Fridtjof Nansen-klassen
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
«Fridtjof Nansen»–klassen er Sjøforsvarets nye fregattklasse, og bygges på det spanske verftet Navantia. Totalkostnaden på hele prosjektet som inkluderer fem fregatter og seks NH90-helikoptre er 21 milliarder kroner. Fregattprosjektet er det største investeringsprosjektet i Forsvaret noensinne. Fregattene dekker pennantnumrene F-310 til 314, og er oppkalt etter kjente norske oppdagere: Fridtjof Nansen, Roald Amundsen, Otto Sverdrup, Helge Ingstad og Thor Heyerdahl.
Innhold |
[rediger] Historikk
Den første fregatten KNM «Fridtjof Nansen» ble sjøtestet og gikk for egen maskin 27. juni 2005. Det spanske verftet som bygger fregattene er for tiden i dype økonomiske problemer, og etter flere forsinkelser [1] ble fartøyet overlevert 5. april 2006 [2] [3] og med planlagt innseiling til Oslo i begynnelsen av juni.
Fregatt nummer to, KNM «Roald Amundsen» ble sjøsatt og døpt 25. mai 2005. Kutting av det første stålet til den femte fregatten KNM «Thor Heyerdahl» startet opp 19. april, dermed er alle fartøyene i produksjon.
[rediger] Strategi
Fridtjof Nansen-klassen skiller seg fra den førti år gamle Oslo-klassen på en rekke måter. Båtene er langt større og tyngre, og har i tillegg langt flere elektroniske og automatiske systemer. Båtenes store, lange flater har til oppgave å redusere båtenes radarsignatur, det vil si å gjøre båten vanskeligere å oppdage på radar, samt vanskeligere å lede radarstyrte våpen mot. Båtene er 38 meter lengre enn Oslo-klassen, og stikker to meter dypere. Man har også gått bort fra dampkjeler til framdrift, til fordel for dieselmotorer og gassturbiner. Etter politiske vedtak har målene for norges sjøforsvar endret seg siden den kalde krigen, de nye målene er ment å bli reflektert i fregattene.
Fregattene er fortsatt de eneste platformene i Norge med evne til å jakte ubåter. Som ledd i utviklingen av denne evnen, har de nye fregattene alle mulighet til å bære med seg NH-90 helikoptre, som vil ha dyppesonar og egne lettvektstorpedoer. Sammen med nytt sonarutstyr gjør dette fregattene langt mer effektive til anti-ubåtskrigføring enn Oslo-klassen.
[rediger] Spesifikasjoner
- Fortregning
- Fullastet: 5,200 tonn
- Dimensjoner
- Lengde: 134m
- Bredde: 16,8m
- Dyptgående: 7,6m
- Mannskap: 123, derav 55 befal, 32 vervede og 36 lærlinger og vernepliktige.
- Hastighet: 25 knop+
- Rekkevidde: 4500 nautiske mil
- Framdrift: Kombinert dieselmotor og gassturbin.
- Bestykning
- Kanoner:
- 1x 76mm Ota Melare SuperRapid kanon til land-, luft- og sjømål.
- Mitraljøser: 4x 12,7mm
- Raketter
- Sjø til luft - Evolved Sea Sparrow Missile (ESSM) Mk41 VLS.
- NSM Sjømålsmissil.
- Synkeminer: Mk 6.
- Torpedoer: SLT Sting Ray.
- Motforanstaltning:
- Avledning: Chaff.
- Elektronisk krigføringssytem: Ikke kjent.
- Våpenstyring: Ikke kjent.
- Kanoner:
- Sensorer
- Radar
- SPY 1 F som hovedsøksradar, sjø- og luftmål med rekkevidde på opptil 200 nautiske mil.
- Ildledningskontroll for ESSM: TIS.
- Sonarer
- Skrogmontert sonar.
- CAPTAS tauet aktiv-passiv sonarantenne.
- Radar
- Navigasjon: GPS.
[rediger] Båter
Pennantnummer | Navn | Kjølstrekking | Sjøsatt | Satt i tjeneste |
---|---|---|---|---|
F-310 | Fridtjof Nansen | 9. april 2003 | 3. juni 2004 | trolig 2006 |
F-311 | Roald Amundsen | uvisst | 25. mai 2005 | trolig 2006 |
F-312 | Otto Sverdrup | uvisst | uvisst | uvisst |
F-313 | Helge Ingstad | uvisst | uvisst | uvisst |
F-314 | Thor Heyerdahl | våren 2007 | uvisst | uvisst |