Ultrafiolett stråling
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ultrafiolett stråling (forkortes UV-stråling) er elektromagnetisk stråling med kortere bølgelengde enn synlig lys (bølgelengder mellom 100 - 400 nm).
UV-stråling deles inn i UV-A, UV-B og UV-C.
På mennesker og dyr kan UV-stråling forårsake skader på hud, øyne og arvestoff. Store nok skader på arvestoffet kan for eksempel føre til kreft. På planter kan den føre til vekstreduksjon. Ozonlaget i atmosfæren absorberer UV-stråling og beskytter oss derfor i stor grad mot de farlige strålene.
UV-B-strålene (280-320 nm) slipper delvis gjennom ozonlaget og absorberes i det ytterste laget i huden. Denne strålingen danner brunfarge i huden og opptak av vitamin D. Om man absorberer mye UVB-stråling i huden, kan man bli solbrent i verste fall kan det føre til hudkreft. UV-A-strålene (320-400 nm) slipper uhindret gjennom ozonlaget. De trenger dypere ned i huden og bidrar til å lage melanin (fargestoff), som beskytter huden. Disse strålene kan også føre til hudkreft og tidlig aldring av huden. UV-C-strålene (100-290 nm) er farligst, men disse absorberes av ozon og oksygen og når derfor ikke ned til jordoverflaten.
UV-stråling dreper bakterier og virus og brukes derfor til luft- og vannrensing, samt sterilisering av instrumenter.
[rediger] Kilder til UV-stråling
- Solen
- Laser
- Halogenlamper
- Kvikksølvlamper
