Fridtjof Nansen
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppnå en høyere standard. Du kan hjelpe Wikipedia med å forbedre den. |
| Nobels fredspris 1922 |
Fridtjof Wedel-Jarlsberg Nansen (født 10. oktober 1861, død 13. mai 1930) var en norsk polarfarer, oppdager, diplomat og vitenskapsmann.
Innhold |
[rediger] Privatmann
Fridtjof Nansen ble født 10. oktober 1861 på Store Frøen gard rett utenfor Kristiania (Oslo). Faren hans var sakfører Baldur Frithjof Nansen, moren Adelaide Johanne Thekla Isidore, datter av major og baron Christian Frederik Vilhelm Wedel-Jarlsberg. Han hadde seks halvsøsken og en bror.
Fridtjof Nansen giftet seg 11. august 1889 med konsertsangerinnen Eva Sars. Hun døde 9. desember 1907. Sammen hadde de fem barn. Nansen giftet seg på nytt i 1919 med Sigrun Munthe.
Han døde 68 år gammel 13. mai 1930 og ble bisatt på nasjonaldagen 17. mai. Dette ble en nasjonal begivenhet med to minutters stillhet og flagg på halv stang over hele landet.
[rediger] Fagmann
24. juni 1893 startet han en ekspedisjon til Nordpolen med «Fram», en reise som tok over tre år. Skipet fulgte Sibirkysten østover og kom 22. september inn i isen, hvor skipet frøs fast og ble ført langsomt mot nordvest med drivisen. Den 14. mars 1895 forlot Nansen «Fram» for å forsøke å nå Nordpolen. Sammen med Hjalmar Johansen nådde Nansen 86° 14' N 7. april, det nordligste punkt noe menneske hadde vært på den tid. Suksessen avstedkom Nansenfondet, et vitenskapsfremmende fond, opprettet av en rekke prominente nordmenn.
Nansen var også professor i zoologi og oseanografi ved Det Kongelige Frederiks Universitet (senere kjent som Universitetet i Oslo)
[rediger] Politiker
Nansen deltok aktivt i uavhengigsprosessen i 1905, og var Norges første ambassadør i London 1906-08.
Folkeforbundets høykommissær for flyktninger, i hvilken egenskap han utstedte de såkalte Nansenpassene. I 1915 blir han, til tross for sitt arbeid for nedrusting, president i Norges forsvarsforening, NFF. Nansen fikk Nobels fredspris i 1922 og er opphav til Nansenmedaljen. Frem mot sin død brukte han sitt navn til blant annet arbeidet mot hungersnød i Sovjetunionen.
Fridtjof Nansen var også en aktiv riksmålsmann.
[rediger] Arven etter Nansen
Utenom de norske kongene er Fridtjof Nansen den person som er avbildet på flest norske frimerker (13 stk.). I tillegg er han avbildet på en lang rekke utenlandske frimerker.
Hovedskipet i Fridtjof Nansen-klassen er oppkalt etter Nansen.
[rediger] Litteratur
- Berit Tolleshaug. Fridtjof Nansen: en norsk helt i en gresk tragedie?. Pax, 2001
[rediger] Eksterne lenker
[rediger] Galleri
 Fridtjof Nansen |
 Nansen på kjelke over isen |
 Nansen i Bergen havn på vei nordover |
|
 Nansen har fått et krater på Månen oppkalt etter seg. |
 Nansen sto modell for Werenskiolds tegninger av Olav Tryggvasson til Heimskringla. |
