Narvik

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Narvik

Basisdata
Fylke:	Nordland
Adm.senter:	Narvik
Areal:	2 029 km²
Befolkning:	18 365 (2006)
Målform:	Bokmål
Internettside:	Internettside
Politikk
Ordfører:	Olav Sigurd Alstad (AP) (2004)
Byrådsleder:	{{{byrådsledernavn}}} ({{{byrådslederparti}}})
Regjeringspartier:	{{{regjeringspartier}}}

Narvik er en bykommune i Nordland. Den grenser i nordvest til Evenes, i nord til Skånland, Gratangen, Lavangen og Bardu kommuner, og i vest til Ballangen kommune. I øst og i sør ligger Sverige.

Byen har fra 1902 og fram til i dag fungert som viktigste havn for utskiping av jernmalm fra LKABs gruver i Kiruna, på grunn av helårs isfri havn (i motsetning til Bottenvika). I dag er Narvik fortsatt en betydelig sjøfartsby målt i tonnasje. På grunn av sjø, vei og jernbane er byen et distribusjonsknutepunkt for en rekke handelsvarer. Viktig her er Arctic Rail Express (egen godsjernbane via Sverige). Jernbaneforbindelsen med Sverige er også viktig for turisme (enkelt og billig å reise landeveien til hovedstedene i Sverige og Finland f.eks.). Byen har en av landets vakrest beliggende alpinbakker (Fagernesfjellet) hvor det er mulig å stå på ski fra over 1000 moh til nesten havnivå omkranset av Ofotfjorden.

Byen er også pr 2005 et handelssentrum, skoleby og "teknologihovedstad" i Nord-Norge.

[rediger] Narviks historie

Hovedartikkel Narviks historie

[rediger] Rallartiden og pionertiden

Hovedartikkel Rallartiden i Ofoten

Inntil Ofotbanen ble vedtatt bygd var Narvik kun noen få gårdsbruk. Ved hjelp av britisk kapital ble det igangsatt bygging av en jernbane fra Victoriahamn (som byen ble navngitt) til gruvene i Kiruna. Selskapet rakk bare fullføre noen få kilometer bane før selskapet gikk konkurs. Arbeidet ble gjenopptatt etter et vedtak av den svenske og norske stat. Fra 1898 til åpningen 15. november 1902 var det hektisk aktivitet der flere tusen rallare (anleggsarbeidere) arbeidet hardt i fjellene for å sluttføre jernbanen. Mesteparten av anleggsarbeiderne holdt ikke til i Narvik, men i innerst i Ofotfjorden i Rombaksbotn. Ved jernbanens fullførelse, ble Rombaksbotn fraflyttet og Narvik begynte å vokse. I mellomkrigstiden steg befolkningen raskt, men byen ble hardere rammet av verdenskrisen etter 1929 enn de fleste andre byer siden den på grunn av malmeksporten var så knyttet til verdensøkonomien.

[rediger] Slaget om Narvik 1940

Hovedartikkel Slaget om Narvik

Jernmalmen fra Sverige gjorde Narvik til et betydningsfullt strategisk mål for de krigførende land under 2. verdenskrig. 9. april 1940 ble byen invadert av ti tyske jagere med 2000 østerrikske bergjegere ombord. Et tomåneders slag der norske, franske og polske soldater presset de tyske styrkene mot svenskegrensen ble utkjempet. Tre sjøslag førte til at hele den tyske invasjonsflåten ble senket og at fjorden ble landets største skipskirkegård. Byen ble til slutt gjenerobret en norsk bataljon sammen med den franske fremmedlegionen den 28. mai 1940, hvorpå tyske bombefly ødela store deler av byen. Erobringen av Narvik var de alliertes første seier mot Nazi-Tyskland. Men på grunn av utviklingen i krigen mellom Frankrike og Tyskland på kontinentet førte til at de allierte trakk seg ut 9. juni, rett før tyskerne ville ha blitt nødt til å kapitulere. Under slaget var Narvik i sentrum for verdensnyhetene, noe som førte til at byen i de første tiårene etter krigen trolig var av Norges mest kjente byer i utlandet.

[rediger] Narvik i etterkrigstiden

Etter krigen ble byen gjenoppbygd. Narvik nøt godt av den internasjonale høykonjunkturen og skatteinntekter fra LKAB gav. På 1970- og 80-tallet ble byen rammet av nedbemanninger i byens hjernesteinsbedrifter, LKAB og NSB. Byen har vært styrt av Arbeiderpartiet kontinuerlig siden 1902.