Ebooks, Audobooks and Classical Music from Liber Liber
a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y z





Web - Amazon

We provide Linux to the World


We support WINRAR [What is this] - [Download .exe file(s) for Windows]

CLASSICISTRANIERI HOME PAGE - YOUTUBE CHANNEL
SITEMAP
Audiobooks by Valerio Di Stefano: Single Download - Complete Download [TAR] [WIM] [ZIP] [RAR] - Alphabetical Download  [TAR] [WIM] [ZIP] [RAR] - Download Instructions

Make a donation: IBAN: IT36M0708677020000000008016 - BIC/SWIFT:  ICRAITRRU60 - VALERIO DI STEFANO or
Privacy Policy Cookie Policy Terms and Conditions
Sink - Wikipedia

Sink

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Sink
Sinks plass i periodesystemet
Basisdata
Navn Sink
Symbol Zn
Atomnummer 30
Utseende blågrått
Plass i periodesystemet
Gruppe 12
Periode 4
Blokk d
Kjemisk serie transisjonsmetaller
Atomegenskaper
Atomvekt 65,409 u (ikke SI)
Empirisk atomradius 135 pm
Kalkulert atomradius 142 pm
Kovalent atomradius 131 pm
van der Waal-radius 139 pm
Elektronkonfigurasjon [Ar]3d104s2
Elektroner per energinivå 2, 8, 18, 2
Oksidasjonstilstander +2 (amfotært)
Krystallstruktur heksagonal
Fysiske egenskaper
Stofftilstand fast stoff
Smeltepunkt 419,58 °C / 692,73 °K
Kokepunkt 907 °C / 1180 °K
Molart volum 9,16·  
Tetthet 7140 kg/m³
Hardhet 2,5
Kritisk temperatur  °C
Kritisk trykk  bar
Kritisk tetthet  g/L
Fordampningsvarme 115,30 kJ/mol
Smeltevarme 7,38 kJ/mol
Damptrykk 10 Pa ved 670 °K
Lydfart 3850 m/s ved 25 °C
Diverse
Elektronegativitet etter Pauling-skalaen 1,65
Spesifikk varmekapasitet 388 J/(kg·K)
Elektrisk ledningsevne 16,9 MV
Termisk ledningsevne 116 W/(m·K)
Første ionisasjonspotensiale 906,4 kJ/mol
Andre ionisasjonspotensiale 1733,3 kJ/mol
Tredje ionisasjonspotensiale 3833 kJ/mol
SI-enheter & STP er brukt, hvis ikke annet er nevnt. MV = Manglende verdi – legg gjerne inn.

Sink er et metallisk grunnstoff med kjemisk symbol Zn og atomnummer 30.

Metallet har en gråaktig overflate og en tetthet på 7140 kg/m3.

Mat som inneholder sink.
Forstørr
Mat som inneholder sink.

[rediger] Bruk

Sink brukes i støpte komponenter, som offeranoder, og til galvanisering av stål for å hindre at dette ruster (korruksjon).

Det er også mye brukt som et element i legeringer, blant annet i messing (sink/kobber) og i aluminiumlegeringer.

Som utvalset i plateform har sink vært brukt til mange formål, som støtte for orgelpiper i kirkeorgel, som trykkplate i grafiske industrien.

Til maling er sinkoksyd brukt som hvit pigment.

Sink er viktig i kostholdet, som mineral for kroppen. Og er en del av mange enzym. Sink finnes naturlig i kjøtt- og kornprodukter.

[rediger] Historie

Som en del av messing var sink allerede kjent av grekerne og romerne i tiden før Jesus fødsel og muligens tidligere. Messing ble fremstilt ved å varme opp sinkblende eller sinkspalt med kull og kobber. Den første fremstilling av sink antas å ha funnet sted i Persia på 500-tallet, senere også i India og Kina ca. år 1000. Den første masseproduksjonen av sink er kjent fra India og Kina i 1750. I Europa ble sink først kjent på 15- til 1600-tallet. I 1746 fant den tyske kjemikeren A. S Marggraff at sink kan fremstilles ved å varme opp sinkspalt uten at luft er til stede og destillere av sinken. Navnet sink er av tysk opprinnelse og het egentlig zincken. Sink produksjonen startet på 1800 tallet i Europa.

[rediger] Eksterne lenker


kjemistubbDenne kjemirelaterte artikkelen er dessverre veldig kort. Om du vet mer om temaet kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
Our "Network":

Project Gutenberg
https://gutenberg.classicistranieri.com

Encyclopaedia Britannica 1911
https://encyclopaediabritannica.classicistranieri.com

Librivox Audiobooks
https://librivox.classicistranieri.com

Linux Distributions
https://old.classicistranieri.com

Magnatune (MP3 Music)
https://magnatune.classicistranieri.com

Static Wikipedia (June 2008)
https://wikipedia.classicistranieri.com

Static Wikipedia (March 2008)
https://wikipedia2007.classicistranieri.com/mar2008/

Static Wikipedia (2007)
https://wikipedia2007.classicistranieri.com

Static Wikipedia (2006)
https://wikipedia2006.classicistranieri.com

Liber Liber
https://liberliber.classicistranieri.com

ZIM Files for Kiwix
https://zim.classicistranieri.com


Other Websites:

Bach - Goldberg Variations
https://www.goldbergvariations.org

Lazarillo de Tormes
https://www.lazarillodetormes.org

Madame Bovary
https://www.madamebovary.org

Il Fu Mattia Pascal
https://www.mattiapascal.it

The Voice in the Desert
https://www.thevoiceinthedesert.org

Confessione d'un amore fascista
https://www.amorefascista.it

Malinverno
https://www.malinverno.org

Debito formativo
https://www.debitoformativo.it

Adina Spire
https://www.adinaspire.com