David Gilmour
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
David Jon Gilmour (født 6. mars 1946) er mest kjent som gitarist, vokalist og låtskriver i det internasjonalt kjente bandet Pink Floyd. Han har i tillegg til dette en solid karriere som solomusiker.
Gilmour ble født i Cambridge, England og vokste opp i Grantchester Meadows.
I januar 1968 ble han invitert til å bli med i Pink Floyd, da hans barndomsvenn og bandets daværende frontfigur, gitarist og vokalist Syd Barrett ble stadig mer ustabil som følge av et overdrevent forbruk av hallusinogene stoffer. David Gilmour viste seg som en god vokalist og teknisk god gitarist med sans for harmoniske og lange gitarsoloer. Kort tid etter at Gilmour ble med, sluttet Barrett i bandet, men Gilmour var hovedprodusent og bassist på Barretts to soloalbum The Madcap Laugh og Barrett.
Sammen med de opprinnelige bandmedlemmene Roger Waters, Nick Mason og Richard Wright var Gilmour med på å gjøre Pink Floyd til en av 1970-tallets supergrupper med spektakulære konserter og utgivelser som må beskrives som milepæler i musikkhistorien, der The Dark Side of the Moon og The Wall er de mest kjente.
Forholdet mellom Waters og Gilmour begynte etterhvert å bli ganske anstrengt, og etter utgivelsen The Final Cut i 1983 som Roger Waters styrte absolutt alt på, var forholdet mellom de to totalt ødelagt. Waters forlot formelt Pink Floyd i 1985, men Gilmour, Richard Wright og Nick Mason bestemte seg for å fortsette å gi ut musikk under bandnavnet. Etter et søksmål fra Waters, ble det i 1986 inngått et forlik som ga Gilmour og de andre lov til å bruke navnet Pink Floyd, mens Waters beholdt alle rettighetene til The Wall. Med Roger Waters ute av veien ble Gilmour den ubestridte frontfigur i bandet. Han fikk ikke et normalt forhold til Waters igjen før i 2005 da Pink Floyd ble gjenforent under Live 8 2. juli.
Ved siden av karrieren i Pink Floyd har David Gilmour jobbet som studiomusiker, produsent og lydtekniker på konserter.
Han har samarbeidet med artister som Roy Harper, Kate Bush, The Dream Academy, Grace Jones, Arcadia, Bryan Ferry, Robert Wyatt, Hawkwind, Paul McCartney, Sam Brown, Jools Holland, Propaganda, Pete Townshend, The Who og Queen for å nevne noen.
Han har gitt ut tre soloalbum. Den første David Gilmour som kom i 1978 var et prosjekt som han mange år i forveien hadde avtalt å gi ut i samarbeid med gamle kolleger i bandene Joker's Wild og Flowers, som han spilte i før han ble med i Pink Floyd. Det er demoinnspillingen til dette albumet musikken til «Comfortably Numb» stammer fra. I 1984 ga Gilmour ut About Face, som ble etterfulgt av en turné. På Gilmours 60-årsdag, 6. mars 2006, kom det hittil siste soloalbumet On An Island. Der har han blant annet samarbeidet med Richard Wright, Caroline Dale, Graham Nash, David Crosby, Guy Pratt, Phil Manzanera, Jools Holland, Bob Klose og Robert Wyatt.
Det finnes også en EP med innspillinger av coverlåter gjort av Joker's Wild. Denne finnes i svært få eksemplarer og er et meget ettertraktet samleobjekt.
I 2001 og 2002 holdt Gilmour en rekke konserter som førte til utgivelsen av DVD'en David Gilmour in Concert. Denne utgivelsen var en blanding av Pink Floyd-klassikere, andre sanger Gilmour likte og den nye låten «Smile». Med et akustisk lydbilde ispedd elektrisk gitar på enkelte av sporene, mente enkelte kritikere at Gilmour hadde oppfunnet stilarten kammerrock.
I november 2003 ble han tildelt ordenen Order of the British Empire (CBE) for filantropi og sine bidrag til musikken. Gilmour har i motsetning til svært mange andre filantroper ikke gjort noe nummer ut av sin giverglede, og de fleste av hans bidrag er ukjente. Men i 2003 ble det kjent at han gav hele salgssummen av et hus han eide i London til hjemløse. Etter Live 8 i 2005 sendte Gilmour ut et opprop der han ba alle som hadde fått økte inntekter som følge av økt platesalg etter den verdensomspennende konserten, om å gi bort dette til veldedige formål.
Gilmour er også en erfaren pilot, og hadde sitt eget flyfirma i «Interpic Aviation» før han solgte seg ut. Dessuten har han en viss interesse for racerbiler, om enn ikke like lidenskapelig som bandkollega Nick Mason. Før han ble med i Pink Floyd jobbet Gilmour både som modell og som budbilsjåfør for et designfirma.
Innhold |
[rediger] Gitarer
- Fender
- Svart Stratocaster; Nåværende og 70-tallets hovedgitar
- Rød Stratocaster; Hovedgitar på slutten av 80-tallet og 90-tallet.
- Telecaster
- Esquire
- Gibson
- Gretsch Duo-Jet
- Ovation og Martin akustisk
- Taylor akustisk
[rediger] Trivia
- David Gilmour er eier av den første serieproduserte Fender Stratocaster[1]
- David Gilmour sluttet tvert å røyke etter at han hørte hostinga på starten av Wish You Were Here.
[rediger] Soloutgivelser
- 1978 - David Gilmour
- 1984 - About Face
- 2002 - In Concert (DVD)
- 2006 - On An Island
- 2006 - On An Island Limited Edition
- 2006 - Arnold Layne (Singel)
[rediger] Eksterne lenker
[rediger] Referanser
| Pink Floyd |
|---|
| David Gilmour | Nick Mason | Roger Waters | Richard Wright | Syd Barrett | Bob Klose |
| Studioalbum |
| The Piper at the Gates of Dawn | A Saucerful of Secrets | Music From the Film More | Ummagumma | Atom Heart Mother | Meddle | Obscured by Clouds | Dark Side of the Moon | Wish You Were Here | Animals | The Wall | The Final Cut | A Momentary Lapse of Reason | The Division Bell |
| Live-album |
| Delicate Sound of Thunder | P*U*L*S*E | Is There Anybody Out There? The Wall Live 1980-81 |
| Video og DVD |
| Tonite Let's All Make Love in London | More | Zabriskie Point | Live at Pompeii | The Wall | La Carrera Panamericana | P*U*L*S*E |
| Relaterte artikler |
| James Guthrie | Steve O'Rourke | Alan Parsons | Storm Thorgerson | Hipgnosis |
