Mykene
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Mykene var et viktig økonomisk og militært maktsentrum i Hellas i bronsealderen.
Stedet er i dag et arkeologisk minnesmerke nordøst på halvøyen Peloponnes. I bronsealderen var Mykene en av de viktigste byene i Hellas, som dominerte både Peleponnes og øyene i Egeerhavet, inkludert Kreta.
Mykenes akropolis ble trolig befestet så tidlig som 1500 f.Kr. Løveporten, som ble bygget ca. 1250 f.Kr, var hovedinngangsporten til den befestede byen, og er blitt stående som et symbol på den mykenske kongemakten.
Perioden fra ca 1600 f.Kr til 1100 f.Kr kalles for den mykenske tidsalder på grunn av de mykenske kongenes ledende stilling i den greske sivilisasjonen. Minnene om mykenes makt ble bevart i gresk folklore. Forfatteren Homer skildrer i Iliaden og Odysseen hvordan Agamemnon, mykenes konge, ledet det greske krigstoget mot Troja.
Akropolis med Parthenon i Athen (1987) · De arkeologiske utgravningene i Delfi (1987) · De arkeologiske utgravningene i Epidaurus (1988) · De arkeologiske utgravningene i Olympia (1988) · De arkeologiske utgravningene i Vergina (1996) · De arkeologiske utgravningene i Mykene og Tiryns (1999) · Delos (1990) · Kloster og grotte på øya Patmos (1999) · Gamlebyen på Rhodos (1988) · Meteora (1988) · Klostrene i Dafni, Hossios Luckas og Nea Moni på øya Khios (1990) · Athos (1988) · Mystras (1989) · Palaeochristian og bysantiske monumenter i Thessaloniki (1988) · Pythagoreion og Heraion på Samos (1992) · Apollo Epikourios-templet i Bassae (1986) ·
Årstallene angir når stedet ble tatt opp på verdensarvlisten
