Australia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Commonwealth of Australia Australia

Flagg	Riksvåpen
Nasjonalt motto: intet (tidligere «Advance Australia»)

Offisielle språk:	Engelsk
Hovedstad:	Canberra
Styreform: Dronning: Generalguvernør: Statsminister:	Konstitusjonelt monarki Elisabeth II Michael Jeffery John Howard
Areal: Totalt Herav vann	Rangert som nr. 6 7 686 850 km² 1 %
Befolkning: Totalt (2005) Tetthet	Rangert som nr. 51 20 300 000 2,6/km²
HDI:	0,953 (rangert som nr. 3)
Uavhengighet fra: Dato	Storbritannia 1. januar 1901 (Constitution Act) 11. desember 1931 (Statute of Westminster) 3. mars 1986 (Australia Act)
Valuta:	Australsk dollar `(AUD)`
Tidssone:	UTC +8 til +11
Nasjonaldag:	26. januar
Nasjonalsang:	«Advance Australia Fair»
Toppnivådomene:	.au
Kart over Australia:

Gammelt kart fra den svenske Nordisk familjebok (utgitt 1904-1926).

Australsk dyreliv framstilt i Nordisk familjebok (utgitt 1904-1926).

Sydney er Australias eldste og største by. Den ble etablert i 1788 og har i dag over 4 millioner innbyggere.

Møtet mellom europeiske kolonister og den australske urbefolkningen, aboriginerne, førte i mange tilfeller til konflikter og drap. Her sees de antatt fire siste aboriginerne på øya Tasmania kledt i vestlige klær på 1870-tallet. Det er i dag rundt 460 000 aboriginere i hele Australia.

Australia er en stat i Oseania beliggende sør for Indonesia og Papua Ny Guinea. Det er verdens sjette største land regnet etter flateinnhold, og det eneste som opptar et helt kontinent. På den østlige siden av landet ligger Stillehavet, på den vestlige Det indiske hav. Det bor 20 millioner mennesker i Australia.

Innhold

1 Geografi
2 Språk
3 Befolkning
4 Historie
5 Økonomi
- 5.1 Kultur
- 5.2 Urbanisering
6 Styresett og administrativ inndeling
7 Religion
8 Tid
9 Delstater og territorier
10 Se også
11 Eksterne lenker

[rediger] Geografi

På tross av størrelsen består Australia for mesteparten av lavland med store ørkener og noen få relativt lave fjellkjeder. Det høyeste punktet i er Mount Kosciuszko på 2 229 meter. I sørøst ligger store dyrkbare områder.

[rediger] Språk

Engelsk er språket som brukes i Australia, men det finnes noen aborginale språk og en god del europeiske, arabiske og asiatiske språk.

[rediger] Befolkning

Landets befolkning på 20 millioner er høyt i sydhavsmålestokk, men Australia er det landet i verden som har lavest folketetthet. De fleste i Australia er av europeisk herkomst, hele 92 prosent. 4 prosent er asiatiske, mens de opprinnelige aboriginale utgjør 1,5 prosent av befolkningen og den sør-amerikanske engelske dialekten utgjør 3 prosent.

[rediger] Historie

Man tror at de første innbyggerne i Australia kom fra Indonesia mer enn 50 000 år siden, og spredde seg ut over hele kontinentet. Den første europeer til å utforske litt av Australia var nok den spanske kapteinen Luis Vaez de Torres som seilte gjennom stredet som ligger mellom Australia og Papua ny Guinea. Dette heter nå Torresstredet og har fått navn etter han. Deretter dukket nederlandske oppdagere og navigatører som Abel Janszoon Tasman opp og kartla nesten hele den lange nordkysten. Første engelskmann var eventyreren og piraten William Dampier som utforsket Australias kyster i 1699. Åtti år etter kom James Cook som erklærte at det nye landet tilhørte England og at det skulle hete New South Wales.

[rediger] Kolonisering

Den europeisk kolonisasjonen startet for fullt i 1787 da elleve skip fulle av fanger forlot England med kurs sydover. Det var en av deltagerne på James Cooks ekspedisjon som hadde foreslått at det nyoppdagete landet kunne bli et avlastingssted for de overfylte engelske fengslene. Etter den første tvungne kolonisasjonen kom det også flere og flere frie mennesker til Australia, men det var nok først etter det ble oppdaget gull i 1850 at strømmen av immigranter økte for alvor. Import av sauer fra England og Sør-Afrika la et mer solid grunnlag for den økonomske utviklingen, og Australia utviklet seg til å bli en nasjon. Transport av fanger fra England sluttet i 1868, da hadde totalt mer enn 160 000 kriminelle funnet veien over havet til den andre siden av kloden.

[rediger] Selvstyre

Siden kontinentet Australia var så enormt stort og England lå så langt unna gikk det ikke så lang tid for immigrantene følte et behov for lokal selvstyre. New South Wales var den første kolonien i Australia som fikk en viss grad av selvstyre i 1823 og laget i 1855 sin egen grunnlov. I 1859 hadde alle koloniene/områdene, bortsett fra Western Australia, selvstyre. Australia ble en nasjon 1. januar 1901, da alle koloniene slo seg sammen. Landet var fortsatt en del av det brittiske samveldet, og behold mange kulturelle og legale band med England, men man var nå et selvstendig land med eget styre. Australia hadde da en befolkning på 1 795 873 mennesker.

Den voldsomme tilstrømming av folk til Australia, og behovet for jordbruksprodukter og mineraler i England gikk sterkt utover den opprinnelige aborginale befolkningen, som ofte ble drept eller fortrengt fra sine boplasser og sitt land.

[rediger] Verdenskrigene og etterkrigstiden

Under både den første og den andre verdenskrig kjempet Australia sammen med engelskmennene, men det at USA beskyttet landet mot japansk invasjon under den siste krigen. Det kom til å bety at Australia endret politisk kurs og fulgte USA både i Korea-krigene og Vietnamkrigen.

Immigrasjonen til landet etter verdenskrigene økte nesten proporsjonalt med behovet på verdensmarkedet etter råvarer, og man opplevde nesten en befolkningseksplosjon i 1980-årene hvor man tok i mot store mengder flyktninger fra Asia, spesielt Vietnam. I dag er flyktningpolitikken lang mer restriktiv og det å søke lykken «down under» er ikke lenger lett.

[rediger] Økonomi

Australia er et land som er ganske langt framme økonomisk sett, noe som mye skyldes at man har tilgang på store ressurser. Mineraler, olje, kull, og gull utgjør størstedelen av landets eksport, og man produserer 95 prosent av verdens opaler. Australia er også verdens største ullprodusent og verdens største eksportør av storfekjøtt. Landet har 140 millioner sauer og 24 millioner okser/kuer.

Den største handelspartneren er Japan. Landet har en frihandelsavtale med USA, AUSFTA.

I de senere årene er også turismen blitt en vesentlig inntektskilde.

[rediger] Kultur

Det er få land hvor påvirkning fra omverdenen har satt så sterke spor som i Australia, på tross av at landet antagelig har verdens eldste kulturhistorie. Hulemalerier som minst er 30 000 år gamle tyder faktisk på at de aboriginale sto for verdens eldste sivilisasjon. Dessverre gikk det så ille at det nå bare er 380 000 aboriginale og Torresstred-øyboere igjen, og selv om lovvedtaket av 1993, Native Title Act, ble vedtatt kjemper Australias opprinnelige innbyggere i dag for sin identitet og sitt levebrød.

Den opprinnelige kulturen er så godt som død, takket være innflytelsen fra de europeiske immigrantene og engelsk styre, bare noen slangord og -vendinger har blitt adoptert.

[rediger] Urbanisering

Australia er i dag et av de mest urbaniserte land i verden - rundt 60 prosent av befolkningen bor i de 8 største byene: Sydney, Melbourne, Brisbane, Perth, Adelaide, Canberra, Darwin, Hobart.

Sport og utendørsaktiviteter er veldig populært i Australia ved at man har et klima som gjør man kan ferdes ute året rundt. En «Aussie», som australerne kaller seg selv, elsker sin «barbi»/BBQ - det å grille mat ute, gjerne sammen med gode venner. Ellers så gjenspeiler selvsagt matvanene i landet den smeltegryta av kulturer som immigrantene har tatt med seg.

I Australia er man også interessert i kulturelle aktiviteter som musikk og teater, og landet har fostret en del internasjonalt kjente artister og skuespillere.

[rediger] Styresett og administrativ inndeling

Australia er et selvstendig land, men man er medlem av det britiske samveldet og den engelske dronningen regnes som statsoverhodet. Landet er også delt inn i 6 stater og 2 territorier, som har sitt eget styre, flagg og emblem.

Australia har parlamentarisme, med «House of Representatives (Lower House)» og «Senate (Upper House)». Antall seter i «House of Representatives» er 148, og de er delt mellom statene etter befolkningstall:

50 fra New South Wales
37 fra Victoria
26 fra Queensland
14 fra Western Australia
12 fra South Australia
5 fra Tasmania
3 fra Australian Capital Territory (ACT)
1 fra Northern Territory (NT).

Representantene velges (minst) hvert tredje år.

[rediger] Religion

Rundt 75 prosent av befolkningen er kristne - 26,1 prosent protestanter, 26 prosent romansk-katolsk - muslim står for 1 prosent, buddhismen også 1 prosent og jødedommen 0,5 prosent. De resterende prosentene utgjøres av forskjellige trosretninger.

[rediger] Tid

Australia har tre tidssoner: «Eastern Standard Time» er UTC pluss 10 timer, «Central Time» er UTC pluss 9.5 timer, og «Western Time» er UTC pluss åtte timer.

[rediger] Delstater og territorier

Australia er en forbundsstat som består av seks delstater og diverse territorier. Delstatene er New South Wales, Queensland, Sør-Australia, Tasmania, Vest-Australia og Victoria. De to største territoriene er Nordterritoriet og Australian Capital Territory.

Australia har også flere befolkede eksterne territorier (Norfolk Island, Christmasøya og Kokosøyene) og diverse ubebodde eksterne territorier (Coral Sea Islands Territory, Heard Island and McDonald Islands og Australian Antarctic Territory).