Konstitusjonelt monarki

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Et konstitusjonelt monarki er en styreform etablert under et konstitusjonelt system som anerkjenner en nedarvet eller valgt monark som statsoverhode. Moderne konstitusjonelle monarkier har vanligvis innført konseptet av et tredelt maktssystem, der monarken er leder for den utøvende grenen. Hvor en monark har absolutt makt, er systemet kjent som et absolutt monarki. Lovene i et absolutt monarki kan være totalt forskjellige fra de i et konstitusjonelt monarki.

I er konstitusjonelle monarkier nesten alltid kombinert med representativt demokrati og representerer teoriene om herredømme som plasserer herredømmet i hendene på befolkningen og de som ser tradisjonens rolle i styreteori. Selv om kongen eller dronningen kan bli regnet som statsoverhode, er det statsministeren, hvis makt kommer direkte eller indirekte fra valg, som faktisk styrer landet.

Selvom dagens konstitusjonelle monarkier stort sett er representative demokratier, har ikke dette alltid vært tilfellet i historien. Der har vært monarkier som har fungert med grunnlover som var fascistiske (eller kvasi-fascistiske), som tilfellet var i Japan, Italia og Spania, eller der hvor styret blir utført av et militært diktatur, som tilfellet er i Thailand.

I noen konstitusjonelle monarkier arves tronen, mens andre, som Malaysia, er valgte monarkier.