Paris

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Paris
Region	Île-de-France
Departement	Paris
Areal	105 40 km²
Befolkning (2004)	2 142 800
Befolkningstetthet	20 330/km²

Paris er Frankrikes hovedstad fra 1200-tallet. I perioden 1850–1870 omformet byplanleggeren Haussmann Paris til en monumental metropol med brede avenyer og åpne plasser. Det bor nesten 2,2 millioner i kjernen (intra muros) på 105 km². I storbyområdet, som er det fjerde største i Europa, bor det ca. 11,2 millioner mennesker.

Paris er Paris fordi hver ny hersker og president ser det som en nødvendighet å reise monumenter over seg selv i byen. La Defense og det nye nasjonalbiblioteket er blant François Mitterrands moderne bidrag.

Paris' skytshelgen er St. Geneviève, som symboliserer kampen mot Attila i det 5. århundre.

Demografisk utvikling av Paris mellom 1801 og 1926
1801	1851	1881	1926
547 800	1 053 000	2 240 000	2 871 000

[rediger] Administrasjon

Arrondissementer i Paris

18.			19.		20.
17.	9.	10.		11.
	8.	2.	3.	12.
		1.	4.
16.
	7.	6.	5.	13.
	15.	14.

Fra 1968 er Paris både et departement og en kommune. Tidligere (fra 1790) var Paris hovedstad i departementet Seine. Paris kommune dekker kun sentrumsområdene av byen, og det finnes ingen administrativ overbygning for hovedstadsregionen; den består av en rekke selvstendige kommuner.

Departementet Ville de Paris består kun av kommunen Paris. Kommunen er delt i 20 arondissementer. Inndelinga i arondissementer stammer fra den siste byutvidelsen i 1860, og erstatta den gamle inndelinga i 12 arondissementer fra 1795.

Mellom 26. mars og 22. mai 1871 hadde byen et ekstraordinært styre - Pariskommunen - som bestod av en forsamling valgt ved alminnelig stemmerett. Pariskommunen ble styrta med vold av sentralmakten, og for å forhindre gjentakelser ble Paris satt under direkte styre av staten.

Ved en ny lov av 1975 ble det i 1977 holdt valg til et nytt byråd («Conseil de Paris») med 109 medlemmer, som så valgte en borgermester («maire»). Politimesteren fortsatte å være sentralt utnevnt, og byrådet hadde en rådgivende funksjon.

Etter en ny lovendring ble det i 1983 holdt valg til et utvida byråd på 163 medlemmer med utvida myndighetsområde. Bl.a. ble budsjettsaker overlatt byrådet. Kommunevalg foregår i arondissementene, og det velges til sammen 517 «conseillers d'arrondissement». Hvert arondissement har sitt bydelsråd som velger sin borgermester.

Byrådet fungerer samtidig som kommunestyre og som fylkesstyre for departementet.

[rediger] Geografi

Det sentrale landskapeselementet er elva Seinen, som renner inn fra sørøst, løper i en vid bue gjennom byen og forlater den i sørvest. Dagens administrative grense beskriver stort sett en sirkel på 32 km med sentrum i øyene Île de la Cité og Île Saint-Louis. Størstedelen av byen ligger nord for elva (rive droite); en mindre del på sørsida (rive gauche).

Byen fikk sin nåværende grense ved en byutvidelse i 1860, da det også ble bygd befestninger ved yttergrensene. Området omtales ofte som Paris intra muros, og sammenfaller med den store ringvegen Boulevard périphérique. Tidlig på 1900-tallet ble byen utvida med de store parkene Boulogneskogen på 9km² i vest og Bois de Vincennes på 10km² i øst. I seinere år er området La Defense i vest administrativt underlagt byen.

På hver side av elva danner landskapet en rekke lave koller, som Montmartre og Buttes-Chaumont på høyre bredd og Butte aux Cailles og Montagne Sainte-Geneviève på venstre.

Noen mindre elver og kanaler løper gjennom byen, som:

Bièvre fra sør, som i dag er fullstendig overbygd, og
Canal Saint-Martin, som tar av fra Seinen ved Arsenal i nærheten av Bastille-plassen og går i nordøstlig retning til Bassin de la Villette og deretter inn i Canal de l'Ourcq.

[rediger] Historie

Paris blir omtalt allerede i romertiden da Lutetia Parisiorum var hovedsete for en keltisk stamme kalt pariserene. Vare var allerede den gang basert på handel. Den lå på Île de la Cité og broene førte til Seine. Da romerene senere tok byen gjorde de Lutetia til provinshovedstad. Romerene dro fra byen på slutten av 200-tallet e.Kr. da de ble jaget av germanere på plyndringstokt.

På 800-tallet herjet vikingene med plyndring, voldtekt og brann. Da vikingene hadde rast fra seg startet en ny oppgangstid for byen. Munker, håndverkere og kjøpmenn slo seg ned i byen, som vokste frem til å bli Seine-områdets viktigste havn. Fra 1100-tallet hadde kongen sin faste residens på vestsiden av Île de la Cité, og sørsiden av elven utviklet seg til lærdomssentrum med kloster, kirker og universitet.

I 1789 brøt revolusjonen ut. Under mottoet Liberté, égalité, fraternité (Frihet, Likhet og Brorskap) ble Bastillen stormet. Det ble da etablert et konstituasjonelt monarki som raskt ble avløst av den første republikk. På 1800-tallet kom Napoleon og ble keiser. På 1800-tallet opplevde Paris en sterk vekst i folketall, industrialiseringen skjøt fart, og kommunikasjonene ble bygd ut. På samme tid vokste Paris frem som et kulturelt sentrum for kunstnere, diktere og filosofer.

I store deler av andre verdenskrig, var Paris og deler av Nord-Frankrike okkupert av Tyskland. I årene 1940-1944 så framtiden mørk ut for Paris og flere og flere støttet nazistene. I 1944 kom hjelpen som flere hadde ventet på i fire år. USA og England ilandsatte store mengder soldater i Normandie og presset tyskerne ut av Paris og Frankrike. Denne er blitt ansett som tidenes største allierte militære operasjon (D-dagen).

[rediger] Attraksjoner

[rediger] Transport

Paris har to hovedflyplasser - Roissy-Charles De Gaulle og Orly. Beauvais 65 km nord for byen betjener også Paris.

Jernbanestasjoner er Gare du Nord, Gare de l'Est, Gare St-Lazare, Gare de Lyon, Gare Montparnasse, Gare d'Austerlitz og Gare de Paris-Bercy. Et stort nett av undergrunnslinjer (Le Métro) og forstadsbaner (RER) tar seg av den interne transporten.