Ringerike

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Ringerike er en norsk bykommune som ligger sørøst i Buskerud fylke. Kommunen grenser i nord til Sør-Aurdal og Søndre Land, i øst til Gran, Jevnaker, Lunner og Oslo, i sør til Bærum, Hole og Modum, og i vest til Krødsherad og Flå.

Innhold 1 Fakta 2 Historie og kultur 2.1 Kulturminner på Ringerike 2.2 Ringerikinger i kongesagaene 2.3 Kjente ringerikinger 3 Prestegjeld og kirkebygg 3.1 Haug prestegjeld 3.2 Hole prestegjeld 3.3 Hønefoss prestegjeld 3.4 Norderhov prestegjeld 3.5 Ådal prestegjeld 3.6 Andre kirkebygg 4 Geografi 5 Topografi 5.1 Haugsbygd, Åsa og Krokskogen 5.2 Eggemoen og Åsbygda 5.3 Ådalen og Ådalsfjella 5.4 Soknedalen 5.5 Tyrifjorden og Holleia 6 Områdevern i kommunen 6.1 Naturreservater med ramsarstatus 6.2 Naturreservater 6.3 Landskapsvernområder 6.4 Naturminnevern 7 Demografi 8 Næringsliv 9 Forsvaret 9.1 Helgelandsmoen leir 9.2 Hvalsmoen leir 9.3 Eggemoen leir 10 Eksterne lenker 10.1 Nyheter 10.2 Kultur m.m. 10.3 Historie

[rediger] Fakta

Ringerike kommune ble dannet 1. januar 1964 etter en kommunesammenslåing mellom de tidligere kommunene Hole, Tyristrand, Hønefoss, Norderhov og Ådal, samt en mindre del av Flå. Hole ble imidlertid egen kommune igjen i 1977.

Kommunen ligger ca. 50 km nordvest for hovedstaden Oslo og innbefatter ca. 1 553 km² landmasse. Kommunen er blant de mellomstore bykommunene i Norge og den er største skognæringskommune, hvor næringslivet i stor grad tuftet på tømmerstokken. Det drives imidlertid også et betydelig jordbruk der. Industri-, handels- og servicevirksomhet er også økende.

Hønefoss fungerer som kommunesentrum og tettstedet fikk bystatus i 1852. Byen har per i dag ca. 13 500 innbyggere. Byen er et viktig trafikk-knutepunkt for bil, tog og buss. Her møtes E16, Rv7 og Rv35, Bergensbanen, Randsfjordbanen og Roalinjen.

Større tettsteder i kommunen er Tyristrand (Rv35), Sokna (Rv7), Hallingby (E16) og Nes i Ådal (E16).

Mindre tettsteder i kommunen er Ask (Rv35), Heradsbygda (Rv7), Nakkerud (Rv35), Haug (Fv 163), Botilrud og Hen (E16).

Norges største sykkelritt, Ringerike Grand Prix, arrangeres årlig i dette området i den første halvdelen av juni.

[rediger] Historie og kultur

Navnet Ringerike henspiller egentlig på et mye større geografisk område enn det som omfattes av den moderne kommunen. Ringerike som sådan omfattet opprinnelig både dagens Ringerike og Hole, samt store deler av Modum og Krødsherad. I dagens moderne samfunn blir imidlertid området definert som Ringerike og Hole. Det å være ringeriking betyr altså at en kommer fra en av disse kommunene.

Navnet Ringerike er satt sammen av de to ordene Hringr (ring) og Riki (rike eller landskap). Navnet skriver seg helt tilbake til de første navngitte kongene som bodde på Ringerike og så langt tilbake som Norgeshistorien er skrevet. Man tror at de første «ringerikingene» bosatte seg (i ring) rundt Tyrifjorden, og at dette kan ha med navnet å gjøre. De første faste bosettingene her går tilbake til 2000-3000 f.Kr.

[rediger] Kulturminner på Ringerike

• Veien Kulturminnepark (Hringariki) består av et stort gravfelt på Veien like utenfor Hønefoss, der det bl.a. er funnet ei lita reisevekt med lodd, leirkrukker fra eldre jernalder, gullsmykker, mynter og krukker, som tyder på at det tidlig var handel her. Det er også funnet stolpehull etter et stort langhus fra eldre jernalder som nå er rekonstruert på stedet. Stedet er valgt til Buskerud fylkes 1000-års sted. Langhuset har moderne storkjøkken og toaletter for bl. a. uføre. Huset brukes til bryllup og andre fester.

• Alstad steinen, en runestein der inskripsjonen Hringariki for første gang nevt. Steinen oppbevares ved Oldsaksamlingen i Oslo.

• Stavhella er et annet stort gravsted med mange gravhauger. Området ligger på Tanbergmoen i Norderhov, like ovenfor gamle Norderhov kirke. Haugene er trolig fra eldre jernalder, men det er også en rekke flatmarksgraver der som trolig stammer bronsealderen. På Tanbergmoen finner man også den gamle Galgefurua, der den siste ringeriking ble offentlig avrettet. Stedet rundt furua var en gang i tiden eksersisplass for det militære styrkene i området.

• Sætrangfunnet er fra en dobbelgrav som ble oppdaget i 1834 og siden datert til ca. år 375 e. Kr. Tidligere sagfogd Hans. A. Ridder (1797-1865) kjøpte den ene av tre store jordhauger på gården Sætrang i Haugsbygd (tidl. Vangsfjerdingen), for å bruke den som fyllmasse på nabogården Krakstad. Haugen var ca. 20 meter i diameter og omkring 4 meter høy. Midt i haugen fant man et dobbelt gravkammer, som skulle vise seg å være svært rikt utstyrt. Deriblant 63,89 g gull i form av fem gullringer og ca. 900 perler av rav, glass og glassmosaikk, samt noen fragmenter og en sølvperle.

• Gjermundbufunnet består egentlig av funn fra to gravhauger som ble oppdaget i 1943. Den ene var en rik høvdingegrav fra siste halvdel av 900-tallet, der det bl.a. ble funnet ei vikinghjelm, rester av ei brynje, et praktsverd og spillebrikker. Hjelmen er den eneste i sitt slag som er funnet i en vikinggrav i Norden.

• Riddergården i Hønefoss er en løkkegård fra 1780-tallet. Den står den dag i dag. Det er alminnelig kjent at gården ble bygget av Fredrik Ridder (1756–1798), men på en av dørene står det Riddergaarden bygget anno domini 1732, derfor er det knyttet usikkerhet til når den egentlig ble oppført.Omvisning kan avtales i sommerhalvåret.

• Kjerraten i Åsa er et kjært og kjent kulturminne fra perioden 1807-1850. Den ble i sin tid anlagt av Peder Anker (1749-1824) fra Bogstad, som eide store skogområder i området. Han trengte en løsning til å frakte tømmer fra Steinsfjorden i Åsa opp til Damtjern, for videre fløtning ned Sørkedalsvassdraget. Kjerraten besto av 12 vannhjul med kjetting mellom og hadde en høydeforskjell på 389 meter over en totallengde på 3900 meter. Det tok 3 timer å frakte en tømmerstokk gjennom kjerraten, som hadde en kapasitet på ca. 240 stokker i døgnet. Det kostet i sin tid ca. 33 000 riksdaler å bygge anlegget, som var konstruert av den svenske ingeniøren Samuel Bagge.

• Ringerike Nikkelverk er et viktig industrikulturminne fra perioden 1848-1920. Verket ble grunnlagt av Adolf Friedrich Roscher og driften igangsatt fra 1849, men det har vært bergverksdrift i området helt siden 1688. Dette kom igang etter at det ble oppdaget forekomster av kobber der i 1675. Fra 1789 ble det også utvunnet kobolt, og etter at det i 1837 ble påvist nikkel kom nikkelverket i gang. I årene rundt 1870 utgjorde nikkelproduksjonen ved verket omkring 40% av den totale verdensproduksjonen. Rester av anlegget finnes ved Ertelien og Væleren. Gruver og skjærp finnes fortsatt ved Ertelien, i Langdalen, på Ask og i Soknadalen.

[rediger] Ringerikinger i kongesagaene

• Filip av Veigini (død ca. 1207), baglerhøvding. Gift med Margrete kongsdatter.
• Alv av Thornberg (Tanberg), som var lendmann på 1200-tallet og tilhørte hertug Skules indre krets. Gift med Skules søster Ingebjørg i 1221.
• Alv Erlingssøn av Thornberg (død ca. 1290, lendmann, baron og jarl.
• Harald Hardråde, som trolig var født på Stein i Hole og siden ble konge over hele Norge
• Sigurd Syr, stefar til Olav den Hellige, som hadde en storgård på Ringerike og er nevnt som småkonge i sagaen
• Halvdan Svarte, som var far til Harald Hårfagre og antas å ha bodd på Stein i Hole. Sagen sier han druknet i Randsfjorden og ligger begravet i Halvdanshaugen på Steinssletta i Hole
• Sigurd Hjort, viss datter Ragnhild Sigurdsdatter iflg. sagaen ble gift med Halvdan Svarte

[rediger] Kjente ringerikinger

• Anders Andersen (1846–1931), politiker og Det Norske Arbeiderpartis første formann.
• Leif Ragnar Dietrichson (1890–1928), marineflyver. Styrtet i havet ved Bjørnøya sammen med Roald Amundsen.
• Harald Henschien (1902–1968), komponist, trekkspillvirtuos og fabrikant, redaktør m.m.
• Ståle Kyllingstad (1903-1987), billedhogger og kunstnerisk leder ved Hadeland Glassverk, var siden 1950 bosatt på Trygstad ved Hønefoss.
• Elling M. Solheim (1905–1971), dikter og forfatter. Ble valgt til Århundrets ringeriking for det 20. århundre.
• Torgeir Stensrud (1950 - ) En av mennene bak norgeshistoriens til da største konkurs - Finance Credit.
• Karsten Alnæs (1938 –), forfatter
• Michele Waagaard (1980- ), modell, skuespiller og programleder.
• Helge E. Waagaard (1781–1817 ) Eidsvoll-mann, gårdbruker og dragonér.
• Frode Andresen (1973- ), skiskytter
• Erik Hagen (1975- ), (Erik «Panzer» Hagen), landslagspiller fotball

[rediger] Prestegjeld og kirkebygg

Ringerike prosti ligger i dag under Tunsberg bispedømme, men slik har det ikke alltid vært. Det har tidligere ligget under både Hamar bispedømme og Oslo bispedømme. Jan Otto Myrseth ble i statsråd fredag den 17. desember 2004 utnevnt til ny prost i Ringerike prosti, der han ble innsatt søndag 24. april 2005. Han var tidligere sogneprest i Norderhov prestegjeld. I prostiet finner man en rekke kirkebygg, bygget i både stein og tre, og de eldste byggene stammer fra middelalderen.

[rediger] Haug prestegjeld

Haug prestegjeld ble opprettet 1. januar 1984. Kirka hadde egen prest i 1361, og Haug sogn omtales ofte i dokumenter fra middelalderen. Etter reformasjonen ble imidlertid Haug kirke anneks under Norderhov.

• Haug kirke i Haugsbygd (tidl. Vangsfjerdingen) er ei langkirke i sandstein bygget omkring 1200. Det er den nest eldste av kirkene på Ringerike, men ikke like godt bevart som Norderhov kirke. Den er også mye mindre. Også denne kirken kan være anlagt på tidligere hedensk grunn, men dette vet man mindre om. Like ved ligger imidlertid flere gamle gravhauger. Kirka ble restaurert i bl.a. 1712 og 1878, og har plass for ca. 250 personer.

• Ringkollen kapell er et lite rektangulært sportskapell i tre som sto ferdig i 1982. Kapellet, som står oppe på Ringkollen der den gamle Ringkollstua sto, ble tegnet av arkitekt Ivar Grev og har plass for ca. 100 personer. Det ble innviet 9. oktober 1982.

• Ullerål kirke er et moderne kirkebygg i mur og tre påbegynt i 1984. Den ligger i et boligfelt like nord for Hønefoss sentrum og har plass for ca. 360 personer. Kirkeanlegget omfatter også egen barnehage, prestekontor og menighetssal. Kirka ble tegnet av arkitektene Arnfinn Sæther, Reidar Gythfeldt og Erik Karlsen. Andre byggetrinn sto ferdig i 2004.

[rediger] Hole prestegjeld

Hole prestegjeld ligger i Hole kommune og blir derfor ikke videre omtalt her.

[rediger] Hønefoss prestegjeld

Hønefoss prestegjeld ble eget prestegjeld ved kgl. res. av 30. mai 1913, iverksatt fra 1. juli s.å. Tidligere var kirken anneks under Norderhov.

• Hønefoss kirke er ei langkirke i tre fra 1862. Den ble tegnet av den kjente kirkearkitekten Christian Heinrich Grosch i begynnelsen av 1859. Innvielsen tok plass 10. desember 1862. I mange år var kirka hvitmalt, slik så mange kirker var i Norge en tid, men i 1998 ble den malt tilbake i sine originale farger. Kirka ble også restaurert i 1952 og har plass for ca. 350 personer. Kirka ble prostesete 1990.

[rediger] Norderhov prestegjeld

Norderhov prestegjeld var fram til svartedauden i 1349 eget prestegjeld, men i tiden etter pesten ble Hole også lagt inn under Norderhov, og i 1560 ser man at presten i Norderhov fortsatt fikk tienden fra begge sogn. Hole ble eget prestegjeld igjen omkring 1600. Fram til 1857 omfattet prestegjeldet også Ådal, Hønefoss til 1913 og Haug til 1984. Øvre og nedre Tunga, Tungeskoven og Roverud i tidligere Flå (gnr. 177-178) ble overført til Norderhov fra 8. februar 1853.

• Norderhov kirke ble bygget i ca. 1170 og ligger ved Hønen i Norderhov, like sør for Hønefoss. Den er den eldste og mest betydningsfulle av kirkene på Ringerike. Kirka er bygget av lokal sandstein og kalkstein, men framstår som korskirke etter ombygningen i 1881/1882. Den er svært godt bevart og står trolig på en gammel hedensk kultplass, et såkalt hov, noe også navnet indikerer. Anna Colbjørnsdatter knyttes også til kirka, gjennom mannen Jonas Ramus, som ble prest der i 1690 og virket til innpå 1700-tallet. Kirka har plass for ca. 550 personer og var fram til 1990 også prostesete.
  • Ask kapell er en liten langkirke av laftet tømmer fra 1936. Kapellet har plass for ca. 150 personer og var tegnet av arkitekt L. W. Wilhelmsen. Grunnen ble avstått av godseier Løvenskiold på Ask.

• Tyristrand kirke er en langkirke i laftet tømmer fra 1857. Opprinnelig var den anneks under Hole kirke, men fra 1984 ble det tillagt Norderhov prestegjeld. Anetavlen ble malt av Adolph Tidemand i 1875. Kirka har plass for ca. 300 personer og ble tegnet av arkitekt Christian Heinrich Grosch.

• Lunder kirke på Sokna er ei korskirke i laftet tømmer, kledd med utvendig staffpanel, opprinnelig fra 1706. Den ble innviet 14. februar 1706 under navnet «Vor Frelsers Kircke». Mot slutten av 1750-tallet ble den imidlertid revet og satt opp igjen på et nytt kirkested, der den fortsatt står. Innvielsen etter flyttingen skjedde den 23. september 1761. Den har blitt restaurert flere ganger siden, bl.a. på 1880-tallet og i 1922-1924. Kirka var i sin tid anneks under Hole kirke og har plass for ca. 300 personer.
  • Strømsoddbygda kapell er ei langkirke i laftet tømmer fra 1957. Den har plass for ca. 110 personer. Arkitekt O. E. Slaato tegnet kirka, som også går under tilbanet «kapellet i skogen».

• Veme kirke er ei vakker lita langkirke i rød teglstein fra 1893. Den ble tegnet av arkitekt J. O. Hjorth og innviet 6. desember 1893. Kirka sorterer under Lunder kirke på Sokna og har plass for ca. 200 personer. Restaurert i 1968 og opprinnelig tegnet av arkitekt Bjarne Kvoslef.

[rediger] Ådal prestegjeld

Ådal prestegjeld ble eget prestegjeld ved kgl. resolusjon i 1857, utskilt fra Norderhov, med Viker kirke som hovedkirke. Bare Viker kirke omtales i skriftlige kilder fra middelalderen, men før reformasjonen hørte Viker til Nes anneks, som da lå under Hole prestegjeld. I dag er det imidlertid Hval kirke på Hallingby som er hovedkirke i gjeldet.

• Viker kirke i Vestre Ådal er den eldste trekirka på Ringerike. Det er ei langkirke bygget i laftet tømmer og den sto ferdig i 1702. Det finnes også referanser til ei tidligere kirke der, blant annet fra et gammelt diplom fra 1462 (D.N.V. 610). Det var nok ei stavkirke. Viker kirke var i sin tid anneks under Hole kirke, men den ble hovedkirke da Aadalen Prestegjæld kom i stand fra 2. februar 1857. Kirka har plass til ca. 250 personer.

• Hval kirke i Ytre Ådal (Hallingby) er ei oktogonformet sentralkirke i laftet tømmer fra 1862. På gården Hval sto det tidligere ei lita stavkirke, men sporene etter denne er borte for lengst. Stavkirken på Hval blir imidlertid omtalt i 1744 av sorenskriver Palludan, og må trolig vært reist på 1200-tallet. Den nye kirken har plass for ca. 250 personer og ble tegnet av arkitekt Christian Heinrich Grosch.

• Nes kirke på Nes i Ådal er ei oktogonformet sentralkirke i laftet tømmer fra 1860. Opprinnelig var den ei annekskirke til Viker kirke, som ble hovedkirke i Ådal på den tiden. Kirka har plass for ca. 250 personer og ble tegnet av arkitekt Christian Heinrich Grosch, viss tegninger også ble benyttet til byggingen av Hval kirke et par år senere.

[rediger] Andre kirkebygg

• St. Teresia kirke i Hønefoss er et romersk-katolsk kirkebygg oppført i mur. Det katolske kirkesognet omfatter foruten Ringerike og Hole også de nordre delene av Buskerud og de sørvestre delene av Oppland.

[rediger] Geografi

Ringerike kommune ligger sørøst i Buskerud fylke. Kommunen strekker seg fra Oslomarka i sørøst til åsene mot nedre Hallingdal i nordvest, og til like nord for Nes i Ådal mot nord. I øst grenser kommunen mot Nordmarka, der Ringkollen og Gyrihaugen er kjente landemerker. I sør omfatter kommunen deler av Steinsfjorden og Nordfjorden (begge inngår i Tyrifjorden) og store landområder i Holleia ned mot Drolsum i Modum.

[rediger] Topografi

Det sies at Ringerike er som et stykke Norge i miniatyr. Her finner man bl.a. Tyrifjorden med all sin prakt, men også snaufjell, åskammer, store skoger, kulturlandskap, innsjøer, småvann, elver og bekkefar.

[rediger] Haugsbygd, Åsa og Krokskogen

Øst for Hønefoss stiger landskapet gjennom Haugsbygd og bratt opp mot det populære frilufts- og rekreasjonsområdet Ringkollen i Nordmarka, der Ringkolltoppen (701 moh.) og Gyrihaugen (682 moh.) gir folk et storslått utsyn mot Tyrifjorden og Holleia.

Ringkolltraktene er et yndet og vakkert turområde, sommer som vinter. Der finner man oppmerkede turstier og skiløyper i fleng, skitrekk, hoppbakke, kafé og et lite sportskapell, som også holder kafé når det ikke brukes til kirkelig aktivitet. Den vakre innsjøen Øyangen ligger også i dette området, men sine mange øyer og tettvokste granskog rundt. Innsjøen er en populær bade- og fiskeplass om sommeren, der man kan få både abbor, ørret og røye. Isfiske er også populært vinterstid. Til Ringkollen og Øyangen går det bilvei (bomvei) fra Klekken i Haugsbygd, dit man kommer via riksvei 241 fra Norderhov eller Jevnaker, eller via fylkesvei 163 fra Hønefoss.

Man kan og komme dit via bilvei fra Åsa opp til Damtjern, der man kan parkere og ta seg videre til fots eller på ski. Sommerstid tar også noen turen opp til fots via enten Kjerratstien eller Mørkgonga, men dette er en heller strabasiøs tur i et meget spesielt terreng. Kjerratstien går fra Åsa, langs de gamle vannhjulene og opp til Damtjern. Mørkgonga ble naturreservat i 2001 og turen går fra Steinsfjorden opp gjennom en bratt fjellkløft (Mørkgonga) til Migartjern på Krokskogen.

[rediger] Eggemoen og Åsbygda

Fra Hønefoss går også veien til Jevnaker på Hadeland, enten via riksvei 35 over Eggemoen eller via fylkesvei 163 til Klekken og riksvei 241 gjennom Haugsbygd og Åsbygda, som ligger i åssiden opp mot Nordmarka. Fra sør kan en også ta av fra E16 ved Norderhov og kjøre riksvei 241 via Klekken til Jevanker.

Landskapet gjennom Haugsbygd og Åsbygda er prega av et bølgende jordbrukslandskap, der utsikten over Ringerike til tider er storslått. Over Eggemoen, som er ei furubevokst moreneslette sør for Randsfjorden, dannet av brekanten da isen trakk seg tilbake etter siste istid for ca. 9.800 år siden er det ca. 12 km til Jevnaker. Eggemoen henger sammen med Bergermoen i nord og er faktisk Norges største sammenhengende isrand (deltaavsetning), og Norges største sand og grusforekomst. Øst og sør for Eggemoen og vest og sør for Åsbygda/Haugsbygd renner Randselva i en ravine ned mot Hvalsmoen og videre til Hønefoss, der den møter Ådalselva og danner Storelva. Randselva er kjent for sitt gode sportsfiske etter storørret. Det har vært tatt ørret der på stang som veier mer enn 13 kg.

[rediger] Ådalen og Ådalsfjella

Kjører man E16 nordover fra Hønefoss kjører man langs Begnavassdraget opp mot tettstedet Nes i Ådal, først via Nymoen og tettstedet Hallingby og litt lenger nord Ringmoen og innsjøen Sperillen, som er nest største innsjø i distriktet. Øst for Sperillen ligger et åsdrag som kalles Fjorda, på grensen mellom Buskerud og Oppland. Der finner man en rekke småvann som er forbundet gjennom små kanaler. Området er et meget populært frilufts- og rekreasjonsområde sommerstid, og mange tar med kano, kart og kompass for å utforske det spennende landskapet. Man kan også ta seg opp til Sperillen via fylkesveien på vestsiden av Ådalselva. Denne strekningen er preget av jordbruksområder, med småbruk og mellomstore gårdsbruk. Langs med elva er det en rekke populære fiskeplasser.

Vest for Speillen stiger Ådalsfjella bratt. Vikerfjell er et populært og naturskjønt fjellområde både sommerstid og vinterstid. Opprinnelig var Vikerfjell navnet på et lite fjellområde sør for Svarttjernskollen, men i dag brukes navnet om hele det området som egentlig heter Ådalsfjella, fra Høgfjell i sør til Treknatten i nord. Den høyeste fjelltoppen heter Jøranfisen (1127 moh.). Området har en rekke merkede løyper. Ved Ringerudsetra er det en mindre slalåmbakke med heis, der velforeningen selger kart over området hvor løypenettet er inntegnet. Fjellet strekker seg inn mot Vassfart i nord og over mot Strømsoddbygda nord for Sokna i vest. Elvestrekningen fra Sperillen ned mot Hønefoss kalles forøvrig Ådalselva og er en yndet elvestrekning for sportsfiskere, og da spesielt fluefiske etter ørret.

[rediger] Soknedalen

Kjører man Rv. 7 ut av Hønefoss nordvestover kommer man til slutt til Bergen via Hallingdal, men først etter å ha passert gjennom Soknedalen, og i det fjerne kan man se Norefjell. I bunn av dalen renner elva Sogna ned mot Tyrifjorden, og langs denne lille elva finnes en rekke populære badeplasser. Mest populær er badeplassen Heiern (lokalt kalt Heiernstranda), som ligger helt inn til riksveien like vest for Hønefoss. Der er det et yrende badeliv gjennom hele sommeren. Vest for elva ligger det vakre og naturskjønne åslandet Holleia, med alle sine småvann og kulturminner. Der kan man fortsatt finne spor etter gruvedriften etter nikkel på 1700-tallet. Langs veien videre opp dalen ligger en rekke små bondegårder, og landskapet består for det meste av skog og dyrket mark. På veien passerer man småsteder som Heggen og Veme før man kommer til Sokna, ca. 25 km fra Hønefoss.

Fra Sokna kan man ta seg med bil opp mot Strømsoddbyga, som på folkemunne lokalt også kalles «tyttebærbygda». Om man har vært der på høstparten forstår man hvorfor. De store furukledte moene strekker seg inn mot Sognevannet, der elva Sogna begynner. Nord i vannet finnes en flott badeplass. Vannet er forøvrig nå regulert. Øst for Strømsoddbyda ligger Ådalsfjellene. Drar man videre innover kommer man til en rekke flotte vann, og ender til sist opp ved foten av Bukollen (1121 moh) inn mot det mektige Vassfaret. Det er mulig å kjøre bil (bomvei) videre over fjellet og ned til sørenden av Hedalen, noen kilometer ovenfor Nes i Ådal.

Vest for Strømsoddbygda ligger Brekkebygda, som man også når via avkjøring ved Sokna. Den lille elva Rudselva renner sammen med Sogna ved Sokna. Den kommer via Rudsvassdraget og Torevannet. Vassdraget omfatter vannene Langevannet og Breidvatnet, samt Setertjern, Nordtjern og Vettretjern og elvene mellom, fra og med Gjuv-dammen. Dette er et populært område for både jakt og fiske. Ørret på omring 1 kg er ikke uvanlig, men man kan også få både abbor, sik, karrus og røye. I 2003 ble det for eksempel tatt en ørret i garn på 3,7 kg i Torevannet.

[rediger] Tyrifjorden og Holleia

Kjører man Rv. 35 sørvestover ut av Hønefoss kommer man til Hokksund via steder som Ask, Tyristrand og Nakkerud i Ringerike, og Drolsum, Vikersund, Geithus og Åmot i Modum. Ved Ask, like utenfor Hønefoss, når man de nordligste områdene ved Tyrifjorden. Denne fjordarmen heter egentlig Nordfjorden, men navnet er ikke mye brukt lokalt. I nordenden av denne fjordarmen renner Sogna og Storelva ut, henholdsvis ved Ask og Averøya/Onsaker. Mellom disse to elvene ligger en av Norges flotteste innenlands sandstrender, kjent som Røssholmstranda. Der yrer det av badeliv gjennom hele sommeren. Den offentlige badeplassen er svært langgrunn, så spesielt godt egnet for folk med småbarn. På hver side av dette strandområdet ligger to meget viktige naturvernområder, kalt Karlsrudtangen og Averøya. Dette er unike våtmarksområder for vadefugler under trekket vår og høst. Langs veien videre sørover mot Hokksund finner man en rekke flotte badeplasser langs med fjorden, som dessuten er svært populær blant sportsfiskere. Her finnes en rekke fiskeslag, og kjempegjedder og storørret er ikke uvanlig å få på kroken. Norgesrekorden (garn) for gjedde (19,6 kg) er forresten fra Synneren, som ligger like ved Røssholmstranda. Synneren er ei bakevje (kroksjø) langs Storelva mellom Ask og Helgelandsmoen.

Langs høyre side av Rv. 35 ligger høydedraget Holleia. Det er et yndet friluftsområde sommer som vinter. Et av de mest populære områdene er innsjøen Aklangen, som man kan ta seg opp til via bomvei fra Ask. Ved innsjøen Aklangen finnes flotte badeplasser. Holleia består av vill natur og gamle seter og setervolder, og strekker seg fra Vikersundtraktene over mot Krøderen i Krødsherad og Sokna i Soknedalen. Fra toppene inne på Holleia kan man skue over store deler av Ringerike i alle retninger.

[rediger] Områdevern i kommunen

I kommunen finner man også en rekke natur- og landskapsvernområder, herunder også internasjonalt viktige våtmarksområder, såkalte ramsarområder, og naturminnevern.

[rediger] Naturreservater med ramsarstatus

• Averøya naturreservat
• Juveren naturreservat
• Karlsrudtangen naturreservat
• Lamyra naturreservat
• Synneren naturreservat

[rediger] Naturreservater

• Grønnknuten naturreservat
• Gullerudtjern naturreservat
• Hurum-/Burudåsen naturreservat
• Kulpåsen naturreservat
• Merratjern-/Søndagsbrenna naturreservat
• Mørkgonga naturreservat
• Oppkuven-Smeddalen naturreservat
• Ramberget naturreservat
• Sandvann naturreservat
• Spålen-Katnosa naturreservat
• Ultvedttjern naturreservat

[rediger] Landskapsvernområder

• Ultvedt landskapsvernområde
• Vassfaret/Vidalen landskapsvernområde

[rediger] Naturminnevern

• Ask gods naturminne

[rediger] Demografi

Pr. 1. januar 2004 hadde kommunen 28 060 innbyggere, hvorav 21,2% var barn og unge under 17 år. Ca. 13 500 av disse bor enten i eller i umiddelbar nærhet av Hønefoss. Andel eldre over 80 år var 5,4% og andelen av innvandrere 5%, hvorav 3,3% med ikke-vestlig bakgrunn. Barnehagedekningen var pr. 2002 54,2% for gruppen 1–5 år. Kommunens frie inntekter pr. innbygger var samme år kr. 22 901,00.

Kommunen hadde pr. 4. kvartal 2004 69% sysselsatte i alderen 16–74 år, hvorav 3% i primærnæring, 25,2% i sekundærnæring og 71,8% i tertiærnæring. Registrerte arbeidsledige var 2,3% i 2002. 31,6% var ansatt i offentlig forvaltning. Gj. sn. bto. arbeidsinntekt pr. innbygger over 17 år var kr. 251 700,00 i 2002, hvorav 317 000,00 for menn og 190 100,00 for kvinner. Kommunen er selv den største arbeidsgiveren i kommunen, med ca. 2 200 ansatte fordelt på ca. 1 650 årsverk.

Av kommunens befolkning bor kun 0,9% i blokk/bygård, 61% bor i bolig bygd etter 1961, og 75,5% av husholdningene disponerer bil.

Kommunen er inndelt i 7 omsorgsområder, som alle tilbyr hjemmebaserte tjenester innenfor sitt området og boliger for syke, funksjons- og psykisk utviklingshemmede. Kommunen har 11 kommunale og 6 private barnehager, samt 1 statlig barnehage ved Ringerike sykehus. Kommunen har dessuten 20 kommunale barne- og ungdomsskoler.

[rediger] Næringsliv

Ringerike er Buskeruds største jord- og skogbrukskommune. Viktigste industrigrener er treforedling (Norske Skogindustrier Follum og Huhtamaki), betongproduksjon (Spenncon og Unicon), mekaniske verksteder og kartproduksjon (Statens kartverk).

[rediger] Forsvaret

Den militære tilstedeværelsen på Ringerike forsvant med omorganiseringen av forsvart på begynnelsen av 2000-tallet, etter mer enn 100 år. Tidligere var det militærleirer ved Helgelandsmoen leir (fra 1868), Hvalsmoen leir (fra 1893) og Eggemoen leir (fra 1951). Før dette var Jensebråten på Tanbergmoen eksersérplass for 2. Akershusske Infanteribrigade i nærmere 50 år.

[rediger] Helgelandsmoen leir

Sommeren 1868 etablerte 2. Akershusske Infanteribrigade seg på Helgelandsmoen, etter at Armédepartementet i 1867 inngikk leieavtale med eieren av gården Helgeland om leie av det arealet som het Stormoen. Samme år trådte også den nye hærordningen i kraft. Det medførte blant annet til at det tidligere Hallingdalske Musketérkorps, Ringerigske Compagni forsvant til fordel for bataljonsbetegnelsen. Samtidig ble det Ringerigske Compagni delt. Hole ble da tillagt den Hallingdalske Bataljon, men Hønefoss, Norderhov og Ådal ble overført til Valdres Bataljon.

I moderne tid var imidlertid leiren ved Helgelandsmoen kjent som Hærens Våpentekniske Regiment. I mange år var var det også befalsskole ved leiren, som i tillegg til å utdanne våpenteknisk befal også utdannet befal for Heimevernet..

Helgelandsmoen eies i dag av Helgelandsmoen Næringspark AS. Leiren er et stort parklignende område med ca. 37.000m² godt vedlikeholdt bygningsmasse som er skreddersydd for all slags undervisning, kurs og messeaktiviteter.

[rediger] Hvalsmoen leir

Hvalsmoen leir ble etablert da Stortinget den 21. februar 1893 vedtok å erverve området ved Hval stasjon ved Randselva som eksersérplass for Ingeniørvåpenet. Leiren har i alle disse årene utdannet ingeniørtropper for Hæren. Ingeniørvåpenets befalsskole utdannet dessuten sine ingeniører der. Også ABC-troppen ble i sin tid lagt til Hvalsmoen.

[rediger] Eggemoen leir

Opprinnelig var Eggemoen en flyplass tyskerne bygget under 2. verdenskrig, men etter at den var avviklet i 1946 ble området liggende brakk. I 1949 ble imidlertid Norge medlem av NATO, noe som medførte at utdannelsen av piloter for framtiden skulle skje i USA. Bare primærtrening skulle foregå i Norge. Behovet for flyskolen, som etter krigen ble lagt til Rygge, ble derfor endret, og det ble besluttet at Widerøe Flyveselskap AS skulle overta primærtreningen. Det førte til at flyskolen den 22. november 1950 kom til Eggemoen med sine seks Fairchild Cornell treningsfly. Skolen ble imidlertid flyttet tilbake til Rygge for en periode sommeren 1951, men der var det ikke betongdekke. Det førte til at skole kom tilbake til Eggemoen utpå høstparten. I 1952 ble den imidlertid permanent flyttet til Rygge.

Den 12. mai 1953 ble også LKØ overført til Eggemoen fra Rygge. Eggemoen var også rekruttskole for Hærens transportkorps i mange år. I mange år var flyplassen også base for Nor-Fly, som i mange år drev med malmleting fra fly for NGU. I en periode på 1990-tallet var flyplassen aktuell som nye småflyhovedplass i Norge, men det skulle ikke gå slik. I 1999 ble flyplassen solgt til private, men småflyplassen er fortsatt i drift.

[rediger] Eksterne lenker

• Ringerike kommune
• Heftet «Ringerike»
• Ådalsiden
• Ringerike sykehus

[rediger] Nyheter

• Ringerikes Blad

[rediger] Kultur m.m.

• Kultur i Ringerike på kart fra Kulturnett.no
• Den norske kirke på Ringerike
• Ringerikes Turistforening
• Ringerike Jeger- og Fiskeforening
• Sokna Jeger- og Fiskeforening

[rediger] Historie

• Ringerikes Museum
• Ringerike Historielag
• Fotografier fra Ringerike ca. 1880-1947 i Nasjonalbibliotekets arkiv