Sensur i Norge

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Den norske stat har gjennom historien sensurert både bøker, film, kringkasting og pornografi. Under nazi-styret under andre verdenskrig ble samtlige radiosendinger forbudt og bøker ble kraftig sensurert.

Innhold

1 Litteratur
2 Radio og fjernsyn
3 Filmsensur
4 Sensur av Internettet
5 Sensur under andre verdenskrig
6 Se også
7 Eksterne lenker

[rediger] Litteratur

Hans Jægers roman Fra Kristiania-Bohêmen ble beslaglagt av myndighetene og brent av myndighetene samme dag som den kom ut. Jæger ble i 1886 dømt av høyesterett til 60 dagers fengsel, foruten at han også mistet stillingen som stortingsstenograf. I 1887 ble Jæger igjen dømt til fengsel samt bøter av høyesterett for å ha gitt ut romanen i Sverige.

Christian Kroghs bok Albertine ble beslaglagt dagen etter at den kom ut. Krogh ble av høyesterett dømt til bøter og de beslaglagte bøkene ble brent.

Etter andre verdenskrig har to norske forfattere blitt dømt for bøker de har skrevet.

Den første var Agnar Mykles bok Sangen om den røde rubin som kom ut i 1956. Boken ble forbudt i 1957 som følge av seksualskildringene i den. Agnar Mykle og forlaget ble i juni 1958 frikjent i høyesterett.

Jens Bjørneboes bok Uten en tråd som kom ut i 1967 ble også forbudt. Forbudet ble senere opphevet. Årsaken til forbudet var også på grunn av de seksuelle skildringene i boken.

[rediger] Radio og fjernsyn

Den 3. april 1984 rykket politiet på Gjøvik ut å beslagla parabol-utstyret til en som hadde tillatt seg å titte på utenlandske TV-kanaler. Etter hvert fant man ut at det ville by på store praktiske problemer forbundet med å isolere Norge fra resten av verden og i årene som fulgte ble det både enklere og ikke minst lovlig for privatpersoner å benytte parabolanlegg for å ta i mot tv-signaler fra satelitt.

6. desember 2006 bestemte redaksjonen i NRKs radioprogram Barnetimen for de minste å redigere bort enkelte støtende ord fra klassiske barnebøker i sine opplesningsserier. Dette gjaldt særlig Astrid Lindgrens bøker om Pippi Langstrømpe, der faren hennes ikke lenger skulle omtales som negerkonge.

[rediger] Filmsensur

Alle filmer og videoer som skal vises offentlig i Norge, må forhåndskontrolleres og godkjennes. Det har tradisjonelt særlig vært strengt forbudt å skildre meningsløs vold og seksuell aktivitet på en direkte og forrående måte. Statens Filmkontroll ble opprettet allerede i 1913. I 1921 ble det innført en voksengrense på 16 år, og i 1954 ble filmsensuren delt i tre: barn (7 år), ungdom (12 år) og voksne (16 år). I 1969 ble det i tillegg innført grenser på 5 og 18 år. Det gamle lovverket ble erstattet av en ny film- og videolov i 1987. Fra da av fikk kinoene følgende aldrsgrenser: for alle over 7 år (4 år hvis de er sammen med foresatte), 11 år (8 år med foresatte) og 15 år (12 år med foresatte). Fra 2004 kan alle filmer vises fritt hvis aldersgrensa settes til 18 år. Statens Filmkontroll og Videogramregisteret ble slått sammen til Statens filmtilsyn i 1993. I dag utføres filmsensuren av Medietilsynet, som ble dannet i 2005.

Det har vært en lang rekke kjente filmer som er blitt sensurert i Norge. Filmene har enten blitt avvist helt eller scener er blitt klippet bort. Blant de totalforbudte filmene kan nevnes Ivan den grusomme (1927), Das Testament des dr Mabuse (1933), The good, the bad and the ugly (1968), Halloween 2 (1981), Friday the 13th Del III (1983), Return of the Living Dead (1985), Miller's Crossing (1990) og Robocop 2 (1990).

[rediger] Sensur av Internettet

Kripos og mange av de største norske Internettleverandører driver i dag sensurering av Internet med barnepornofilter. Kripos leverer lister med domenenavn de mener brukes lovstridig innhold, og Internettleverandørene sørger for at navneoppslag av disse fører til en side hvor det vises en advarsel fra Kripos. Det blir jevnlig offentliggjort statistikk over hvor mange som har blitt stoppet av filteret.

Ved å bruke andre navnetjenere enn de som internettleverandøren tilbyr kommer man seg rundt dette filteret.

[rediger] Sensur under andre verdenskrig

Under den tyske okkupasjonen av Norge under andre verdenskrig var det sensur av aviser og tidsskrift. Det var også kontroll med hva som ble sendt på NRK, men da det etterhvert viste seg at store deler av befolkningen lyttet på radiosendinger fra Storbritannia ble det foretatt tvungen innsamling av radioapparater i juli-august 1941.

Den norske regjering i London var likeledes underlagt alliert sensur; all informasjon måtte klareres før det kunne offentliggjøres.