Neger
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Neger (fra latin niger/nigr, sort) er en betegnelse på mennesker med svart eller brun hud, krusete hodehår, og visse andre fysiske fellestrekk. Neger i norsk kommer fra fransk négre. Det betegner fremst folkeslag med sin opprinnelse fra Afrika sør for Sahara.
Innhold |
[rediger] Innarbeidet ord
Mange oppfatter neger helt uten underforståtte meninger, mens betegnelsen av andre regnes som et nedsettende ord, og som et uttrykk for rasisme. Dette gjelder også «negresse», som refererer til mørkhudete kvinner, og som i tillegg kan ha en kjønnsdiskriminerende tone[trenger referanse].
Språkrådet anbefaler at «folk bør tenke seg om før de benytter slike sensitive ord».[1]
Tidligere ble «svart» regnet som negativt siden «svart» også kunne assosieres med «skitten».
[rediger] Ordsammensetninger med «neger»
Norsk Riksmålsordbok lister opp ulike ordsammensetninger med «neger-», så som: negerarbeide, negerdriver, negerhandel, negerhater, negerlynsjing, negerpakk, negerplantasje, negerslave, negertjener, bladneger, haleneger.
Tanums store rettskrivningsordbok lister tilsvarende følgende ordsammensetninger: negeraktig, negerarbeid, negerbarn, negerbefolkning, negerblod, negerdans, negerdiskrimering, negerfolk, negerfrigjøring, negergutt, negerhandel, negerhimmel, negerhirse, negerhøvding, negerhytte, negerjente, negerkonge, negerkorn, negerkunst, negerkvarter, negerkvinne, negerkyss, negerland, negerlandsby, negerlepper, negermunn, negermusikk, negerorkester, negerpakk, negerpepper, negerpike, negerplantasje, negerproblem, negerrase, negersanger, negerslave, negerslaveri, negerspråk, negerspørsmål, negerstamme, negerstat, negersvart, negertjener, negertropper, negervenn, negervennlig, negervennlighet og negervise. Som det fremgår er ordet brukt i svært mange sammenhenger, selv om de fleste er lite brukt i dag, og slett ikke alle ordene er negativt ladet.
Australske urinnvånere kaltes tidligere «australnegre», men en har nå gått over til å bruke navnet aboriginere, det latinske uttrykk for «urinnvånere». På norsk brukes aboriginere alt overveiende om australske urinnvånere, men på engelsk kan man f.eks. snakke om kanadiske aboriginere og så videre.
[rediger] Kunstneriske verker med «neger» i tittelteksten
Ordet neger er brukt i mange kjente barnesanger i Skandinavia.
I 1996 ga Are Kalvø ut boken Kunsten å vere neger på Det Norske Samlaget. Bruken av ordet neger ble diskutert i mediene. Boken er en åpenbar ironisering over nordmenns holdninger til fremmedkulturelle, og ettersom bruken av ordet neger henspiller på nordmenns hang til å sette fremmedkulturelle i bås, ble bruken av ordet akseptert.
Verre var det da filmen Svidd neger hadde première våren 2003. Da var det demonstrasjoner mot bruken av ordet neger og krav om at filmen ikke skulle vises.
[rediger] Bruk av «afrikaner»
Organisasjonen Afrikan Youth in Norway er blant dem som sterkt fraråder bruken av ordet neger. De oppfatter ordet som «nedverdigende og respektløst». De anbefaler å heller bruke ordet afrikaner, selv om det er tale om om en person med kun norsk statsborgerskap. («For mennesker av afrikansk opprinnelse, uansett hvor de er født, oppvokst eller hvilket språk de snakker – er de alle afrikanere.»). Begrepet «afrikanere» skiller imidlertid ikke mellom de folkegruppene som lever i Afrika, som hvite afrikanere (for eksempel boere), afrikanere av asiatisk opprinnelse, arabiske nordafrikanere og negre.
[rediger] Referanser
- ^ «Sensitive ord», fra Språknytt 3/2001, utgitt av Språkrådet
