Hakekors

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Hakekors.

Hakekors er et likearmet kors med haker skrått eller i rett vinkel på korsarmene. Det har vært brukt fra førhistorisk tid som ornament og religiøst symbol i forskjellige kulturer over hele verden bortsett fra Sumeria og deler av Afrika. Fra India kjenner vi varianter av hakekorset under navnet svastika, som på sanskrit (gammel-indisk) betyr «lykkebringer» (su asti betyr «det er godt»). Andre navn på hakekorset er det latinske crux gammata eller gammadion, dvs. gammakors etter den greske bokstaven gamma, og det greske tetraskelon, dvs. «fire bein». Etter nazistenes misbruk av hakekorset som tegn på deres destruktive ideologi, er det i dag forbudt i en rekke vestlige land.

[rediger] Historie og utbredelse

Det finske luftvåpenets nasjonalitetsmerke 1918-1944 skal stamme fra den svenske greven Eric von Rosens bumerke da han i 1918 som støtte til finnenes selvstendighetskamp donerte landets første krigsfly med et hakekors.

Et rødt hakekors ble foreslått, men ikke godkjent, som hinduistisk Røde kors-merke.

Som andre, enkle dekorelementer og tegn, har også hakekorset oppstått og blitt brukt i forskjellige kulturer uavhengig av hverandre.

Hakekorset ble anvendt allerede i tidlig kobberalder i Elam i dagens Iran. I Europa opptrer det flere steder, bl.a. i ettermykensk jernalder i Hellas og i båndkeramikk fra gamle kulturer ved Donau. Helt fra oldtiden har hakekorset vært brukt som kristent symbol, selv om det ikke har vært så vanlig. En finner det imidlertid bl.a. i katakombene i Roma og i kirkeklokker i England. Merket var heller ikke ukjent i Israel, der en har funnet det på en jødisk synagoge.

Tegnet har ellers vært svært utbredt i India og Øst-Asia, der hakekors fremdeles brukes som lykkebringende symbol. I buddhismen er det selve nøkkelen til paradis, i hinduismen blir det knyttet til bl.a. Vishnu og i jainismen står korsets armer for eksistenes fire plan. I Kina er det et lykketegn og talltegn for ti tusen, i Japan heraldisk emblem for flere adelsslekter. Ellers er det spredte funn av hakekorsfigurer både i afrikansk kultur og nokså vanlig i Nord- og Syd-Amerika før Columbus.

I Vesten har hakekorset vært brukt som symbol for lykke og kjærlighet så sent som inn på begynnelsen av 1900-tallet, før de tyske nazistene valgte det som symbol for sin ideologi og gjorde tegnet ubrukelig i etterkrigstida. Hakekorset var blant annet logo for det danske bryggeriet Carlsberg fram til rundt 1940. Fra 1990-tallet er imidlertid hakekorset forsøkt gjeninnført som et positivt symbol gjennom den kinesiske meditasjonsbevegelsen Falun Gongs merke for deres såkalte lovhjul.

Finland tok hakekorset i utstrakt bruk som nasjonalsymbol rett etter uavhengigheten i 1917. Det inngår i flere finske ordenstegn, og dermed også i det finske presidentflagg, hvor Frihetskorset inngår. Finlands flyvåpen brukte hakekorset som nasjonalitetsmerke fra 1918 til 1944. Også Latvia brukte hakekorset som nasjonalitetsmerke på militærfly i mellomkrigstiden.

Det baskiske korset, eller lauburu, er et tegn som ligner hakekorset. Triskelion er også et symbol som kan ha et lignende mønster. Også i Japan tegnes symbolet tomoe ofte i lignende mønstere.

Fordi hakekorset er et så utbredt og positivt symbol i hinduismen og buddhismen, prøvde Sri Lanka i 1957 og India i 1977 å få innført et rødt hakekors som regionalt Røde Kors-symbol. Anmodningen ble imidlertid avslått.

[rediger] Betydning

Hakekorsfiguren, som både er statisk og beveger seg rundt sentrum, har i perioder vært ansett som et symbol på sola, og også blitt kalt solhjul, men den særpregede formen har blitt tolket på svært mange måter og hatt et stort antall betydninger i religiøse og magiske sammenhenger. Hakekorset kan for eksempel symbolisere bevegelse og kretsløp i naturen, de fire himmelretningene, årstidene eller stjernenes rotasjon rundt polen. Varianter med motsatte retninger på hakene, altså om figuren dreier mot høyre eller venstre, har blitt tolket som motsatte prinsipper på samme måte som yin og yang. Tegnet kan også sees som en stilisert menneskeskikkelse med to armer og to bein eller to kryssende Z-formede lynkiler og tolkes ut fra det.

En misforståelse som har blitt fremholdt av noen forskere er at indere brukte den ene formen av hakekorset som et tegn på liv og lykke, mens det den andre formen var et tegn på død og ulykke. Dette er feil. Begge typer ble brukt i ornamenter, ofte for å få frem et symmetrisk mønster, eller av ovennevnte grunn. Derimot er noe slikt tilfelle med den baskiske lauburu, der den høyredreide formen gjerne tas som et tegn på liv, mens den venstredreide formen som et tegn på død og brukes på graver.

[rediger] Hakekorset og nazismen

Hakekorset har vært nazismens hovedsymbol siden 1920-tallet. Det prydet det tyske nasjonalflagget fra 1933 til 1945.

Tidlig i det tjuende århundre hevdet enkelte at hakekorset opprinnelig var et gammelt germansk eller indoeuropeisk symbol. Dermed valgte Hitler og de tyske nazistene å bruke det som sitt hovedsymbol. Første gang det ble tatt i bruk offentlig var sommeren 1920. Hakekorset prydet siden Tysklands nasjonalflagg fra 1933 til 1945.

Nazistpartiet NSDAPs variant av hakekorset ble imidlertid speilvendt og dreid 45 grader mot høyre i forhold til den tradisjonelle indiske svastikaen. Flagget bestod av dette høyrevendte hakekorset i svart plassert i en hvit sirkelflate på rød bunn. Fargene rødt, hvitt og svart var hentet fra flagget til det tyske riket før Weimarrepublikken. Den røde og svarte fargen representerte dessuten Blut und Boden, det vil si «blod og jord». Hitler hevdet i sitt kampskrift Mein Kampf, som kom ut i to bind i 1925 og 1926, at det var han personlig som hadde valgt hakekorset og bestemt utforming og farger.

Etter krigen er bruk av hakekors som politisk symbol forbudt i flere land, deriblant Norge og Tyskland. Det er i dag nynazistenes hovedsymbol og vekker fremdeles svært sterke følelser både blant tilhengerne og motstanderne.

[rediger] Hakekors i norsk historie

Før nazistenes tid var hakekorset et populært merke i Norge gjennom hundrevis av år. Det er kjent fra norrøn tid, bl.a. på tekstiler og gjenstander fra Osebergfunnet fra 800-tallet. Det er blitt hevdet at hakekorset i tidligmiddelalder skal ha vært symbol for guden Odin på samme måte som hammeren var symbol for Tor, men dette er diskutabelt og ikke særlig overbevisende underbygget. Noen skal visstnok også mene at hakekorset kan ha symbolisert Tors stridsøks eller hammer, og representert ham som "luftens, tordenens og lynets gud".

En finner hakekorset i norske personsegl fra 1300-tallet og i norske bønders bumerker mange steder i landet fra 1500-tallet til ut på 1800-tallet. I bumerkene opptrer hakekorset i en lang rekke varianter: Hakene i hakekorset kan ha rette, skråstilte eller bøyde streker, hakekorset kan bl.a. være vendt i forskjellige retninger, ha tilleggstreker, mangle streker og være midt inne i andre figurer. Det opptrer bl.a. inngravert i metallsigneter, håndskrevet som signatur i dokumenter, skåret i tre og gjengitt på tekstiler i border og mønstre.

Det norske nazipartiet Nasjonal Samling (NS) brukte ikke hakekorset, men den enklere, internasjonalt alminnelige figuren solkors eller hjulkors, blant annet i partimerket og i flagg for hirden og andre partiorganisasjoner. Mikal Sylten, seinere NS-medlem, tok derimot i bruk hakekorset som emblem for sitt vesle, månedlige, antisemittiske tidsskrift Nationalt Tidsskrift allerede fra 1917. Også det danske søsterpartiet av NS brukte hakekorset, i flagg med «danske» farger, det vil si med hvitt hakekors på rød bunn.

Et bemerkelsesverdig unntak fra den generelle utrenskningen av hakekors i det offentlige rom etter 2. verdenskrig, kan sees i mønstret på smijernsdørene til det tidligere Oslo Lysverker på Solli plass i Oslo, fullført i 1931 etter tegninger av arkitektene Bjercke og Eliassen. Lysverkene og deres arkitekter må ha vært likegyldige til at de tyske nazistene allerede hadde startet med å beslaglegge figuren som sin egen. Bakgrunnen for å bruke hakekorset som ornament på portbladene, var ellers at det i mellomkrigstiden var godt innarbeidet som et symbol for elektrisk kraft. På svenske kart fra mellomkrigstiden var det innført som karttegn for vannkraftverk. Det ble også brukt som logo for det svenske elektrofirmaet ASEA frem til 1933. I Danmark brukte Carlsbergbryggeriet hakekors på etikett til ølflaske fram til 1930-årene.

Varianter av hakekors med bøyde armer inngår fortsatt i mange ornamenter og dekorasjoner, blant annet i smijernsportene på Vigelandsanlegget i Oslo.