Sauda

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Sauda (kart) er en kommune og en by i Rogaland. Den grenser i vest mot Etne, i nord-øst mot Odda og i sør mot Suldal. I Nord løper fylkesgrensen mot Hordaland, og Sauda er Rogalands nordligste kommune. Navnet Sauda stammer av ordet «Syde» som betyr «koke» eller «fosse», og tidligere navn på kommunen har vært Saua, Søvde og Saude. Sauda er et typisk industristed, og har lange tradisjoner innen tungmetallindustrien. Kommunen er mest kjent for Sauda Smelteverk, den godt bevarte industriarbeiderbyen Åbøbyen, filmen og boken Sauda Streik, TV-serien Vestavind og for å ha fostret opp musikeren Bjørn Eidsvåg. I 1998 fikk Sauda bystatus, men folketallsutviklingen har gått i negativ kurve siden midten av 1960-tallet.

I 2006 kåret Jens A. Riisnæs på vegne av avisen Loggen verdens ti flotteste hamnebyer. Eneste norske by som ble tatt med, var Sauda, som dermed kan regnes som Norges flotteste hamneby i følge avisen Loggen. Minerydderklassen Sauda er oppkalt etter kommunen.

Innhold 1 Geografi og geologiske forhold 2 Samfunn 2.1 Befolkning 2.2 Infrastruktur 2.3 Tjenester 2.4 Religion 2.5 Politikk 2.6 Samferdsel 3 Næringsliv 4 Historie 4.1 Jordbruk og gruvedrift 4.2 Industrialiseringen 4.3 Byutvikling 4.4 Nedgangstidene 5 Kultur og idrett 5.1 Tusenårssted 5.2 Severdigheter 5.3 Vennskapsbyer 6 Kjente saudabuer 7 Viktig litteratur 8 Annen litteratur 9 Eksterne lenker

[rediger] Geografi og geologiske forhold

Kommunen ligger i det nordligste området i Rogaland, og har et typisk innlandsklima i motsetning til kystklimaet som er vanlig i resten fylket. Stupbratte fjellvegger ender i bunnen av fjordtarmen som ble dannet i slutten av den siste istiden, på det meste ned til 400 muh.

Kommunen består for det meste av øde fjellandskap og høye fjelltopper som går opp til 1 602 moh (Kyrkjenuten). Høyfjellet består av store vidder, med et mangfold av dyreliv som elg, reinsdyr, jerv og bjørn. Dette er populære jaktområder om sommeren.

Isen som skled nedover fra Saudafjellene koliderte med en møtende isbre fra Suldalsheiene som dannet Hylsfjorden. Det resulterte i at enden av Saudafjorden møter Sandsfjorden som består av trange og kurvede sund (kalt «Pølsesvingene» på folkemunne). De trange sundene gjør det vanskelig for lasteskip over 65 000 tonn å anløpe havnen i Sauda, og var hovedårsaken til at tyskerne planla å bygge en kanal mellom Saudafjorden og Vindafjorden over Ropeidhalvøya under Andre Verdenskrig. I fjordenden er landskapet flatt, og går i platåer oppover to daler. Platåene er også dannet av isbreer fra den siste istiden for ca. 10 000 år siden. Nordelva og Storelva renner ut i fjorden fra Nord-Øst og Nord-Vest, og har gjennom tusenvis av år dannet et delta som på tradisjonelt norsk kalles for «øyr». Dette har gitt navn til sentrumsområde, som kalles Øyra.

Berggrunnen er sammensatt av tre hovedgrupper bergarter. Tredelinga i grunnen kommer flere steder fram som en tredeling av landskapet. Nederst ligger grunnfjellbergartene som er gneis og granitt. Fram til for 600 - 700 millioner år siden ble disse bergartene slitt ned til en jevn landoverflate. For omlag 600 millioner år siden ble det flate landskapet oversvømmet av havet og det ble avsatt sedimentære bergarter som sandstein og leire og enkelte steder vulkanske bergarter. Sedimentene er nå delvis omvandlede leirskifere, fylitt. Over fylittformasjonen ligger gamle bergarter som for det meste er gneiser som ble kilt over leirskiferne i forbindelse med den kaledonske fjellkjedefoldingen for omlag 400 millioner år siden.

Kommunen er fattig på løsmasser. Under marin grense, det vil si omlag 200 moh., er det enkelte deltaavsetninger. På det største ligger Sauda sentrum. Dette deltaet strekker seg fra Lona og ned til fjorden - en strekning på omlag 4,5 km

Variasjon i berggrunnen gir også variasjon i vegetasjonen. Den klare tredelinga i berggrunnen finner en igjen i vegetasjonen - alt etter om den vokser i grunnfjell-, fylitt- eller skyvedekkesonen. Vegetasjonen veksler derfor mellom rike og fattige vegetasjonstyper. Dette er godt synlig flere steder i kommunen.

Høyfjellet i kommunen er karrig, med lite vegetasjon. Ellers er skogen dominerende, med mye furu langs fjord- og dalsidene, men også med en del bjørk. Det er flere lokaliteter av edelløvskog der denne har fått anledning til å utvikle seg.

[rediger] Samfunn

[rediger] Befolkning

Den overveiende delen av befolkningen bor i byen Sauda (4 290 innbyggere), som består av de to sammenvokste tettstedene Sauda og Saudasjøen. Sauda er delt opp i de fire bydelene Fløgstad, Åbøbyen, Austerheim og Birkeland, mens tettstedet Saudasjøen regnes som én bydel.

Utvikling i folketallet siden kommunen ble utskilt fra Suldal, og frem til idag:

• 1842 - 1 548
• 1960 - 6 110
• 2000 - 5 081
• 2005 - 4 819

På 1800-tallet steg befolkningen betraktelig, men sank mot slutten av samme århundre og frem mot 1915. Fødelsoverskuddet lå på gjennomsnitlig 80 personer i året, men fraflytning var et stort problem. Spesielt mange vandret til amerika, på det meste ca. 450 mennesker på ett eneste år. Mange av disse kom derimot tilbake senere, etter å ha tjent seg opp en god slant med penger. Mange ble værende der borte i en syvårsperiode, for å tjene penger slik at de kunne kjøpe seg gård hjemme i Sauda.

I dag er Sauda en av mange kommuner i Norge som sliter med en negativ folketallsutvikling. Siden 1980-tallet har infrastrukturen i kommunen blitt betydelig forbedret, og selve tettstedet har nær doblet i størrelse om man ser på antall gater og bygninger.

[rediger] Infrastruktur

Sentrum består av større murbygninger og trehus, mens tettestedet generelt sett består av trehus og lavblokker i boligområder samt fire industriområder og noe spredt småindustri. 90 % av kommunens befolkningen bor i tettsteder, og det ligger svært få hus utenfor byen. Halvveis til Røldal, ca 400 moh, ligger det en liten landsbygd kalt Hellandsbygd. Landsbygden ligger ved enden av et fjellvann, og her finner man en liten skole, et kapell og et kraftverk.

[rediger] Tjenester

Tettstedet Sauda har fem barneskoler, en ungdomsskole og to av de tre avdelingene som ligger under Sauda Videregående Skole. Sauda lensmannsdistrikt dekker kommunene Sauda og Suldal, med hovedkontor i Sauda sentrum. Det er én brannstasjon og ett sykehus på stedet, i tilleg til smelteverkets egen uttrykningsstasjon. Ryfylke tingrett holder til og fører rettssaker på Rådhuset.

Sauda fungerer som offentlig tjenestesenter for Indre Ryfylke, og har en betydelig utviklet helsetjeneste innenfor kirurgi og eldreomsorg. Stedet har blant annet et sykeshuslokale (tidligere Sauda Sykehus) som fungerer som en avdeling for Fylkessjukehuset i Haugesund. Krisesenter for kvinner, barnevern og omsorgsboliger for vanskeligstilte er noen av tjeneste kommunen kan tilby.

[rediger] Religion

Sauda prestegjeld ligger i Ryfylke prosti i Stavanger bispedømme. Prestegjeldet omfatter Sauda kirke, Saudasjøen kapell, Solbrekk kapell og Hellandsbygd kapell.

[rediger] Politikk

Sauda er, som andre typiske industristeder, preget av å være en AP-styrt kommune, et parti som ved hvert kommune- og stortingsvalg får over halvparten av innbyggernes stemmer. Andre partier som er stiller til valg i kommunen: SV, Venstre, SP, Høyre, FRP og KRF.

[rediger] Samferdsel

Det er to innfartsveier til stedet, henholdsvis via Riksvei 520 fra E134 i Vindafjord, og fjellovergangen fra E134 i Odda via Røldal. Sistnevnte er vinterstengt. Det er bussforbindelser til Haugesund, Leirvik, Odda, Bergen og Oslo via Ølen. Sjøveien går det en hurtigbåtrute mellom Stavanger og Sauda.

Mye av næringen i Sauda er avhengig av sjøtransport, og det er daglige anløp av container-båter og lasteskip i den indre havna og på industrikaien i Saudasjøen.

[rediger] Næringsliv

I Sauda finner man næringsvirksomhet hovedsakelig innenfor to områder: metallurgisk industri og kraftproduksjon.

Hovedsentral for Statkraft region sør som kontrollerer strømnettet i hele Norge sør for Trondheim, er lokalisert på Vangsnes utenfor Sauda sentrum. Kraftverket Sauda II bygges i disse dager om til Dalvatn Kraftverk, og to nye kraftverk er under bygging. Elkem Saudefaldene fikk tillatelse fra staten til å bygge ut vannkraftsanleggene i Sauda. Søknaden som lå inne til høring la til grunn en utbygging og oppgradering av eksisterende anlegg tilsvarende 800 GWh mer i årlig produskjon, men staten fattet vedtak om 490 GWh.

Franske Eramet driver smelteverk Sauda Smelteverk, som står for en stor del av verdens produksjon av legeringen FeMangan. Eramet Norway AS, som er smelteverkets navn idag, er fortsatt en viktig hjørnestensbedrift i Sauda. Det er den bedriften, foruten Sauda Kommunene, som har flest arbeidsplasser.

I Saudasjøen finner man en rekke små og store bedrifter fordelt på to industriområder. Si-Glass, som produserer vindusruter og skuddsikre glass, er den største. Fabrikken har vært hovedleverandør av glass til større prosjekter som lufthavnen på Gardermoen og BI og NITHs nye undervisningslokaler i Stavanger.

I og rundt tettstedet Sauda ligger det en rekke industriområder, hvor det største er Sauda Næringspark. Annen viktig næringsvirksomhet i Sauda er møbelproduksjon, treforedlingsindustri, mekanisk industri, tjenesteytende industri og kraftproduksjon.

[rediger] Historie

Det er gjort arkeologiske funn i Saudasjøen som viser at området har vært bosatt siden den siste istiden. Et kjent problem for lokalhistorikerne er å finne dokumentasjon på mye av det som hendte i Sauda før det store hamskiftet, og det skyldes industrialiseringens betydning for samfunnet som overskygger det gamle bondesamfunnet.

[rediger] Jordbruk og gruvedrift

Etter middelalderen begynte det å blomstre i Sauda. Langs hele fjorden ble det bygget sager som som var drevet av fossekraft, noe som var typisk for småsteder langs vestlandsfjorder. Storproduksjon av tømmer ble satt igang, og seilskip fra hele verden seilet inn fjorden for å hente varer. Våren 2005 ble en gammel og nedsunket kai oppdaget under vann like ved Sagfossen i Sønnahavn. Ved siden av kaien lå en stor haug med balaststein som skipene hadde kvittet seg med. Det ryktes også at vraket av et stort seilskip ligger i bukta ved siden av fossen, men der har ingen dykket enda.

Sauda ble skilt ut fra Suldal kommune i 1842, og fikk navnet Saude. Kommunen byttet senere navn til Sauda. På 1800-tallet startet et lite eventyr med gruvedrift i Allmannajuvet. Her ble det tatt ut store mengder sink mellom 1881 og 1899. På den smale gruveveien ble malmen fraktet ned til Sauda, hvor produktene ble skipet videre ut fjorden. Gruvedriften var starten på industrialiseringen som skulle forvandle den lille vestlandsbygden for alltid. I årevis har Sauda Kommune arbeidet for å bringe nytt liv i det historiske gruvemiljøet. Allmannajuvet er nå velplassert i prosjektet «Norges Nasjonale Turistveier», og en del av de gamle bygningen som sto der skal kanskje gjenreises.

Andre virksomheter som saudabuen drev med på denne tiden, var salg av isblokker som ble skåret ut av Rødstjødna på vinterstid og tidlig på våren. Utover 1900-tallet ble derimot prisene for dårlige, bare 5 kroner per tonn mot 10 kroner per tonn som var vanlig i 1880- og 1890-årene. På østlandet var prisen opp mot 7 kroner tonnet, men det skyldtes at isen der var tykkere og mer solid.

Den 3. desember 1900 ble det foretatt en omfattende folketelling i Norge. Denne tellingen viste at det bodde 1 580 mennesker i Sauda, og disse var fordelt på fire hovedtyper hushold. Den første var gårdsbrukshushold. Det vil si hushold der menneskene bodde og arbeidet på matrikulert jord på et gårdsbruk. I disse husholdningene fant man et ektepar med barn og gjerne noen tjenere. I Sauda var disse ekteparene som regel selveiende bønder. Den andre gruppen var folkehushold. Det var små hushold hvor det ofte bare bodde en eller to personer som tidligere hadde drevet med jordbruk. Disse hadde gitt fra seg gården på visse grunnlag, og overlevde på ytelser fra den nye gårdeieren.

Det kan kalles datidens form for pensjon. Den tredje gruppen var husmenn, en underklasse av samfunnet på den tiden. Dette var folk som fikk leie et lite stykke jord av en gårdbruker, og de levde av det stykket. Dette var fattige mennesker som måtte spe på med mye ekstraarbeid rundt om kring for å klare seg. Den fjerde og siste gruppen ble kalt andre husholdninger. Dette var en forholdsvis stor gruppe som utgjorde nær 13 % av innbyggerne, noe høyere enn landsgjennomsnittet. De bodde i vanlige hus og tjente penger ved å jobbe for andre. Slik var altså samfunnet i Sauda før industrien gjorde sitt inntog i 1915.

[rediger] Industrialiseringen

Tross både tømmer- og gruvedrift, startet ikke den virkelige industrialiseringen i Sauda før ut på 1900-tallet, da byggingen av Sauda Smelteverk tok til.

Det var amerikanerne som så muligheten for å investere stort i Norge grunnet de enorme kraftresursene landet kunne by på. Den gang måtte prosessindustrien ligge nærmed kraftverkene, fordi den kraften smelteovnene brukte ikke kunne fraktes over lang avstand.

Pengesterke og høyttstående menn fra Stavanger besøkte bønder over hele kommunen og kjøpte opp fallrettigheten deres. Lite ante bøndene selv om hva de egentlig sa fra seg, for ingen kunne se inn i fremtiden. De viktigste forhandlingene ble gjenomført i lensmann Tengesdals hus i Toppadalen. Dette huset, som var av stor historisk verdi for lokalsamfunnet, ble revet av kommunen i 2005(!).

I 1915 startet Union Carbide Corp. anleggsdrift på det store området kalt Klubben, like bortenfor Øyra. I 1923 startet prøvedriften, og skeptiske tilskuere fra Glanahaugen sådde sin tvil til hvor vidt dette ville lykkes eller ikke. To lasteskip, henholdsvis med 1000 tonn malm fra en norsk gruve, og kull fra England, leverte de første råstoffene som trengtes for å fyre opp ovn 2 og 3. Ovn 1 ble oppført ett år senere. I starten produserte de ferrosilisium, og hadde 80 ansatte. Det tok ikke lang tid før omnene ble bygget om til å produsere ferromangan, en legering som solgte bedre. Antall ansatte økte betraktelig på få år, og en større kraftutbygging tok til for å kunne forsyne smelteverket med energi.

[rediger] Byutvikling

Demninger ble murt opp, røyr ble lagt, tunneller og fjellhaller ble sprengt ut. Store industrihaller ble reist, og tettstedet utviklet seg i samme takt. I løpet av 1930-årene var Sauda blitt en by med alle tenkelige butikker og tjenester. Det krydde av manufakturforetninger, kolonialer, kafeer og hoteller. Eierne av smelteverket lot det dryppe på lokalsamfunnet i form av at de bygde veier, bydeler og samfunnshus som «Sauda Klubb» og «Folkets Hus».

En byplanlegger fra Stavanger ble leid inn for å stikke opp ruter for nye gater, kloakkrør og strømstolper. Optimismen var stor, og ut i fra tegningene kan man se at kommunen forventet at Sauda skulle utvikle seg til en mye større by enn den faktisk ble. Blant annet var det tegnet inn en bred promenadegate fra sentrum til Fløgstad, som forble en drøm på papiret. På Folkets Hus i Skulegata, ruver det store malerier på veggene av et Sauda med skyskrapere og storindustri som aldri så dagens lys. Men mange av gatene og bygningene ble oppført, og bygårder ble bygget inn i kvartalene. Den dag i dag jobber teknisk etat ved kommunen ut i fra disse planene, og de to siste tiårene har vi sett en enorm utvikling på sentrumsplanet. Optimismen råder fortsatt i kommunen, og utviklingen viser tegn til å snu både når det gjelder folketall og næringsvirksomhet. Storsatsning på turisme og fritidsanlegg har slått bedre an enn noen kunne forvente.

Under Andre Verdenskrig bygget tyske Nordag, i regi av Hermann Göring, et stort aluminiumsverk i Saudasjøen. Produksjonen kom ikke igang før i 1945, like før krigen var slutt. På grunn av tyskernes aktiviteter i Sauda, Årdal og andre steder i Norge, fryktet saudabuen engelske bombefly. Nordaganleggene var taktiske mål i krigføringskampen mot nazistene. Da krigen var over, ble produksjonen flyttet til nordaganlegget i Årdal. Industribygningene og jernbanesporet mellom Sauda og Saudasjøen ble senere revet av Sauda Kommune, fordi det ikke var økonomisk forsvarlig å ha det stående. I Årdal investerte staten i anlegget tyskerne hadde bygget, og der fortsatte industrieventyret. Sauda gikk glipp av denne muligheten.

[rediger] Nedgangstidene

Smelteverket i Sauda gikk derimot godt, og i 1960-årene var det over 1 300 ansatte der. Tettstedet nådde samtidig en befolkningstopp på ca. 6 700 innbyggere. Siden den tid har det gått nedover, og selv om smelteverket i 2005 hadde et rekordoverskudd, og dagens eiere har investert mye penger og skal investere ytterligere hundrevis av millioner kroner i løpet av de kommende årene, så er innbyggertallet og kommuneøkonomien på stupende front.

Det har vært 33 omner i drift på verket gjennom årene, men i dag er det bare omn 11 og 12 som er i drift. Omn 11 ble bygget om fra å produsere ferrosilisium til ferromangan i 2004. Samme år ble den eldste omnen som fortsatt var i drift, omn 1, utfaset. Spor og ruiner av gamle åpne omner er fortsatt å finne i det ene omnshuset, men ingenting på områet er vernet. Siden 2004 har Eramet Norway revet betydelige mengder av de gamle konstruksjonene som ikke er i bruk, eksempelvis kabelvognbanen som fraktet malm fra lossekaien til lagerstedene frem til 1992. Viktige spor fra norsk industrihistorie kan anses som tapt, men smelteverket har først og fremst utvikling og fremtidsplaner i tankene.

[rediger] Kultur og idrett

Sauda kommunestyre har vedtatt å arbeide ut fra en visjon om å bli nummer en på fritid - hele året, og har blant annet alpintsenter, skytebane, langrennsarenaer, hoppbakker, crossbane, stadion med en grusbane og en gressbane, ballbinger, haller for fotball, håndball og andre idrettsarrangementer, svømmehall og sommeråpent utebasseng. I første halvdel av 1900-tallet sto turn veldig sterkt i Sauda, og flere mesterskap ble arrangert på Sauda Turnhall. I nyere tid har svømming, friidrett,cheerleading, fotball, håndball og styrkeløft vært blant idrettene som har fostret topputøvere. Stedet har lange tradisjoner med sport, gjennom to idretslag, henholdsvis Sauda Idrettslag (SIL) og Ny-Von.

Sommeren 2006 startet byggingen av en nihulls golfbane på Grønsdal i Saudasjøen.

[rediger] Tusenårssted

Kommunens tusenårssted er Rådhusplassen lokalisert foran Rådhuset i Sauda sentrum. Det er ikke tatt noen beslutninger fra kommunens side om hva som skal settes opp på tusenårsplassen, men den offisielle planen er å reise en 20 meter høy skulptur som skal symbolisere et fossefall i tråd med motivet på kommunevåpenet og den naturresursen som både har gitt navn på og liv til byen siden 1600-tallet.

[rediger] Severdigheter

[rediger] Vennskapsbyer

Sauda har vennskapsbyen San Juan del Sur i Nicaragua.

[rediger] Kjente saudabuer

• Reidar Brendeland, vokalist i Vestlandsfanden
• Bjørn Eidsvåg, prest og musiker
• Eddi Eidsvåg, baker og komiker
• Vigdis Eidsvåg, musiker
• Kjartan Fløgstad, forfatter
• Magnar Birkeland, artist kjent fra Valen TV som «Panser Magnar»
• Grethe Svendsen, artist
• Ove Svendsen, låtskriver, The Owens
• Jakob Aano, politiker
• Torfinn Opheim, tidligere ordfører, stortingsrepresentant (Ap) 2005-09
• Halsnes brødrene, kjente alpinister som gjorde stor suksèss på 1970 tallet
• Hildeborg Juvet Hugdal, kvinnelig verdensrekordinnehaver i benkpress

[rediger] Viktig litteratur

• Tor Obrestad - Sauda! Streik! ISBN 8205053510 (1972)
• Marthon Jensen - Gutane på Øyra ISBN 8299121507 (1984)
• Arnvid Lillehammer - Soga om Sauda III - Bygdesoga før 1880 (1991)
• Arnvid Lillehammer - Soga om Sauda IV: Bygdesoga 1880–1940 (2002)
• Harald Berntsen - 100 år med Folkets hus ISBN 8210030426 (1987)
• Finn E. Våga - De unge slekter : rørsla som bygde Sauda ISBN 8252141609 (1993)
• Kjartan Fløgstad - Arbeidets lys : tungindustrien i Sauda gjennom 75 år ISBN 8252135978 (1990)
• Torgeir Vetti - Soga om Fløgstad Skule : frå husmannsplass til monumentalt skulebygg (1997)

[rediger] Annen litteratur

• Lars Hellemo - Frå det gamle arbeidslivet : ord og nemningar, truer og tradisjon frå arbeidslivet i Suldal, Røldal og Sauda (1957)
• Arvid Sandvik - Saudakraft i femti år. Aktieselskabet Saudefaldene 1913-1963 (1963)
• Arnvid Lillehammer - Soga om Sauda I - Gardar og ætter (Gnr 1-27) (1973)
• Arnvid Lillehammer - Soga om Sauda II - Gardar og ætter (Gnr 28-54) (1974)
• Sauda fotoklubb - Glimt frå gamle Sauda. Gardar, hus og folk. Ei lita fotogafisk (1979)
• Tor Obrestad - Sauda idrettslag 1919-1969 (1979)
• Nils Lundberg - Grunnfjellet i norsk industri : en bok til Norsk Metallurgisk Selskaps 50-årsjubileum (1986)
• Stein Viksveen - Rogaland i krig (1986)
• Ernst Berge Drange - "Mænd som ved hvad solidaritet er" : Sauda Fabrikkarbeiderforening 75-års beretning (1990)
• Roy Høybo - Kulturhistorisk vegbok Ryfylkevegen (1992)
• Njål Tjelltveit - Krigsåra i Ryfylke : kvardagsliv og motstandsarbeid 1940-1945 (1992)
• Lars Viland - Sparsemd og varsemd : soga om Sauda Sparebank 1892-1992 (1992)
• Martin Nag - Kvekerne i Sauda : en saga om oppofrelse, lidelse i stillhet - og indre lys ISBN 8299288800 (1993)
• Torgeir Vetti - Soga om Sauda vidaregåande skole 1918-1989 : frå privatskule for dei få til offentleg skulerett for alle ISBN 8299307309 (1993)
• Karl Andreas Knutsen - Fjellgleder : ei bok om Etne- og Saudafjellene (1994)
• Sauda Sogelag - Sauda idrettslag 1919-1994 (1994)
• Jon H. Solberg - Ordsamling frå Sauda (1994)
• Jørg Eirik Vaula - Soga om Sauda. Personregister. (1995)
• Sauda Sogelag - A/S Nordag i Saudasjøen 1941-1945 : Eit bilethefte (1995)
• Norges bebyggelse : sørlige sekjon : herredsbindet for Rogaland, nordre del - Sauda (1997)
• Sauda Sogelag - Årsskrift 1999, Tre gater på Øyra (1999)
• Vesla Guggedal - Saudasjøen Barneteater 30år (2001)
• Torgeir Vetti - Soga om Yrkesskulen i Saudasjøen 1946 - 1989 (2002)
• Syvert Bruknapp - Sauda motorbåtforening 70 år : 1934-2004 (2004)
• Torgeir Vetti - Soga om Birkeland skule 1865 - 2003 (2004)

[rediger] Eksterne lenker

• Sauda kommune
• Sauda Ferie & Fritid
• Sauda Golfklubb
• Sauda Gathering
• Sauda Backcountry Challenge
• Frisk og Rask
• Sauda Vekst
• Sauda Fjord Hotell
• Ryfylke
• Kultur i Sauda på kart fra Kulturnett.no