Oslo

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Dette begrepet har flere betydninger. Se også Christiania (København).

Oslo

Basisdata
Fylke:	Oslo
Adm.senter:	Oslo
Areal:	453 km²
Befolkning:	547 155 (1.10.2006)
Målform:	nøytral
Internettside:	Internettside
Politikk
Ordfører:	Per Ditlev-Simonsen (H) (2003)
Byrådsleder:	Erling Lae (H)
Regjeringspartier:	{{{regjeringspartier}}}

Oslo (kalt Christiania 1624–1877 og Kristiania 1877–1925) er hovedstad i Norge og landets største by. Byen kan datere sin eksistens tilbake til før år 1000 og ble grunnlagt som europeisk by under navnet Christiania i 1624 av kong Christian IV. Oslo er både en kommune og et fylke. Nabokommunene til lands er i vest Bærum, i nord Ringerike, Lunner og Nittedal, i øst Skedsmo og Lørenskog, i sør Enebakk, Ski og Oppegård, og til sjøs i sør Nesodden.

Oslo blir også kalt Tigerstaden. Det Kongelige Slott, Stortinget, Regjeringen, Høyesterett og de fleste andre nasjonale offentlige styringsorganer ligger i Oslo.

Byen har et areal på 454 km², Oslo by har 547 155 innbyggere per 1. oktober 2006. Dvs 3.999 innbyggere pr km². Tettstedet Oslo har 825 105 innbyggere per 1. januar 2006 ^[1]. Høyeste punkt er Kjerkeberget, 629 m.o.h. Dette er for øvrig også Oslos nordligste punkt.

[rediger] Geografi

Oslo ligger innerst i Oslofjorden, og har ut fra sin geografiske beliggenhet vært et naturlig knutepunkt mellom sjøen og de store landområdene nord for byen. Byen ligger i en forsenkning i terrenget omkranset av åser.

[rediger] Samfunn

[rediger] Politikk

Oslo fra Ekeberg mot Grefsentoppen

Oslo har som eneste kommune i Norge både kommunale og fylkeskommunale funksjoner og oppgaver. Kommunen styres etter en parlamentarisk styringsmodell der regjeringen – som er byrådet – kun sitter så lenge den har tillit i den folkevalgte forsamlingen – som er bystyret. Bystyret består av 59 representanter. Flertallet i bystyret utgjøres i perioden 2003-2007 av Høyre og Fremskrittspartiet.

Byrådet er Oslos regjering – kommunens utøvende makt. Byrådet består av en byrådsleder, tilsvarende en regjeringssjef, og 6 byråder, som tilsvarer ministre. Byrådene trenger ikke være medlem av bystyret. Hver byråd er politisk leder av en byrådsavdeling, som kan sammenlignes med ministerier.

Byrådet leder kommunens administrasjon, legger frem forslag for bystyret og er ansvarlig for gjennomføring av kommunale vedtak.

[rediger] Kommunale etater

Hovedbrannstasjonen der både brann- og redningsetaten og beredskapsetaten har sine hovedkontorer

Barne- og familieetaten (BFE) koordinerer det barnevernfaglige arbeidet i kommunen. Barnevernet ligger til bydelene og BFE tilbyr også tjenester. Etaten består av:
- fem barnevernsentre med flere tjenestesteder under seg
- avdeling for bolig og avlastning
- hovedadministrasjon
Beredskapsetaten skal sørge for kommunens beredskapsmessige plikter i krig og fred og betjener primært kommunens egne virksomheter. Den har 4 ansatte og ledes av beredskapssjefen. Etaten er sertifisert som miljøfyrtårn. Blant ansvarsområdene er:
- vedlikehold av offentlige tilfluktsrom
- Representerer Oslo kommune i Kontaktgruppe for forebygging av terrorhandlinger
- Deltar i «Interkommunalt aksjonsutvalg mot akutt forurensning» (IUA)
- Beredskapsmessig samarbeid innad og utad, bl.a. med statlige etater og med 31 europeiske hovedsteder (PROCAPITES &ndash (project (PROtect CAPital cITiES))
Brann- og redningsetaten (OBRE) er inndelt i 4 avdeling der utrykningsavdelingen er den største. Annen virksomhet:
- Brannforebyggende avdeling med 66 ansatte
Byantikvaren ivaretar med sine 17 ansatte de antikvariske interesser og var den første etat av sitt slag da etaten ble opprettet i 1956. Etaten er delegert statlig myndighet i henhold til lov om kulturminner. Diverse funksjoner:
- Uttalelsesinstans i byggesaker, rivesaker og reguleringsplaner
- Byantikvarens arkiv har dokumentasjon knyttet til Oslos kulturminner
- Administrer tilskuddsordning for istandsettelse av verneverdige og fredede bygninger
- Har vedtaksmyndighet etter kulturminneloven og kan vedta midlertidig fredning
Bystyrets sekretariat er en etat direkte underlagt ordføreren og bystyret.

[rediger] Kommunale foretak

Arbeidstreningsbedriften Oslo KF, direktør Kari-Anne Mathisen.
Boligbygg Oslo KF er et kommunalt foretak som eier og forvalter boliger. Organisasjonen har 103 ansatte og forvalter 10 600 boliger. Formålet er å:
- Skaffe boliger til personer som kommunen ønsker å tilgodese med kommunale boliger. Det er bydelene som tildeler boliger.

[rediger] Bydeler

Oslo kommune er delt inn i 15 bydeler. Hver bydel styres politisk av et bydelsutvalg på 15 medlemmer, som oppnevnes av Bystyret. Som en prøveordning ble imidlertid fire av bydelsutvalgene i 1995 og 1999 valgt direkte av befolkningen for å øke den lokalpolitiske interessen.

Hver av bydelene har også sin egen bydelsadministrasjon som forbereder saker for bydelspolitikerne og iverksetter det som besluttes. Hovedoppgaven til bydelene er å forvalte, ivareta og drive sosial-, eldre- og primærhelsetjenesten, samt en del andre kommunale tjenester som ligger i nærmiljøet.

Det Kongelige Slott

Karl III Johan. Statue utenfor slottet.

De 15 bydelene er:

- -

[rediger] Forsvaret

Byen har følgende store militære avdelinger:

HMKG, Huseby leir
FSES, Lutvann leir
Akershus Kommandantskap, Akershus festning, Lutvann leir, Linnerud leir.
Forsvarsstaben
Krigsskolen, Linnerud leir

I Oslo finner man mange mindre militæravdelinger:

Forsvarets skolesenter inkludert bl.a. Institutt for forsvarsstudier
Forsvarsmuseet
Forsvarets stabsmusikk
Feltprestkorpset
Forsvarets mediesenter

[rediger] Vennskapsbyer og -regioner

- Oslo har følgende vennskapsbyer og -regioner: Gøteborg i Sverige, Shanghai i Kina, Vilnius i Litauen, Schleswig-Holstein i Tyskland, St. Petersburg i Russland, provinshovedstaden Mbombela og Mpumalanga-provinsen i Sør-Afrika og Reykjavik på Island.

[rediger] Religion

Oslo Domkirke

Den norske kirkes (statskirkens) bispesete Oslo omfatter foruten Oslo kommune også de to vestlige Akershus-kommunene Asker og Bærum. Innen Oslo kommune ligger fem av bispedømmets seks territorialprostier: Domprostiet, Søndre Aker, Østre Aker, Nordre Aker og Vestre Aker.

Andre lutherske trossamfunn er også representerte i hovedstaden, som Den evangelisk-lutherske frikirke og Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn.

[rediger] Andre kristne trossamfunn

I Oslo er det også organiserte menigheter tilhørende blant annet Adventistene, Den anglikanske kirke, Baptistsamfunnet, De frie evangeliske forsamlinger, Den katolske kirke, Kvekerne, Metodistkirken, Misjonsforbundet, Den nordisk katolske kirke, Den nyapostoliske kirke, Den ortodokse kirke i Norge, Pinsebevegelsen, Den russisk-ortodokse kirke og flere frie menigheter som Oslo Vineyard og Oslo Kristne Senter.

De største kirkesamfunnene er Den katolske kirke og Pinsebevegelsen. [1]

[rediger] Ikke-kristne trossamfunn

Mange Osloborgere tilhører ikke-kristne trossamfunn. Pr 1.1.2004 [2] fantes det

9.392 buddhister i fem menigheter i Oslo og Akershus
59.846 muslimer i 39 menigheter i Oslo og Akershus

[rediger] Næringsliv

Denne seksjonen er en stubb. Du kan bidra med å utvide den.

[rediger] Historie

Akershus festning

Oslo ble ifølge Snorres kongesaga grunnlagt cirka år 1048 av kong Harald Hardråde. Nyere arkeologiske utgravninger har påvist kristne graver fra før år 1000 og dette fikk byen til å feire sitt 1000-årsjubileum i 2000. Byen lå ved utløpet av elven Alna. Opprinnelsen til navnet Oslo er omstridt. Det har intet å gjøre med «Loelva», et elvenavn som ble konstruert av Peder Claussøn Friis i 1613 for å forklare byens navn som «Loens os». Siste ledd er sikkert; det betyr slette eller engslette. I middelalderen ble navnet skrevet både Ásló og Ósló, og den første formen er antagelig den eldste. Det tyder på at første ledd enten hentyder til åsen rett ved byen, Ekeberg, eller til det norrøne ordet for gud. De tolkningene som har mest for seg, er altså enten «sletten under åsen» eller «gudenes slette».

Oslo ble Norges hovedstad omkring år 1300 under kong Håkon V Magnusson, som også anla Akershus-borgen og gjorde den til residens. Under unionstiden med Danmark mistet byen sin status som hovedstad og stagnerte økonomisk. Etter en ødeleggende brann i 1624 ble byen flyttet til motsatt side av Bjørvika og gjenreist i mur etter krav fra kong Christian IV og samtidig omdøpt til Christiania (mellom 1877 og 1925 skrevet Kristiania). Det opprinnelige navn Oslo ble gjeninnført fra 1. januar 1925. Byen ble igjen hovedstad i 1814 da unionen med Danmark ble oppløst.

1800-tallet ble en tid med sterk ekspansjon for byen, og mange offentlige bygninger ble reist – Slottet, Universitetet, Stortinget, Nationaltheatret og mange flere. Nye bydeler vokste fram for å gi husrom til innflytterne som skulle bemanne de nye fabrikkene i siste halvdel av århundret.

Veksten fortsatte i noe langsommere tempo gjennom 1900-tallet. I 1948 økte arealet og folketallet betydelig da nabokommunen Aker ble innlemmet. Byens rådhus sto ferdig i 1950.

Liste over Oslos ordførere

[rediger] Universiteter og høyskoler

Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo
Diakonhjemmet Høgskole
Høgskolen i Oslo
Handelshøyskolen BI
Kunsthøgskolen i Oslo
Lovisenberg diakonale høgskole
Det teologiske Menighetsfakultet
Høgskolen i Staffeldtsgate
Menighetssøsterhjemmets sykepleierhøgskole
Norges Informasjonsteknologiske Høgskole
Norges markedshøyskole
Norges musikkhøgskole
Norges veterinærhøgskole
Norges idrettshøgskole
Politihøgskolen
Universitetet i Oslo, grunnlagt 1811

[rediger] Kultur

[rediger] Ord og våpen

Navnet Oslo er ikke sikkert forklart. Forleddet os, har vært tolket som elvemunning, ås eller gud. Etterleddet -lo tolkes vanligst som engslette ved vann.

Oslos kommunevåpen viser byens skytshelgen St. Hallvard, med hans attributter.