hollandske gullalder (ned.: de Gouden Eeuw), generelt falt denne perioden i det 17. århundre. I denne perioden nådde Nederlands kultur, vitenskap, handel, militære styrke og politiske innflytelse et høydepunkt.

Innhold 1 Kunstneren 2 Liv 3 Kunstnerisk virke 4 Verk (i utvalg) 5 Eksterne lenker

[rediger] Kunstneren

Totalt lagde Rembrandt omkring seks hundre malerier, tre hundre etsninger og to tusen tegninger. En viktig del av hans produksjon var selvportrettene. Han laget nesten hundre selvportretter, hovedsakelig malerier, men også omkring tyve etsninger. Takket være disse arbeidene kan man få et ganske godt bilde av mannen Rembrandt. Ikke bare vet vi hvordan han så ut gjennom årene, men takket være kontinuiteten i arbeidet hans med selvportrettene ser vi også spor av hans følelsesliv, da ulykke og sorg etterlot seg spor i ansiktet hans i form av rynker og dype, alvorlige ansiktstrekk.

Rembrandts verker kjennetegnes blant annet av hvordan han behersket og brukte kontrastene mellom lys og mørke, chiaroscuro, og hvordan han stilte opp scenene han malte. Et portrett gjorde hans til en dramatisk scene der en samtids-kunstner kunne ha malt det formalistisk og oppstilt (se gruppeportrettene til høyre, et malt av Frans Hals, det andre av Rembrandt). Videre malte han menneskene på en måte som viser at han bryr seg om dem, enten de er rike eller fattige, unge eller gamle.

Det antas at Rembrandts familiemedlemmer ofte ble brukt som modeller for bibelske og historiske skikkelser, både hans mor, Saskia van Uylenburgh (hans første kone), sønnen Titus og Hendrickje Stoffels, elskerinnen som han senere giftet seg med.

[rediger] Liv

Rembrandt ble født den 15. juli 1606 i Leiden. Hans familie gjorde det godt; faren Harmen Gerritszoon van Rijn var møller, og hans mor var datteren til en baker. Rembrandts foreldre hadde ti barn. I en alder av fjorten ble han innskrevet som student på Universitetet i Leiden, men forlot studiet etter et halvt år for å bli maler. Først ble han lærling hos historiemaleren Jacob van Swanenburgh i Leiden. I 1624 studerte han malerkunst hos Pieter Lastman i Amsterdam. Etter bare et halvt års tid vendte han tilbake til Leiden og åpnet et arbeidsverksted, som han delte med vennen og kollegen Jan Lievens. I 1627 begynte Rembrandt å ta imot elever, og blant dem var Gerard Dou.

I 1631 hadde Rembrandt et godt rykte, og han mottok mange oppdrag fra Amsterdam som gjaldt portretter. Derfor flyttet han til byen, og inn i huset til kunstforhandleren Hendrick van Uylenburgh. Dette førte til at Rembrandt giftet seg med Hendricks niese Saskia van Uylenburgh i 1634. Dette var et kjærlighetsekteskap. Selv om Saskia kom fra en god familie, var hun et foreldreløst barn, og sannsynligvis ikke veldig velstående. Hun bodde med sin søster Frisia, og hadde ikke mange store forbindelser i Amsterdam.

I 1639 flyttet Rembrandt og Saskia til et godt møblert hus i Jodenbreestraat i det jødiske strøket, som senere har blitt til et museum. Selv om paret var velstående, delte de mange sorger. I perioden 1635-1641 fødte Saskia fire barn. Tre av deres barn døde i kort tid etter fødselen. Bare deres fjerde barn, Titus, som ble født i 1641, overlevde helt til voksen alder. Saskia døde i 1642, sannsynligvis av tuberkulose, kort etter Titus' fødsel.

Etter hennes død, innledet han et forhold med Titus' sykepleier, en enke som het Geertje Dircx. Forholdet endte med rettssak. Geertje mente at Rembrandt hadde brutt hans løfte om å gifte seg med henne, og krevde ekteskap. Saken endte i at Rembrandt var nødt til å betale henne mange penger. Etter samtaler med hennes familie, ble de enige om å sperre henne inne i et «spinhuis» (en forbedringsanstalt) i Gouda.

Senere, i 1640-årene, var hun forbigått som Rembrandts elskerinne av den mye yngre Hendrickje Stoffels, som i første instans var Rembrandts hushjelp. I 1654 fødte de datteren Cornelia, noe som førte til at Hendrickje fikk en offisiell bebreidelse fra reformistkirken, som beskyldte henne for å «leve i synd». Rembrandt følte seg ikke presset til å tilkalle henne for kirkerådet, fordi han ikke var medlem av reformistkirken.

Rembrandt levde hinsides tilværelsen som maler, og kjøpte mange bilder, spesielt trykk, samt mer sjeldne arbeider, som sannsynligvis forårsaket hans konkurs i 1656. Han var nødt til å selge huset sitt og flytte til en mer beskjeden bolig på Rozengracht. Her startet Hendrickje og Titus en kunstbutikk for å få endene til å møtes. Imidlertidig svant ikke Rembrandts inntekter dette året, da han mottok det viktige oppdraget å male et stort historiemaleri for den nylig opprettede byhallen.

Rembrandt levde lenger enn både Hendrickje, som døde i 1663, og Titus. Mot slutten av hans liv, levde bare datteren Cornelia. Hans elskede sønns bedrøvelige død i 1668, gikk i stor grad inn på Rembrandt, og svekket hans helse. Like etter Rembrandts død den 4. oktober 1669 i Amsterdam, ble han begravet ved en umarkert grav i Westerkerk. Bare datteren Cornelia overlevde Rembrandt.

[rediger] Kunstnerisk virke

Rembrandt malte portretter, landskaper, historiske og bibelske motiver, dramatiske komposisjoner i en varm og harmonisk fargeskala med sterke lyskontraster, en teknikk som på fagspråket kalles for clair-obscur. Av kjente tidlige verker er Abrahams offer (1635) og portretter av hans første hustru Saskia. Etter Saskias død i 1642 fikk hans bilder en mer religiøs inderlighet, ofte med en mild Kristus som hovedfigur, eksempelvis Kristus i Emmaus (1648).

Rembrandt skaffet seg heder gjennom gruppeportrettet Doktor Tulps anatomiforelesning (1632). Han var den første til å fastslå at lyset og fargen kan bety like mye som selve motivet, og kunne strekke ut sine motivvalg til å gjelde hele skalaen av det menneskelige livsløp - han malte alderdommen uten sentimentalitet eller avsmak.

I 1642 utførte han sitt mest berømte verk, Nattevakten (egentlig Kaptein Banning Cocqs kompani, eller Skyttergildet). Man trodde lenge at det handlet om en nattlig scene på grunn av patinaen. Først i 1947 fikk maleriet en skikkelig rengjøring. Maleriet er enestående i sin lysende fargebehandling og ekstreme kjellerlys. Rembrandt fremstiller øyeblikket da kompaniet får marsjordre.

Senere verker, bl.a. Claudius Civilis (1661) og Jødebruden (ca. 1665), preges av en inntrengende psykologisk innlevelse. Dette sees også i den lange rekken av selvportretter. Han hadde et stort verksted og mange elever, og fikk stor innflytelse på sin samtid så vel som de senere generasjoner.

[rediger] Verk (i utvalg)

• Selvportrett (1629)
• Doktor Tulps anatomiforelesning (1632)
• Korsnedtagelsen (1634)
• Danaë (1636)
• Nattevakten (egentlig Kaptein Banning Cocqs kompani eller Skyttergildet) (1642)
• Nattverd i Emmaus (1648)
• Mann med gullhjelm (1650)
• Slaktet okse (1655)
• Batavernas trohetsed (1661)
• Claudius Civilis' edsavleggelse (1661)
• De Staalmeesters (1662)
• Jødebruden (1665)
• Den fortapte sønns hjemkomst (1668)

[rediger] Eksterne lenker