Judasevangeliet
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Judasevangeliet er tittelen på et koptisk papyrusmanuskript fra 300-tallet eller 400-tallet som ble funnet i 1978 i en hule ved Nilen, i nærheten av Minya i Egypt. Dets eksistens var imidlertid kjent allerede fra 180 e.Kr da det ble fordømt av biskop Ireneus av Lyon som kjettersk.
Teksten har sitt opphav i en gnostisk sekt i Egypt, men allerede den tidlige kristne kirke anså gnostisismen som heretisk. Teksten dekker 13 papyrusark, som sannsynligvis er en oversettelse av en eldre tekst. I følge National Geographic Society i Washington, som publiserte en komplett oversettelse til engelsk samt bilder av de falmede arkene 6. april 2006, gjengir teksten samtaler mellom Judas og Jesus og redegjør for Jesu siste dager. I følge denne oversettelsen kan dokumentet tolkes som at Jesus bad Judas Iskariot angi ham.[1] I stedet for den bibelske versjonen der Judas tar sitt liv, så beskriver også Judasevangeliet hvordan Judas forsvinner i en skinnende sky der han kunne høre en guddommelig stemme.
Judasevangeliets ekthet er omdiskutert. Mange forskere anser at dette dokumentet i likhet med mange andre gnostiske evangelier er oppdiktet på 100-tallet e.Kr.
[rediger] Referanser
[rediger] Eksterne lenker
- Andrew Cockburn, "The Judas Gospel", National Geographic April 2006
- The Gospel of Judas, English and Italian Text - HTML Format
- Judas var ingen judas likevel - artikkel fra Dagblatet - Magasinet
- Judas og Jesus var bestevenner - artikkel fra Dagblatet - Magasinet
- DN - Nytt ljus på Judas - artikkel i den svenske avisen Dagens Nyheter
Denne religionsrelaterte artikkelen er dessverre veldig kort. Om du vet mer om temaet kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
