Volapyk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Wikipedia på volapük

Volapyk (volapük) er et kunstig språk laget i 1879 av Johann Martin Schleyer, en katolsk prest i Baden i Tyskland.

Innhold

1 Schleyers språklige visjon
2 Volapyks internasjonale gjennombrudd
3 Volapyk-bevegelsens høydepunkt
4 Datuvalister mot kademister
5 Splittelse og sammenbrudd
6 Volapyk etter 1920
7 Historisk vurdering av volapyk
8 Språkeksempel
9 Se også
10 Eksterne lenker

[rediger] Schleyers språklige visjon

Schleyer ville lage et språk for internasjonal kommunikasjon som var lett å lære for mennesker i alle kulturer. Derfor forenklet han grammatikken og gjorde den helt regelrett og uten unntak. Alle bokstaver uttales alltid likt, og alle ord har samme trykk, på siste stavelse («volapyk» uttales «volapyk»).

Ordforrådet kommer hovedsakelig fra engelsk, men også fra fransk og tysk. Ordene er kraftig omformet for å svare til språkets grammatikalske regler. F.eks. må ingen substantiver i entall ende på «-s» fordi dette er flertallsending. Bokstaven r ble nesten helt unngått, fordi Schleyer mente den ville skape vansker for kinesere. Enkeltord er gjort korte fordi de skal være billige å telegrafere, noe Schleyer mente var viktig for et internasjonalt språk.

Eksempler:

Engelsk «animal» blir volapyk «nim».
Engelsk «rose» blir «lol».

Språkets navn er satt sammen av «vol», fra engelsk «verden», og «pük», fra engelsk «speech», med en genitivsending «-a» imellom: «vol-a-pük». Direkte oversatt blir det altså «world-s-speech» eller «verden-s-språk».

Volapyks enkelhet og regelmessighet gjør at grunnreglene er lette å lære. Tross at det seinere fikk ry for å være vanskelig, viser erfaring at det er mulig å lære volapyk mye fortere enn et nytt naturlig fremmedspråk.

Men for brukere av språk som henter mange røtter fra latin, er ordene ikke lette å kjenne igjen, ulikt i språk som Esperanto og Interlingua. Og sjøl for folk som snakker engelsk er de aller fleste ord med engelske røtter i volapyk ugjenkjennelige.

Dette utvikla seg til å bli en hovedkritikk av språket.

[rediger] Volapyks internasjonale gjennombrudd

Schleyers innflytelse i katolske miljøer, bl.a som salmedikter, førte til volapyks første utbredelse i tysk-språklige områder.

Men sitt virkelige internasjonale gjennombrudd fikk språket da det kom på moten i Paris midt på 1880-tallet. Derfra spredde det seg raskt til de fleste land i Europa, og til Amerika og Asia.

I ledelsen for arbeidet i Frankrike sto Auguste Kerckhoffs, som var en anerkjent vitenskapsmann og hadde innflytelse blant medlemmer av Det Franske Akademi, i pressa osv. Dermed fikk volapyk innpass i kretser som var nokså forskjellige fra Scheyers første tilhengere.

Kerckhoffs var en effektiv propagandist og organisator og dyktig pedagog. Han skreiv en god lærebok som ble oversatt til mange språk (bl. a. svensk) og var helt overlegen Schleyers lærebok. Kerckhoffs er den enkeltpersonen som hadde størst betydning for volapyk-bevegelsens veldige vekst på andre halvdel av 1880-tallet.

[rediger] Volapyk-bevegelsens høydepunkt

Det ble gjennomført verdenskongresser i 1884 i Friedrichshafen, 1887 i München og 1889 i Paris. Mange hundre bøker kom ut på volapyk. I 1889 fantes det 316 lærebøker på 25 språk, 283 volapyk-klubber og omtrent 25 tidsskrifter.

I følge volapyk-propagandaen hadde bevegelsen på sitt største over 100 000 medlemmer. Det er i hvert fall sikkert at mange tusen lærte å snakke og korrespondere på volapyk, og det var over 1000 volapyk-lærere med eksamen.

I Norge fantes volapyk-klubber ihvertfall i Christiania, Bergen og Trondheim, og et felles dansk-norsk tidsskrift hadde volapyk-nyheter fra Norge. Fra det vet vi f.eks. at Bjørnstjerne Bjørnson deltok på en middag arrangert av volapykister i København.

[rediger] Datuvalister mot kademister

Men mot slutten av 1880-tallet, da bevegelsen var sterkest, vokste det fram store motsetninger, særlig mellom den tyske delen rundt Schleyer og en fløy rundt Kerckhoffs.

Striden gjalt både språklige og organisatoriske spørsmål.

Mange volapykister så på språket som unødvendig kunstig og for ulikt vanlige europeiske språk. Retninga som fulgte Kerckhoffs mente Schleyer gjorde volapyk for vanskelig og for påvirket av tysk. Blant endringene de foreslo var gloser som liknet mer på vanlige latinske lånord.

Kerckhoffs lærebok forenklet Schleyers volapyk uten å forandre de fleste reglene i språket. Kerckhoffs ignorerte regler som han mente var unødvendige, han gikk mot de tyske volapykistenes tendens til å lage svært lange ord satt sammen av mange røtter (som i tysk) og gikk inn for ikke mer enn to røtter i samme ord (mer likt fransk), osv.

Schleyer organiserte volapyk-bevegelsen etter mønster av den katolske kirka, med seg sjøl i rollen som språkets intellektuelle eier og opfinner (datuval - stor oppfinner) og autoritære leder (cifal - stor sjef). Han hadde flere ganger endret språket på egen hånd.

Kerckhoffs tilhengere ville at det demokratisk valgte Internasjonale volapyk-akademiet Kadem Valemik Volapüka, som var nedsatt på verdenskongressen i 1887, skulle bestemme språkutviklinga.

I Paris i 1899 ble Kerckhoffs valgt til leder av Akademiet. Akademi-tilhengerne krevde språkreformer, og en åpen kamp mellom Schleyers og Kerckhoffs fløyer (Datuvalister og Kademister) brøyt ut.

[rediger] Splittelse og sammenbrudd

Striden førte til en stor internasjonal splittelse mellom tilhengere av Schleyer og Kadem Valemik Volapuka, fulgt av allment sammenbrudd i begge retninger. Like lynraskt som volapyk hadde vokst på 1880-tallet forsvant det nå. I år 1900 var bare noen få hundre organiserte volapykister igjen.

Noen oppslagsverk framstiller volapyks sammenbrudd som en følge av konkurransen fra det framvoksende språket esperanto, men dette er ikke korrekt. Esperanto fikk sitt første store gjennombrudd ved verdensutstillingen i Paris i 1900. På denne tida hadde volapyk forlengst mista all betydning.

Ei lita gruppe trofase Datuvalister, blant dem en Cifal utnevnt av Schleyer selv, fortsatte bevegelsen etter at grunnleggeren døde.

[rediger] Volapyk etter 1920

På 1920-tallet gjennomførte de en språkrevisjon ledet av nederlenderen Arie de Jong. Hans reformerte volapyk skiller seg i ordforråd og noen grammatikalske regler fra Schleyers. De Jong tok i bruk bokstaven r i mange ord, og erstatta en del av Schleyers mest ugjenkjennelige korte gloser med lengre ord som er forståelige for brukere av europeiske språk.

Volapyk-bevegelsen som bruker de Jongs normal overlever den dag i dag, ledet av en Chifal som er den 6. i direkte rekke etter Schleyer, engelskmannen Brian Bishop.

Det finnes anslagsvis noen titalls brukere av de Jungs volapyk i verden. Andre har lært tidligere former for volapyk ut fra gamle lærebøker.

På Internett har volapykister lagt ut gamle og nye lærebøker og ordbøker på flere språk, de har ei diskusjonsliste, og de har begynt arbeidet med en Wikipedia.

[rediger] Historisk vurdering av volapyk

Historisk sett er volapyk det kunstige språk som har hatt nest størst suksess. Bare esperanto har blitt lært av flere og skapt en større organisasjon.

Volapyk beviste for første gang at det faktisk var mulig for mennesker raskt å lære seg å bruke et enkelt, kunstig språk til å snakke og korrespondere like godt som på et naturlig fremmedspråk.

Volapyk var det første historiske eksemplet på et stort internasjonalt språksamfunn med organisasjon, litteratur og presse bygd på et kunstig språk.

Disse erfaringene kom til å påvirke utviklinga av volapyks mer suksessfulle etterfølger, esperanto.

[rediger] Språkeksempel

Bønnen Fader vår på Volapük fra andre halvdel av 1880-tallet:

O Fat obas, kel binol in süls,
paisaludomöz nem ola!
Kömomöd monargän ola!
Jenomöz vil olik,
äs in sül, i su tal.
Bodi obsik vädeliki givolös obes adelo.
E pardolös obes debis obsik,
äs id obs aipardobs debeles obas.
E no obis nindukolös in tentadi,
sod aidalivolös obis de bad.
Jenosöd!