Agnar Mykle
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Agnar Mykle (født 8. august 1915 i Trondheim, død 14. januar 1994 i Asker) er en norsk forfatter. Hans mest berømte bøker, romanene Lasso rundt fru Luna og Sangen om den røde rubin om en ung manns erfaringer med livet, er blitt stående som høydepunkter i norsk litteraturhistorie. Mykle var i 1956-57 involvert i en omfattende rettssak hvor hans sistnevnte roman ble saksøkt på grunn av påstått pornografisk innhold. Han ble frifunnet, men rettsaken synes å ha påført han store påkjenninger, og siden publiserte han få bøker. Mykle var også en pioner innen norsk dukketeater. Sammen med sin kone Jane Mykle etablerte han Norsk Dukketeater i 1949, og de to skrev viktige lærebøker innen dette emnet.
Agnar Mykle vokste opp i Trøndelag, og tok utdanning i økonomi ved Norges Handelshøyskole i Bergen hvor han utmerket seg som en meget dyktig student. Det meste av sitt voksne liv bodde han forøvrig i Asker. Mykle slo for alvor gjennom med sin andre roman Lasso rundt fru Luna i 1954. Romanen handler om livet til en ung mann som flytter fra sine foreldre i Trøndelag og tar seg jobb nord i landet. Her gjør han sterke erfaringer med både kvinner og den nord-norske kultur. Boken ble kritikerrost og oppnådde gode salgstall, men samtidig lot en del seg provosere av det erotiske aspektet ved historien. En ny sedelighetsdebatt var i gang. Det hele toppet seg imidlertid med oppfølgerromanen Sangen om den røde rubin som kom ut to år senere. Boka ble politianmeldt på grunn av dristige seksualskildringer. En omfattende rettsprosess førte først til at boka ble konfiskert og forbudt i 1957. En anke førte saken til Høyesterett, der forlag og forfatter ble frikjent. Rettsaken er i ettertid blitt stående som et bilde av 1950-tallets puritanske rettsvesen og samfunn, og utgjør dermed et viktig kapittel i landets historie.
I sine tre romaner er det den unge mannens sinn Mykle utforsker. Hovedpersonen er i en situasjon der han orienterer seg bort fra de småborgerlige verdiene som preget oppveksten, samtidig som han ennå ikke har etablert et sikkert fotfeste i livet. Særlig står forholdet til kvinnene i fokus. Hovedpersonen i Lasso rundt fru Luna og Sangen om den røde rubin, Ask Burlefot, er dypt splittet i sitt syn på kvinner. Forøvrig er flere av Mykles noveller også blant det ypperste han har skrevet.
Mykles skrivestil var meget digressiv og detaljskildrende. Mykle hadde sin kanskje største inspirasjonskilde og litterære slektskap i den amerikanske forfatteren Thomas Wolfe. Annen litteratur som Mykle satte høyt var blant andre den russiske forfatteren Fjodor Dostojevskij og fransk 1800-tallslitteratur. Mykle selv har vært et viktig forbilde for flere yngre norske forfattere, hvor den som kanskje trekkes oftest frem er Karl Ove Knausgård.
Mykle fikk briljante kritikker i USA. Salget var stort. Selv ble han en utstøtt og fattig mann, her hjemme kun forsvart av forfatterne Eystein Eggen og Dag Solstad. Mykles hovedpoeng i det offentlig litterære ordskiftet var: Hvorfor skal jeg være så fattig, når mine forleggere er så rike? Etter forfatterens død, ble en forlegger satt til å skrive hans biografi. Han møtte aldri Mykle i levende live.
Et utvalg av Mykles etterlatte skrifter er blitt gitt ut som Mannen fra Atlantis: brev og annen prosa 1 (1997), Alter og disk: brev og annen prosa 2 (1998) og En flodhest på parnasset: brev og annen prosa 3 (1998). En samling av hans reisebrev fra USA har også blitt publisert posthumt under tittelen Kjære Lille Moff: reisebrev fra Amerika (2001).
Innhold |
[rediger] Bibliografi
[rediger] Romaner
- Tyven, tyven skal du hete, 1951
- Lasso rundt fru Luna, 1954
- Sangen om den røde rubin, 1956
- Rubicon, 1965
[rediger] Noveller
- Taustigen, 1948
- Jeg er like glad sa gutten, 1952
- Kors på halsen, 1958
- Largo, 1967
[rediger] Priser og utmerkelser
[rediger] Biografi
Eystein Eggen skrev en øyenvitneskildring året Mykle døde. Anders Heger ga ut en utfyllende biografi i 1999; Mykle. Et diktet liv (Gyldendal, 1999).
[rediger] Eksterne lenker
| Forrige vinner: Engvald Bakkan |
Vinner av Gyldendals legat delt med Terje Stigen (1954)
|
Neste vinner: Bjørn Rongen og Alfred Hauge |
