Lurøy

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Lurøy er en kommune på Helgeland i Nordland.

Innhold 1 Geografi 1.1 Grunnkretser 1.2 Verneområder 2 Historie 3 Styre 4 Demografi 5 Kjente Lurøyfjerdinger 6 Se også 7 Eksterne lenker

[rediger] Geografi

Den grenser i nordøst mot Rødøy og i øst mot Rana. Over fjordene i sør ligger Nesna og Dønna, ute i havet mot i vest er Træna. Den er beliggende tett opptil Polarsirkelen.Kommunesenteret ligger delt mellom øyene Lurøy ogOnøy, sammenlenket med bru og utrustet med nytt rådhus på Onøy i 2005. Andre øyer er Lovund med omlag 300 innbyggere, Hestmona, Nesøya, Aldra og omlag 1372 mindre øyer og skjær. Kystriksveien (Riksvei 17) passerer gjennom Lurøy, mer spesifikt tettstedet Stokkvågen.

[rediger] Grunnkretser

• Røytvik
• Klevhals/Bratlandselv
• Bratlandselv/Olvik
• Aldra
• Kvinen
• Konsvik
• Aspdal
• Rødøy
• Kvarøy
• Lurøy(Øy)/Klippenvåg
• Onøy
• Nord-Svolvær
• Sleneset/Moflag
• Lovund
• Sør-Nesøy

[rediger] Verneområder

Lovunda/Lundeura naturreservat Sandværet landskapsvernområde Risværet naturreservat Grønsvik hærkystfort

[rediger] Historie

Kommunen ble opprettet i 1837.

Ved møte på Lurøy tingsted ble det i 1775 vedtatt etablering av omgangsskole i Rødøy prestegjeld, der Lurøy var en av fire fjærdinger, og hadde sine årlige runder fra 1780 til 1891, avbrutt av nybygd fastskole på Snertneset, Onøy (1847-1860). Ny barneskole tilkom i 1965 og ungdomsskole i 1976.

Lurøy ble eget prestegjeld i 1823. Kirka er et ankerfeste og kulturminne i kommunen, og kirkestedet hvor kirka er plassert, har vært det samme siden den første kirke ble satt opp her en gang på 1400-tallet. Dagens kirke er en korskirke fra 1812, den sjette eller syvende kirke på dette sted, og er kommunens tusenårssted.

Stormannen Mikkelborg bodde på Lurøy Gård allerede på 1500-tallet, et eierskap som har vært delt med slekten etter Petter Dass. «Gamlehagen» på Lurøy Gård utviklet seg i 1740-1900 og viser en overraskende renessansestil, som i dag utnyttes i turistøyemed.

Under krigen var motstandsmannen John Kristoffersen aktiv i den såkalte «Lurøyaffæren» som hadde sin base på nordre Onøy. Tyskerne bygde dessuten Grønsvik hærkystfort like nord for Stokkvågen, som et ledd i forsvaret av fjordinnløpet til Mo i Rana. Fiskerkommunen fikk eget kystlag i 1988 som hver pinse arrangerer «Kystlagsdagene». Kystkvinnebautane ble reist i 1995, til minne om en viktig ressurs i et typisk fiskersamfunn. I dag er fremdeles primærnæringene sentrale. Lurøy frembrakte en av de tidligste laksefarmer, og akvakultur antas å forbli en økende næring.

[rediger] Styre

Tradisjonelt sterk Ap-kommune. Steinar Joakimsen har vært ordfører siden 1988. Før dette var Johannes Bentzen (Sp) ordfører. Kommunestyret har 19 medlemmer.

[rediger] Demografi

Kommenen har 23,4% Andel barn og unge 0-17 år og en andel 5,8 eldre 80 år og over. 1 % av innbyggerne har innvandrerbakgrunn, vestlig. Befolkning per km2: 7,7

[rediger] Kjente Lurøyfjerdinger

• Filologen Carl Johan Nielsen (1836-1879) og lyrikeren Svein Jarvoll (1946-) var født på Lurøy. Småskoleelever fra kommunen vant «Teknologi- og designprisen» i Årets Nysgjerrigper 2005, for deres forskning innen avfallshåndtering.

• John Kristoffersen - motstandsmann under andre verdenskrig

[rediger] Se også

• Tonnes
• Tonnesgrotten
• Lurøy Bibliotek

[rediger] Eksterne lenker

• Kommunefakta (Nordland) - fra Statistisk sentralbyrå
• Kultur i Lurøy på kart fra Kulturnett.no
• Fakta om tettstedet Tonnes i Lurøy
• Fakta linker, nøkkeltall og bilder fra
• Lokalhistorie og Fotoarkiv