Landnåm
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Landnåm betegner i historiefaget at (tilsynelatende) ubebodd land bebygges. Ordleddet -nåm er det samme som i anamme, det vil sier erhverve, tilegne seg.
Uttrykket indre landnåm betegner den økende bosetting innover i landet, mens ytre landnåm brukes om ekspansjonen vestover havet. I norrøn historie snakkes det om landnåm på Island, Færøyene, Orknøyene, Grønland og Vinland/Newfoundland. Landnámabók er den islandske saga som forteller historien om de første slektene som bosatte Island.
Begrepet blir av og til brukt på en etnosentrisk/nasjonalistisk måte, ved at det, som på Færøyene og i Vinland, overser tidligere utforskning og befolkning, og legger ensidig vekt på norske initiativ til bosetting.
Uttrykket brukes også av og til om Det gamle testamentes historie, om jødefolkets erobring av «det lovede landet».
[rediger] Se også
Denne historierelaterte artikkelen er dessverre veldig kort. Om du vet mer om temaet kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
