Arthur, prins av Wales

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Arthur Tudor (født 19./20. september 1486, død 2. april 1502) var eldste sønn av Henrik VII av England og Elizabeth av York. Han fikk navn etter den legendariske kong Arthur, dels for å symbolisere håpet om en ny storhetstid for England, og dels for å fremheve Huset Tudors walisiske røtter.

Han ble født i Winchester, og var et sykelig barn. Like fullt var han Tudorslektens fremste håp. Ved fødselene fikk han tittelen hertug av Cornwall, og 29. november 1489 ble han prins av Wales og jarl av Chester.

Da han var to år gammel ble det arrangert ekteskap for ham med den spanske prinsessen Catarina av Aragon. De giftet seg i november 1501, og reiste til Ludlow Castle ved den walisiske grensen, hvor Arthur hadde sin residens som prins av Wales og president for Council of Wales and the Marches. Neste vår døde han av feber, muligens på grunn av det fuktige klimaet som hans sykelige disposisjon ikke tålte. Medisinere har i senere tid spekulert på om han døde som følge at et utbrudd av hantavirus blant gnagere i Wales.

Han ble gravlagt i Worcesterkatedralen, og et minnesmerke, Prince Arthur's Chantry, ble reist der i 1504. Hans yngre bror Henry arvet titlene, og ble i 1509 kronet som Henrik VIII.

Da han døde var det uklart om Arthurs ekteskap med Catarina hadde blitt fullbyrdet. Dette skulle senere få stor betydning for landets historie. Henrik VIII fikk pavelig dispensasjon til å gifte seg med henne, og da han senere søkte om å få ekteskapet annullert brukte han hennes tidligere ekteskap med broren som årsak. Han fikk ikke aksept for dette fra Den katolske kirke, ettersom han tidligere hadde fått dispensasjon med den begrunnelse at hennes første ekteskap ikke hadde blitt fullbyrdet, noe som etterhvert førte til brudd med Roma.