Narviks historie

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Narviks historie Narvik fikk bystatus i 1902.

Innhold

1 Rallartiden og pionertiden
2 Slaget om Narvik 1940
3 Narvik i etterkrigstiden
4 Litteratur

[rediger] Rallartiden og pionertiden

Hovedartikkel Rallartiden i Ofoten

Inntil Ofotbanen ble vedtatt bygd var Narvik kun noen få gårdsbruk. Ved hjelp av britisk kapital ble det igangsatt bygging av en jernbane fra Viktoriahavn (som byen ble navngitt) til gruvene i Kiruna. Bygginga medførte hektisk aktivitet, men selskapet gikk konkurs etter noen år. Arbeidet ble gjenopptatt etter et vedtak av den Svenske og Norske stat. Fra 1898 til åpninen i 1903 var det hektisk aktivitet der flere tusen rallare (anleggsarbeidere) arbeidet hardt i fjellene for å sluttføre jernbanen. Mesteparten av anleggsarbeiderne holdt ikke til i Narvik, men i innerst i Ofotfjorden i Rombaksbotn. Ved jernbanens fullførelse, ble Rombaksbotn fraflyttet og Narvik begynte å vokse. I mellomkrigstiden steg befolkningen raskt, men byen ble hardere rammet av verdenskrisen etter 1929.

[rediger] Slaget om Narvik 1940

Hovedartikkel Slaget om Narvik

Jernmalmen fra Sverige gjorde Narvik til et strategisk mål av stor betydning for de krigførende land under 2. verdenskrig. 9. april 1940 ble byen invadert av ti tyske jagere med 2000 tyske bergjegere. Et tomåneders slag der norske franske og polske soldater presset de tyske styrkene mot svenskegrensen ble utkjempet. Tre sjøslag førte til at hele den tyske invasjonsflåten ble senket og at fjorden er en stor skipskirkegård. Byen ble til slutt gjenerobret den 28. mai 1940. Tyske bombefly bombet byen etter gjenerobringen. Dette var de alliertes første seier mot Nazi-Tyskland, men på grunn av utviklingen i krigen mellom Frankrike og Tyskland på kontinentet førte til at de allierte trakk seg ut rett før tyskerne ville ha blitt nødt til å kapitulere. Under slaget var Narvik i sentrum for verdensnyhetene, noe som førte til at byen i de første tiårene etter krigen trolig var av Norges mest kjente byer i utlandet.

[rediger] Narvik i etterkrigstiden

Etter krigen ble byen gjenoppbygd. Narvik nøt godt av den internasjonale høykonjunkturen og skatteinntekter fra LKAB gav. På 70/80-tallet ble byen rammet av nedbemanninger i byens hjernesteinsbedrifter, LKAB og NSB. Byen har vært styrt av Arbeiderpartiet kontinuerlig siden 1910-tallet.

[rediger] Litteratur

2001 Steinar Aas: Byen, banen og bolaget 1902-1950 (Narviks historie bind 1) ISBN 82-996128-1-0
2002 Oddvar Svendsen: Storhetstid, brytningstid, framtidshåp 1950-2002 (Narviks historie bind 2) 2002 ISBN 82-996128-2-9
1953-1954 Nils A. Ytreberg Narviks historie
1993 Agge Theander I rallarnes spor kulturhistorisk guidebok til vandringer ved rallarveien ved anleggstiden i Ofoten. utgitt av Ofoten Museum ISBN 82-91340-00-5