Buddhisme
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Buddhisme er en religion og filosofi som er basert på læren fra Siddharta Gautama (sanskrit; på pāli: Siddhāttha Gotama), som levde mellom ca. 563 f.Kr. og ca. 483 f.Kr. i India. Buddhismen spredde seg gradvis fra India gjennom Asia til Sentral-Asia, Sri Lanka, Tibet, Sørøst-Asia, og de øst-asiatiske landene Kina, Mongolia, Korea og Japan.
Med sine rundt 379 millioner tilhengere er buddhismen verdens femte største religion, og regnes som en av de store verdensreligionene.
Målet med buddhistisk praksis er å arbeide gradvis mot en tilstand av stabil og varig lykke. I buddhistisk tenkning defineres ikke lykke som noe man legger til eller henter utenfor seg selv, lykke er det man har igjen når man har fjernet lidelsen. Metoden går derfor ut på å frigjøre seg fra årsakene til lidelsen, samsara (pāli, sanskrit), ved at man i stedet for å tenke, tale og handle ut fra innbilninger, forutinntatthet og inngrodde vanemønstre, «våkner opp» og forholder seg til virkeligheten slik den er, og til slutt oppnår nirvana.
Buddhismen omfatter en modell av mennesskesinnet som søker å kartlegge de mekanismene som gjør at vi tenker og føler slik vi gjør. Buddhistisk praksis går i stor grad ut på å gjenkjenne og forstå seg selv i henhold til denne modellen slik at man kan bringe sine tanker over i et fruktbart, konstruktivt spor. I vesten kalles dette psykologi, og det er mulig å betrakte visse deler av buddhistisk praksis som en form for kognitiv terapi.
Buddhismens etikk bygger på prinsippene om respekt for alt liv, samt en måteholden livsførsel. Den mentale praksisen fokuserer på etisk-moralsk selvdisiplin (sila), meditativ konsentrasjon (samadhi), uforbeholden kjærlighet (mettā) og visdom (prajñā).
Buddhismen har gjennom århundrene utviklet seg til et mangfold av retninger eller skoler. Noen oppfatter den hovedsakelig som en filosofi eller som en livsanskuelse. Andre tillegger buddhismen en klar religiøs betydning. En rekke steder har den tatt opp i seg lokale skikker og folketro, uten at den av den grunn har mistet eller fjernet seg fra det som er kjernen og essensen i læren (Buddhadharma). Buddhismen forholder seg vanligvis ikke til overnaturlige skapninger (som Gud eller guder), og omfatter i utgangspunktet ikke en metafysisk virkelighet men i noen grener av buddhismen bruker man gudeaktige skikkelser i symbolsk øyemed.
Innhold |
[rediger] Hva er en buddha?
Buddha er et ord som har opphav i gamle indiske språk som Pāli og sanskrit, og betyr «en som har våknet». Det stammer fra verbet «budh», som betyr «å våkne» eller «å bli opplyst» og «å begripe».
Ordet «buddha» refererer altså ikke bare til den historiske buddha, Siddharta Gautama, som levde for ca. 2 500 år siden, men betegner enhver som har nådd sann innsikt om livet og verden og slik kan oppnå frigjøring fra samsara og nå nirvana. I den betydning har det altså levet mange buddhaer, og det vil komme mange flere.
Siddharta Gautama påberopte seg ikke guddommelig status og hevdet heller ikke at han var inspirert av noen gud (eller av guder). En buddha er en som har våknet og erkjent eksistensens og virkelighetens sanne natur og dermed blitt fri fra grepet som sinnsgiftene har hatt på ens sinn og livsførsel. Buddhaer betraktes ikke som allmektige, som for eksempel Gud gjøres i kristendom, islam eller jødedom. I buddhismen kan alle mennesker frigjøre seg fra lidelse slik Gautama gjorde, uansett alder, kjønn eller kaste og bli en buddha.
Prinsippene bak det som gjør at en person kan oppnå opplysthet, kalles Dharma eller Buddhadharma, som (i denne sammenhengen) betyr «lov», «doktrine» og «sannhet».
[rediger] Kosmologi
Ifølge buddhistisk tankegang er alle fysiske og psykiske fenomener i konstant forandring. En ting oppstår på grunn av en (komplisert) årsak, så har den betinget eksistens for kortere eller lengre tid før den til slutt forsvinner igjen. Denne loven gjelder alle ting, med unntak av nirvana, som er ubetinget, uforanderlig og permanent.
Fordi alt har en årsak så har verden heller ingen begynnelse. Alle levende vesener har levet et uendelig antall tidligere liv, og når man dør vil sinnet søke reinkarnasjon i en kropp som tilsvarer den karmaen man har opparbeidet seg gjennom tanker og handlinger i tidligere liv. Karma er loven om årsak og virkning. Gode handlinger fører til gode opplevelser mens dårlige handlinger fører til dårlige opplevelser. I Buddhismen er det ingen Gud som deler ut belønning og straff, karma er en helt upersonlig kraft. Levende vesener har skapt seg selv gjennom sine egne tanker og handlinger. Å skade andre levende vesener fører til fremtidig lidelse for en selv i dette livet eller i senere liv, og lidelsen i verden skyldes uvitenhet om dette årsaksforholdet. Denne lange syklusen av stadige gjenfødsler og lidelse på grunn av uvitenhet kalles samsara.
Et levende vesen kan ta reinkarnasjon i ulike typer eksistensplan avhengig av tidligere karma. Det finnes mindre heldige eksistensplan som ligner på den kristne oppfatningen av helvete, eller man kan bli gjenfødt i dyreriket. Disse eksistensplanene er preget av lidelse. Det finnes også høyere eksistensplan som kan sammenlignes med den kristne oppfatningen av himmelen, som er preget av intens lykkefølelse. Men i alle disse eksistensplanene er man gjenstand for dødelighet og nye gjenfødsler, så det finnes ingen evig fortapelse eller evig salighet i samsara. I Buddhismen regnes det som spesielt gunstig å bli gjenfødt som menneske, fordi balansen mellom lidelse og lystfølelse i menneskelivet gjør det mulig å erkjenne hvordan ting egentlig henger sammen slik at man kan komme ut av samsara og oppnå nirvana.
Buddhismen oppfordrer til et langsiktig perspektiv, empati med andre levende vesener, og vektlegging av enkeltindividets personlige ansvar.
[rediger] Tekster
Etter Buddhas død oppsto behovet for å samle de muntlige tradisjonene omkring fremstillingen av Buddhas lære og den praksis munkene skulle følge. Ifølge den tradisjonelle fremstillingen begynte denne prosessen allerede under det første såkalte «rådsmøtet» i Rajagrha. Tekstene ble skrevet på språket pali, et klassisk indisk språk beslektet med sanskrit. Tipitaka («de tre kurvene»; sanskrit: Tripitaka) er navnet på de eldste tekstene i buddhismen. Tekstene er mange og lange; noen utgaver er på over 20 000 sider. Som navnet tilsier, består de av tre deler:
- Vinaya pitaka: Disiplinære skrifter (klosterregler)
- Suttavibhanga (227 allmene klosterregler for munker, etterfulgt av reglene for nonner)
- Khandhaka (detaljerte regler). Disse er delt i to undergrupper:
- Mahavagga (den store del)
- Culavagga (den lille del)
- Parivara (senere tillegg)
- Sutta pitaka: Skrifter om Buddhas ord og gjerninger i 5 deler:
- Digha Nikaya (34 lange sutraer)
- Majjhima Nikaya (152 middels lange sutraer)
- Samyutta Nikaya (ca. 2880 kortere sutraer delt inn i 52 grupper)
- Anguttara Nikaya (ca. 2200 korte sutraer)
- Khuddaka Nikaya (15 småskrifter, bl.a. Dhammapada, Jâtaka-fortellingene (547 fortellinger om Buddhas tidligere liv) og Buddhavamsa (biografiske beretninger om Gautama Buddha og de 24 buddhaer forut for ham))
- Abhidhamma pitaka: Læresetninger og filosofiske skrifter
- Diverse dharma-analyser og filosofiske tolkninger
Tekstene er et resultat av langvarige bearbeidelser og redigeringsarbeid. «Samtaleskriftene» mellom Buddha og disiplene regnes ofte for å høre til det eldste skiktet av tekster, mens «Læresetningene» (doktrinene) hører til yngre skikt, men Buddha selv kan også ha utformet sine taler i listeform for å gjøre det lettere for hans disipler å huske dem og gjengi dem for videre undervisning. Tradisjonell memorering og resitasjon av tekstene er fortsatt viktig i dagens buddhisme. Tekstene er blitt utformet for å høres, og det er derfor de er så sterkt preget av gjentagelser og standardiserte uttrykksformer. Opprinnelig ble tekstene skrevet på palmeblad, og slike er fortsatt i bruk mange steder.
Det finnes også mange andre buddhistiske skrifter på forskjellige språk. Et par viktige skrifter er «Kong Milindas spørsmål» (fra det 1. århundret) og det dogmatiske arbeidet «Veien til renhet» av Buddhagosa (5. århundre). I Mahayanabuddhismen er det dessuten mange autoritative tekster, særlig i kinesisk og japansk tradisjon, for eksempel Hjerte-sutraen (sanskrit: Prajnaparamita sutra), Diamant-sutraen, Lotus-sutraen, Lankavatara sutra, Avatamsaka sutra, Lam Rim og Sukhavativyuha.
[rediger] Sentrale læresetninger
[rediger] De fire edle sannheter
Gautamas lære fortalte at misnøyen mange har med livet livet kommer av higen, tilknytninger, aversjoner, og at denne tilstanden kan kureres ved å følge Den åttedelte veien. Denne læren kalles «De fire edle sannheter»:
- Dukkha: Alt verdslig liv er utilfredstillende, splittet og innebærer lidelse.
- Samudaya: Det finnes årsak til lidelse, som er fastlåsthet eller begjær, bunnet i uvitenhet.
- Nirodha: Det finnes en ende på lidelse, som er nirvana.
- Magga: Det finnes en vei som leder ut av lidelsen, Den åttedelte veien.
De fire edle sannheter er strukturert på samme måte som en medisinsk diagnose: Symptom, årsak, prognose og kur.
[rediger] Den åttedelte veien
For fullt ut å forstå de edle sannhetene og sannhetsteste dem, anbefalte Gautama Buddha å følge en viss livsstil eller sti. Denne består av:
- Riktig forståelse eller perspektiv: At man forstår de fire edle sannheter.
- Riktig tankemåte: At man beslutter seg for å gi avkall på fiendtlighet for å fremskape harmløshet.
- Riktig tale: Å snakke til andre på en vennlig og sannferdig måte. Det betyr at man avstår fra løgn, snakk som setter to mennesker eller grupper opp mot hverandre, fornærmende tale og tomprat.
- Riktig oppførsel: Å følge de fem rettledningene.
- Riktig levebrød: Å leve av et harmløst yrke. Man bør for eksempel ikke være svindler, innbruddstyv eller våpenselger.
- Riktig bestrebelse: Evnen til å være entusiastisk og utrettelig i sin bestrebelse på å nå de andre syv målene.
- Riktig sindighet: Evnen til å være nøytralt oppmerksom på sine egne tanker og handlinger her og nå.
- Riktig konsentrasjon: Evnen til å konsentrere seg om en enkelt ting over lengre tid.
Den åttedelte veien blir i noen tilfeller referert til i pali-kanonen som en slags progressiv serie av nivåer som utøveren går igjennom: kulimineringen av det ene leder til begynnelsen av det andre, men det er mest vanlig å betrakte stegene på 'stien' som om de må utvikles samtidig. Den åttedelte veien består essensielt av meditasjon, å følge De fem rettledninger (se nedenfor) og å kultivere de positive sidene av disse. Stien kan også betraktes som en måte å utvikle Sila, som betyr mental og moralsk disiplin.
[rediger] De fem rettledninger
Buddhister påtar seg å følge de fem rettledninger:
- Jeg avstår fra å skade levende skapninger (drap, vold).
- Jeg avstår fra å ta ting som ikke har blitt gitt meg (tyveri).
- Jeg avstår fra seksuelle utskeielser, eksempelvis seksuelt misbruk.
- Jeg avstår fra ukorrekt bruk av tale (lyve, frastøtende språk, baktaling, tomt prat).
- Jeg avstår fra rusmidler som forkludrer sinnet og resulterer i likegyldighet.
Disse levereglene skal ikke forstås som en plikt som man påtvinges av andre, dette er et løfte man gir seg selv.
[rediger] Middelveien
Legenden forteller at Buddha vokste opp i overflod og luksus og at han senere forsøkte flere asketiske disipliner der han sultet og utsatte seg selv for ekstremt smertefulle opplevelser. Ingen av disse metodene ga ham svarene han lette etter, og det var først etter at han hadde tatt til seg mat og sluttet å plage seg selv at han oppnådde opplysning. Han karakteriserte derfor den åttedelte veien som middelveien, et levesett der man finner en balanse mellom den ekstreme askesen og den ekstreme hedonismen.
I buddhismen er det ikke noe galt med sanselige gleder i seg selv. Hovedproblemet er at de ofte følges av avhengighet. Problemet med å gjøre seg avhengig av ytre omstendigheter for å være lykkelig, er at man gjerne blir aggressiv når man ikke lenger kan få de objektene man er blitt avhengig av. I buddhismen spiller det ingen rolle hvilket objekt man føler avhengighet til: det er den grunnleggende misforståelsen om at ytre ting kan føre til varig lykke som er hovedproblemet. Den enkleste måten å frigjøre seg fra denne typen avhengighet er holde seg unna de objektene man føler avhengighet til, og dette er hovedgrunnen til at buddhistiske munker og nonner har et enkelt levesett med få personlige eiendeler.
[rediger] Tilflukt i De tre juveler
Buddhister søker det som tradisjonelt omtales som «tilflukt i De tre juveler». «De tre juveler» er et symbol for Buddha, Dharma og Sangha (begrep brukt om samfunnet med munker og nonner, i noen tilfeller alle buddhister).
Mens det er umulig å unnslippe ens karma eller effektene forårsaket av tidligere tanker, handlinger og ord, er det mulig å unngå lidelsen som kommer fra dette ved å bli opplyst. Det er her Dharma blir referert til som «tilflukt», ofte kalt «flåte», og er en midlertidig tilflukt mens man «krysser elven». Det virkelige målet (opplysthet) er på «den andre siden av elven».
For dem som søker å bli opplyst, innebærer det å ta tilflukt og innrette seg etter forpliktelsene som inngår i streben etter opplysning og følge i fotsporene til folk som har fulgt veien til opplysning før. Det inneholder elementer av tillit til at opplysning faktisk er en tilflukt, eller et slags «fristed». Mange buddhister bruker en slags bønn, gjerne flere ganger til dagen, for å minne seg selv om hva de gjør og for å henlede sin beslutning om veivalget innover til frigjørelse. En tradisjonell tilfluktsbønn:
- Inntil jeg oppnår Opplysning,
- tar jeg tilflukt i De tre juveler;
- Buddha, Dharma og Sangha.
Det er også verdt å merke seg at ordet «tilflukt» i buddhismen ikke skal oppfattes som «å gjemme seg» eller «å slippe unna»; ordet henspiller på «å komme hjem», «søke helbred». Noen oversetter det også som «å ta en sikker retning». Dette har ofte blitt misforstått i vesten og har fått noen til å konkludere med at buddhisme er «en religion for dem som stikker hodet i sanden». De fleste buddhister vil hevde det motsatte.
[rediger] De tre hovedgrenene i buddhismen
Buddhismen har utviklet seg til stort antall av forskjellige retninger som kan kategoriseres i tre grener: Nikaya (også kalt Hinayana), Mahāyāna, og Vajrayāna. Innenfor Nikaya er det kun Theravada som fortsatt praktiseres.
[rediger] Theravada
Theravada («De Tidlige Doktriner») baserer sin praksis og doktriner utelukkende på Paliskriftene, som er en samling tekster kjent som agamas eller nikaya-sutraer. Nikaya-sutraene er de eldste kjente skriftene innen buddhistisk litteratur, og de er akseptert som autentiske i alle grener av buddhismen. Theravada er den eneste Nikaya-skolen som fortsatt praktiseres, og er utbredt på Sri Lanka, i Burma, Laos, Thailand, Kambodsja, deler av Kina, Vietnam og Malaysia. Målet i Theravada-buddhismen er å frigjøre seg fra samsara og nå nirvana.
[rediger] Mahāyāna
Mahāyāna («Det Store Fartøy») legger vekt på universell medfølelse og de altruistiske bodhisattva-idealene. Målet er å bli en buddha og bli i samsara for å hjelpe alle levende vesener til å oppnå det samme. I tillegg til Nikaya-skriftene, anerkjenner Mahāyāna alle eller deler av en samling skrifter som ble nedtegnet ca. år 100 e.kr. Mahāyāna blir i dag praktisert i Kina, Korea, Japan og mesteparten av Vietnam. Den dominerende grenen av Mahāyāna er forskjellige skoler innen Rent Land Buddhismen og Zen.
[rediger] Vajrayāna
Vajrayāna («Diamantfartøyet») (også kjent som Mantrayana, Tantrayana, Tantrisk eller esoterisk buddhisme) deler en del av de grunnleggende konseptene i Mahāyāna men inkluderer en rekke åndelige teknikker utformet for å forbedre buddhistisk praksis. Man praktiserer for eksempel meditasjon der man mediterer direkte på ulike buddha-aspekter og forsøker å identifisere seg med buddha. Vajrayana blir praktisert hovedsakelig i Tibet, Nepal, Bhutan, Mongolia, Kalmykia (Russland), Sibir, deler av India, og – blant Shingon- og Tendai-skoler – i Kina og Japan.
[rediger] Sangha - samfunnet av buddhistiske munker og nonner
Buddha stiftet munke- og nonneordner for sine disipler mens han levde for å videreføre læren (dharma) og for at munker og nonner skulle kunne virke som eksempler for lekfolk.
Reglene for munker og nonner er angitt i Vinaja Pitaka og aksepteres av de fleste skolene. Det finnes variasjoner og tillegg til disse levereglene.
Munker og nonner regnes som hjemløse, lever i sølibat og gir avkall på personlige eiendeler og verdslige forpliktelser. Tradisjonelt lever nonner og munker av donasjoner fra lekfolk. Mange gir opplæring i dharma, og enkelte munker og nonner arbeider også med veldedig virksomhet. Først og fremst skal munker og nonner arbeide aktivt med å bli kjent med sitt eget sinn for å få kontroll over sitt eget tanke- og følelsesliv slik at de kan dyrke frem sine positive egenskaper. Bønn og meditasjon brukes som virkemidler for å oppnå dette.
Munker og nonner nyter stor respekt blant lekbuddhister, og sangha er en av de tre juveler. Buddhister er takknemlige for at sangha har holdt læren levende gjennom 2500 år og fordi det regnes som beundringsverdig å vie livet sitt til å trene seg opp til å bli en buddha.
I mange tradisjoner er det fullt akseptert å vende tilbake til det verdslige livet etter å ha levet en tid som munk eller nonne. I Thailand har muligheten for å gå i kloster tradisjonelt ført til sosial mobilitet siden en munkeutdannelse har blitt ansett som en god bakgrunn for å få stillinger i det offentlige.
[rediger] Kvinners rolle i sangha
Buddha ville først ikke gi sitt samtykke til å opprette en nonneorden men ble til slutt overtalt av sin tante og sin fostermor. Dette er det eneste dokumenterte tilfellet på at Buddha forandret mening.
Alle skoler innenfor buddhismen har munkeordner, men ikke alle har nonner. Nonneordenen i Theravada døde ut på Sri Lanka. Siden Vinaja Pitaka sier at ordinasjon av en nonne må godkjennes av minst fem ordinerte nonner ble det umulig å ordinere nye nonner. Etterhvert som Theravada-buddhismen spredte seg til Thailand og Burma, ble nonneordnene avviklet. I senere tid har det blitt ordinert nonner både innenfor Theravada og i tibetansk buddhisme ved hjelp av nonner fra andre skoler som anerkjenner Vinaja Pitaka. I den vestlige verden har det vært mange fremstående buddhist-nonner.
[rediger] Se også
[rediger] Eksterne lenker
- Buddhistforbundet
- Om Buddhisme, Kåre A. Lie
- Buddhavithi.org med artikler om theravadabuddhisme
- E-Dharma.com: Buddha-Dharma portal med diskusjonsforum
- Access to insight: Tekster om theravadabuddhisme
- Tse Chen Ling Buddhist Center: Stor samling med lydopptak av dharma-leksjoner på engelsk
- Karma Kagyu-linjen: En av Diamantveiens fire store buddhistiske skoler
