Fender Stratocaster

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

God, gammel Strat.

Fender Stratocaster er en elektrisk gitarmodell designet av Leo Fender, og produsert av Fender Instrument Manufacturing Company fra tidlig på 1950-tallet til i dag. Modellen blir brukt av mange ledende gitarister og har vært med på mange historiske plateinnspillinger gjennom tidene.

Innhold

1 Historie
2 Gitarister kjent for bruk av Stratocaster
3 Eksterne lenker
4 Referanser

[rediger] Historie

Fender Electric Instrument Manufacturing Company, nå kjent som Fender Musical Instruments Corporation, ble grunnlagt av nå avdøde Leo Fender og spilte en ledende rolle i utviklingen av elektriske gitarer. Den første elektriske gitaren firmaet produserte, var Fender Broadcaster. Denne ble videreutviklet til Fender Telecaster og en annen modell Fender solgte var Esquire. Selv om disse gitarene slo godt an i markedet, insisterte mange av datidens gitarister på å bruke en Bigsby vibrato, en mekanikk i stolen som varierer spennet i strengene for å få en vibrato/tremolo-effekt. Istedenfor å legge til en Bigsby eller noe lignende, bestemte Fender seg for å produsere en helt ny linje av gitarer — Fender Stratocaster.

Leo Fenders avgjørelse om å finne opp en ny gitar var også påvirket av flere store gitarister på den tiden, Bill Carson og Rex Galleon, som etterspurte en gitar med en annen fasong enn Telecasteren som de syntes hadde skarpe kanter og var ubehagelig mot brystkassen og høyrearmen. Under konstruksjonen av kroppen til Stratocasteren ble derfor en stor del av baksiden av gitaren, og den øverste delen høyrearmen hviler mot, kuttet bort for å øke komforten under spilling. Dermed ble The Custom Contour Body oppfunnet. Den nye kroppen sammen med den «synkroniserte tremolo»-stolen var en revolusjonerende design for datidens gitarer. Gitaren besto av en påskrudd 21-bånds lønnehals med lønnegripebrett, tre single coil-mikrofoner, en 3-veis vendbar bryter for å bytte mellom mikrofonene, en volumkontroll og to tonekontroller for de to første mikrofonene. Patenter ble tatt for alle disse nye designene, og Stratocasteren kom på markedet tidlig i 1954 for $249.50.

Produksjonen av den forholdsvis enkle Telecasteren fortsatte. Dette var en fornuftig avgjørelse, både Stratocasteren og Telecasteren beholdt sin popularitet blant gitarister.

Det Stratocasteren kanskje er mest kjent for, er den «crispy» lyden som oppnås når to av singlecoil-mikrofonene brukes samtidig. I de tidligste modellene var bryteren som byttet mellom mikrofonene kun 3-veis, ment for kun å bruke en mikrofon om gangen. Det gikk ikke lang tid før det ble populært å låse bryteren i midtstilling mellom mikrofonene, enten ved å kile en fyrstikk i bryteren, eller rett og slett skru opp gitaren og lodde om på ledningene. Etterhvert kom gitaren med 5-veis bryter så man ikke trengte å ty til denslags løsninger.

Stratocasterens historie gjennom 50 år på markedet er imponerende. Det er den mest kopierte elektriske gitaren gjennom tidene, og populariteten viser ingen tegn til å minke. Den er fortsatt en av de mest populære gitarmodellene som blir solgt.