Haugesund

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Haugesund

Basisdata
Fylke:	Rogaland
Adm.senter:	Haugesund
Areal:	72 km²
Befolkning:	31 738 (2006)
Målform:	Bokmål
Internettside:	Internettside
Politikk
Ordfører:	Petter Steen jr (H) (2004)
Byrådsleder:	{{{byrådsledernavn}}} ({{{byrådslederparti}}})
Regjeringspartier:	{{{regjeringspartier}}}

Haugesund er en bykommune i Rogaland på vestkysten av Norge. Den grenser i nord til Sveio, i øst til Tysvær og i sør til Karmøy. Haugesunds største fjell er Klauv på 246 M.O.H som ligger nord i kommunen, nærmeste tettsted fra fjellet er Halseid.

[rediger] Byen

Haugesund er en liten kommune, kun 72 km². Selve byen (tettbebyggelsen) strekker seg fra kommunegrensen til Karmøy i sør og ca 10 km nordover.

Byen ligger åpent til ved Nordsjøen, men mesteparten ligger skjermet av øya Karmøy (Karmøy kommune), samt øysamfunnet Røvær (Haugesund kommune)i vest. Mellom Karmøy og Haugesund går skipsleden Karmsundet. Mellom Karmsundet og søre deler av Bømlo (Bømlo kommune) ligger det værharde havstykket Sletta.

Haugesund sentrum er preget av et særegent rutenett av gater, som vi også finner i bl.a. Kristiansand og Oslo. Haugesund sentrum er adskilt av Smedesundet. Over Smedesundet går bruer til øyene Risøy og Hasseløy (Bakerøya), som har det samme rutenettet av gater.

Haugesund har et meget variert tilbud av utesteder som kafeer, diskotek og restauranter, som besøkes av gjester både fra byen og nabokommunene.

Haugesund er en by for store arrangement. Siden 1973 har Haugesund vært vert for Filmfestivalen, vurdert som en av de to viktigste i Skandinavia. Filmfestivalen avholdes ultimo august. Den mest populære festivalen er utvilsomt Sildajazzen, som kan betegnes som en folkefest. Sildajazzen avholdes medio august, og foruten tusener av haugesundere, tiltrekker festivalen seg mange tilreisende, spesielt fra Rogaland og Hordaland. Mange tilreisende kommer i fritidsbåter, som legger til ved Indre kai, så de opptar halve Smedasundet, akkurat som sildebåtene gjorde det da sildefisket var en viktig næring for byen. Foruten disse festivalene, er byen vertskap for ulike musikkfestivaler og landsmøter.

Flere nasjonale direktorat er besluttet flyttet fra Oslo, og sjøfartsbyen Haugesund har fått Sjøfartsdirektoratet.

Nord for sentrum finner vi riksmonumentet Haraldshaugen, reist i 1872, til minne om Harald Hårfagres samling av Norge i 872. Navnet Harald finnes også i Haraldsgata (byens hovedgate) og Haraldshallen (idretts- og svømmehall).

Haugesund er en av Norges fremste handelsbyer. I løpet av de siste 20 årene har byen i stadig større grad befestet sin posisjon som handelssenter for Haugalandet og søre deler av Sunnhordland. Haugesund som handelsby er dimensjonert som en by tilsvarende minst det dobbelte av byens innbyggertall. Byen har flere store kjøpesenter og ellers et usedvanlig velassortert varetilbud, byens størrelse tatt i betraktning. Dette har gitt seg utslag i at flere store kjeder har etablert seg i Haugesund tidligere enn, eller på lik linje med store nabobyer som Stavanger (110.000 innb.) og Bergen (240.000 innb.)Først og fremst er det Raglamyr-området som er den store magneten.

På den annen side har dette hatt en negativ virkning på varehandelen i sentrum. Til gjengjeld har sentrum hatt en oppblomstring av leilighetskomplekser.

[rediger] Historie

Haugesund ble skilt ut fra Torvastad kommune og gitt status som ladested i 1854. Kommunen feiret således sitt 150 års-jubileum i 2004. Haugesund ble gitt status som kjøpstad i 1866, og vokste kraftig som følge av rike forekomster av sild i havområdene utenfor. Frem til dette var det liten bebyggelse i området, og det viktigste tettstedet mellom Stavanger og Bergen var Skudeneshavn på sydspissen av Karmøy, omtrent 40 kilometer lenger sør. På tross av sin relativt nye historie har Haugesund likevel en sterk tilknytning til vikingtiden, da Harald Hårfagres kongsgård på Avaldsnes ligger på Karmøysiden av Karmsundet litt sør for byen. Harald Hårfagre ble etter sin død hauglagt på Haug ved Karmsund, et område som senere gav navn til byen og kommunen Haugesund. Litt nord for byen står riksmonumentet Haraldsstøtten på det stedet man tror at Harald ligger begravd.

Byens værmessig beskyttede beliggenhet på innsiden av Karmøy, samt de gode havneforholdene i Smedasundet mellom fastlandet og øyene Risøy og Hasseløy, ga byen fortrinn som voksende fiskerihavn. Skipsfartsmessig lå byen sentralt til, all den tid det meste av skipstrafikken langs Vestlandet valgte den beskyttede leia gjennom Karmsundet fremfor å gå på utsiden av Karmøy. Den dag i dag er Karmsundet en av landets mest trafikkerte skipsleder.

Sammen med sildefisket fulgte flere andre næringer i Haugesund. Byen har tradisjon som viktig verfts-, og skipsbyggings- og rederby, og hadde på et tidspunkt den tredje største handelsflåten i Norge. Byens særpregede rosa rådhus ble skjenket byen av skipsreder Knut Knutsen O.A.S. og hans frue Elisabeth, og innviet i 1931.

Den kraftige veksten gjorde at byen ble utvidet i flere omganger. 1. januar 1911 ble byen utvidet med deler av den omkringliggende Skåre kommune, deler som i noen grad allerede var en del av den bymessige bebyggelsen. 1. januar 1958 fulgte resten av Skåre med, og ble en del av Haugesund kommune. Byen vokser geografisk kraftig også i dag, om enn folketallet har vokst mer forsiktig de siste tiårene. I dag vokser byen østover med store boligområder i Skåredalen, og det er på 70-, 80- og 90-tallet også bygget ut store områder nordover. Sørover strekker tettstedet Haugesund seg inn i fastlandsdelen av Karmøy kommune, og det har ved flere anledninger vært forsøkt reist forslag om flytting av kommunegrensen.

Gradvis overtok industri og handel for fiskeriene, og da silda ble borte - først i perioder og så for godt - hadde byen så stor næringsvirksomhet og så mange innbyggere at byen fortsatte å vokse. Byen hadde flere skipsbyggerier og annen mekanisk industri. Byens største industriarbeidsplass er Vetco Aibel (tidl. Haugesund Mekaniske Verksted, Umoe, og ABB), i en årrekke engasjert med skipsbygging, i dag engasjert med bygging og vedlikehold innen oljerelatert industri. I dag er den viktigste næringen i byen servicenæringen, først og fremst handel og service/helse/utdanning for resten av Haugalandet.

Haugesund ble i meget liten grad påvirket av 2. verdenskrig. Byen var ikke strategisk viktig, utover at området har sin del av festningsverk og bunkere som ble bygget langs hele kysten. Det var således få allierte bombeangrep på byen, noe som gjør at en til dels meget vakker, eldre trehusbebyggelse fremdeles er intakt. Heller ikke etter krigen har byen spilt noen militærstrategisk rolle, og har ikke hatt militær aktivitet utover hjemmevern-nivå.

[rediger] Politikk

Ordfører i Haugesund er Petter Steen jr fra Høyre. Høyre fikk hele 30,0% av stemmene i 2003, etter valget inngikk FrP (med 25,0%) og Høyre et forpliktende samarbeid. Høyre fikk ordføreren mens FrP fikk varaordføren

[rediger] Språk

Haugesund er en bokmålskommune, men dialekten er langt fra bokmål, heller nærmere nynorsk. For folk som kommer fra andre landsdeler kan dialekten være vanskelig å forstå. En dialektprøve:

Dialekt: Itte me hadde gått gjønå Haraldsgatå, gjekk me på ein dyr'e resturang og fekk oss nåke mat. Det é'kje nåke heft når du har pengårr. Me syns Haugesund e ein flott'e by, og det håpe me dåkkårr ó gjørr.

Bokmål: Etter at vi hadde gått gjennom Haraldsgata, gikk vi på en dyr restaurant og fikk oss noe mat. Det er ikke noe problem når man har penger. Vi synes Haugesund er en flott by, og det håper vi dere gjør også.

Noe særegent vi finner i haugesundsdialekten er bruk av adjektiv i flertallsform både i entall og flertall for han- og hunkjønn. Dette finnes også andre steder i Rogaland. Kun tonefallet skiller.

Eks. Fin'e > fine (fin > fine) go'e > gode (god > gode) søt'e > søte (søt > søte) sjuk'e > sjuke (syk > syke)

Noen enkeltord og uttrykk:

Bessede = plutselig, best som det er
Bortforbi = bortenfor
Dått fra Dale = gal person/idiot/sau/tomsing/mehe etc.
Ei badla = pakke med rulletobakk
Ei føysa = ei huske, disse (lekeredskap)
Ei komla = raspeball
Elle = eller
Edleve = elleve
Flónnså = influensa
Fy fákårrten = gangbar utgave av "Fy f***"
Følla = leke med ("følle du? / ska me følla?")
Gå "Stripå" = rusle gjennom Haraldsgata
Gålle, mann = så stiligt da
Ha seg ei fudla = ta seg en skikkelig fest
Hím(a) = hjem(me)
Jysla = veldig
Ka då da?? = og hva så?
Ka/kass/kallags = hva slags/hvilken
Keu = hva er klokka, sammendragning av ka e hu/hva er hun (klokka)
Kim/kin = hvem
Koffårr = hvorfor
Kor(r) = hvor
Kor ti'/ka ti' = når (tid)
Koss/kossen = hvordan. Koss har du det?
Kredlå (få kredlå) = Kjenne at det klør. Eg får heilt kredlå nå di senne him lusalapper fra skolen.
Kådn = Korn
Lillebo = tilbakestående (skjellsord, avledet av navn på tidligere skole for personer med Downs syndrom). Ble også omskrevet som lallebo eller lallas
Løye = todelt, kan bety både morsomt og rart, alt etter sammenhengen det blir sagt i (eks: "D' è løye(rart) med d", eller: "Eg syns Valen-tv e løye(morsomt)")
Minste for = enkelt, ikke noe problem. Det e minste for når du har møkje pengårr.
Møkje = mye
Månge(n) = mange
Ó i hellane, mann = gangbar utgave av "Å i helv***"
Pitla = pille, plukke
Pota = potet
Rongå (på rongå) = På vrangen. Du har gensien (genseren) på rongå!
Róttlen/róttlete = senil, en som roter/rører mye
Sau = tosk, tullebukk
Snålt/snåle = merkelig eller morsomt/tøft. Alternativt søt/nusselig ("For ein snåle onge"). Altså en helt annen betydning enn ellers i landet.
Sórrpa = søle, sørpe
Styssta = største
Tébakårrs = tilbake
Tyste = Tørst
Tåsjen = dum/tåplig
Utforbi = utenfor
Vetta høen eg = søren om jeg vet
Vadlasetta = "slapsete vær" (blanding av snø og regn)
Å, gåan = har du sett, jøssenavn, jøsses
Tråsskådd'l = Dørkarm
Ei pylsa me robb'l å rakje = Pølse med tilbehør

De siste årene har imidlertid haugesundsdialekten blitt mer avslepet, kanskje spesielt gjennom påvirkning fra bokmål og nynorsk via media. Mange av de ovenstående uttrykk brukes således i dag lite av den yngre befolkningen.

Karmsundbrua, Karmøy

[rediger] Kommunikasjon

Haugesund lufthavn, Karmøy har forbindelse til Oslo, Bergen, Sandefjord (Torp) og London (med Ryanair).

Det går flere daglige hurtigbåtavganger (Flaggruten) til Stavanger og Bergen. Fra Haugesund går det ferge til Utsira, rutebåt til Røvær og til Feøy. Fjordline har tre ukentlige avganger til Hanstholm i Danmark. DFDS har to ukentlige avganger til Newcastle i Storbritannia.

Dersom du reiser med buss, går Kystbussen til Bergen og Stavanger, og vil du østover, går Haukeliekspressen, med endestasjon Oslo.

Den lokale busstransporten på Haugalandet utføres av busselskapet Kolumbus.

Jernbane finnes ikke i Haugesund. Nærmeste stasjoner er i Stavanger og Bergen.