Ebooks, Audobooks and Classical Music from Liber Liber
a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y z





Web - Amazon

We provide Linux to the World


We support WINRAR [What is this] - [Download .exe file(s) for Windows]

CLASSICISTRANIERI HOME PAGE - YOUTUBE CHANNEL
SITEMAP
Audiobooks by Valerio Di Stefano: Single Download - Complete Download [TAR] [WIM] [ZIP] [RAR] - Alphabetical Download  [TAR] [WIM] [ZIP] [RAR] - Download Instructions

Make a donation: IBAN: IT36M0708677020000000008016 - BIC/SWIFT:  ICRAITRRU60 - VALERIO DI STEFANO or
Privacy Policy Cookie Policy Terms and Conditions
Bergensbanen - Wikipedia

Bergensbanen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Kart
Forstørr
Kart
Bergensbanen på Hardangervidda, like i nærheten av Finse
Forstørr
Bergensbanen på Hardangervidda, like i nærheten av Finse

Bergensbanen er jernbanelinjen mellom Bergen og Oslo. Jernbanelinjen er den høyestliggende hovedlinjen i Europa, og er også en av de meste spektakulære, der den krysser Hardangervidda 1300 meter over havet.


[rediger] Historikk

Allerede i 1870 ble det lagt frem et forslag om å anlegge en jernbane mellom Bergen og Oslo. Men en avgjørelse kom ikke før i 1894, etter en lengre diskusjon om hvilken rute jernbanelinjen skulle ha. Særlig i Sogn var støtten for en fjordlinje sterk. Sogningene ønsket jernbane over Hemsedalsfjellet eller over Filefjell til Lærdal, eller en jernbanelinje ned Aurlandsdalen til Aurland. Også en linje langs Hardangerfjorden var diskutert.

Men til slutt var det høyfjellsruten som vant fram. Fridtjof Nansens erfaringer om geografien fra sin skitur over fjellet i 1884 var delaktig i fastleggingen av ruten. Først ble bare den første biten mellom Voss og Taugevatn godkjent av Stortinget, men i 1898 ble resten av linjen også godkjent.

Snørydding 1908
Forstørr
Snørydding 1908
Fra sammenkoblingen av banen fra øst og vest ved Ustaoset
Forstørr
Fra sammenkoblingen av banen fra øst og vest ved Ustaoset

Byggingen av banen var en stor utfordring. Linjen måtte legges i et ugjestmildt terreng langt over havet, i en region uten veier og hvor det på vintertid var flere meter med snø. Særlig byggingen av den 5 311 meter lange Gravhalstunnelen var problematisk. Det ble jobbet på tre skift hver uke i seks år for å få tunnelen ferdig. For å skaffe kraft til utbyggingen ble det bygget kraftverk i Gangdalsfossen vest for tunnelen, og et kraftverk i Kjosfossen øst for tunnelen.

Strekningen mellom Voss og Myrdal ble åpnet for trafikk sommeren 1906. Hele linjen ble åpnet for passasjertrafikk 27. november 1909. Frem til 1957 var det damplokomotiv som trafikkerte linjen. Den ble elektrifisert i 1964.

Bergensbanen er 493 km lang med 182 tunneler, med en total lengde på 73 km. De lengste tunnelene er Liertunnelen på 10 700 meter og Finsetunnelen som medregnet et overbygg er 10 600 meter lang. Den høyestliggende stasjonen er Finse stasjon (1222 moh.) og linjens høyeste punkt var Taugevatn (1300 moh.) helt til Finsetunnelen åpnet i 1993. Høyeste punkt er nå inni denne tunnelen (1237 moh.)

Jernbanelinjen er i dag en populær turistattraksjon. Den gamle arbeiderveien Rallarvegen ligger tett inn til linjen og er et populært turmål, NSB leier ut sykler blant annet på Finse. Ved Myrdal går det et meget spektakulært sidespor (20 km) ned til Flåm, som er åpent i sommerhalvåret. Sidesporet er kalt Flåmsbana.

[rediger] Stasjoner på Bergensbanen

Historisk kart over Bergensbanen
Forstørr
Historisk kart over Bergensbanen
  • Oslo S, stasjonen åpnet i 1854. Stasjonen skiftet navn fra Oslo Ø til Oslo S i 1981.
  • Hovedstrekning (tatt i bruk etter ombygging til normalspor av Drammenbanen)
    • Lysaker - 7,5 moh., stasjonen åpnet i 1872 da Drammenbanen sto ferdig.
    • Asker - 104,6 moh., stasjonen åpnet i 1872 da Drammenbanen sto ferdig.
    • Drammen - 2,2 moh., stasjonen åpnet i 1866 da Randsfjordbanen sto ferdig.
    • Hokksund - 8,0 moh., stasjonen åpnet i 1866 da Randsfjordbanen sto ferdig.
    • Vikersund - 67,1 moh., stasjonen åpnet i 1866 da Randsfjordbanen sto ferdig.
  • Alternativstrekning (opprinnelig hovedstrekning)
    • Roa - 313,2 moh., stasjonen åpnet den 1. desember 1909 da Bergensbanen ble åpnet.
  • Hønefoss - 96,8 moh., stasjonen åpnet i 1868 da Randsfjordbanen sto ferdig. Randsfjordbanen og bergensbanen ble knyttet sammen i 1909 på Hønefoss.
  • Flå - 155 moh., stasjonen åpnet i 1907 da Bergensbanen Bergen–Gulsvik ble tatt i bruk.
  • Nesbyen - 168,8 moh., stasjonen åpnet i 1907.
  • Gol - 207,4 moh., stasjonen åpnet i 1907.
  • Ål - 436,6 moh., stasjonen åpnet i 1907.
  • Geilo - 794,2 moh., stasjonen åpnet i 1907.
  • Ustaoset - 990,6 moh., stasjonen åpnet i 1912.
  • Haugastøl - 988,0 moh., stasjonen åpnet i 1908.
  • Finse - 1222,2 moh., stasjonen åpnet i 1908.
  • Hallingskeid - 1110,1 moh., stasjonen åpnet i 1908.
  • Myrdal - 866,8 moh., stasjonen åpnet i 1908.
  • Upsete - 850,2 moh., holdeplass om vinteren, åpnet 10. juni 1908.
  • Voss - 56,5 moh., stasjonen åpnet i 1883 da Vossebanen sto ferdig.
  • Dale - 43,4 moh., stasjonen åpnet i 1883.
  • Vaksdal - 16,0 moh., stasjonen åpnet i 1883.
  • Arna - 8,0 moh., stasjonen åpnet i 1964, etter åpningen av Ulrikentunnelen.
  • Bergen - 3,9 moh., nåværende stasjon åpnet i 1913.

[rediger] Eksterne lenker

  • Bergensbanens historie, på rallarmuseet.no
Our "Network":

Project Gutenberg
https://gutenberg.classicistranieri.com

Encyclopaedia Britannica 1911
https://encyclopaediabritannica.classicistranieri.com

Librivox Audiobooks
https://librivox.classicistranieri.com

Linux Distributions
https://old.classicistranieri.com

Magnatune (MP3 Music)
https://magnatune.classicistranieri.com

Static Wikipedia (June 2008)
https://wikipedia.classicistranieri.com

Static Wikipedia (March 2008)
https://wikipedia2007.classicistranieri.com/mar2008/

Static Wikipedia (2007)
https://wikipedia2007.classicistranieri.com

Static Wikipedia (2006)
https://wikipedia2006.classicistranieri.com

Liber Liber
https://liberliber.classicistranieri.com

ZIM Files for Kiwix
https://zim.classicistranieri.com


Other Websites:

Bach - Goldberg Variations
https://www.goldbergvariations.org

Lazarillo de Tormes
https://www.lazarillodetormes.org

Madame Bovary
https://www.madamebovary.org

Il Fu Mattia Pascal
https://www.mattiapascal.it

The Voice in the Desert
https://www.thevoiceinthedesert.org

Confessione d'un amore fascista
https://www.amorefascista.it

Malinverno
https://www.malinverno.org

Debito formativo
https://www.debitoformativo.it

Adina Spire
https://www.adinaspire.com