Ebooks, Audobooks and Classical Music from Liber Liber
a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y z





Web - Amazon

We provide Linux to the World


We support WINRAR [What is this] - [Download .exe file(s) for Windows]

CLASSICISTRANIERI HOME PAGE - YOUTUBE CHANNEL
SITEMAP
Audiobooks by Valerio Di Stefano: Single Download - Complete Download [TAR] [WIM] [ZIP] [RAR] - Alphabetical Download  [TAR] [WIM] [ZIP] [RAR] - Download Instructions

Make a donation: IBAN: IT36M0708677020000000008016 - BIC/SWIFT:  ICRAITRRU60 - VALERIO DI STEFANO or
Privacy Policy Cookie Policy Terms and Conditions
Filmsensur - Wikipedia

Filmsensur

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Filmsensur innebærer å kontrollere filmer som skal vises offentlig. Filmkontrollen skjer før filmene distribueres. Filmene kan godkjennes som de er, forandres eller forbys. Det kan være uønskede scener som blir klipt bort eller som på en eller annen måte blir sladdet, men også lyder, særlig banning, kan fjernes eller skjules under annen lyd. Som regel får alle filmer aldersgrenser som skal begrense hvem som har lov å se filmene. Filmer kan også forbys delvis, det vil si at de bare blir tillatt vist i spesielle sammenhenger, for eksempel i filmklubber eller på kunstutstillinger.

Innhold

[rediger] Omfang

De fleste land har filmsensur, enten det er staten eller filmindustrien selv som styrer kontrollorganene. Kontrollen begrunnes vanligvis med at den skal beskytte barn og unge fra skremmende inntrykk og moralsk forstyrrende påvirkning, for eskempel i form av vold eller pornografi, men i de fleste land foregår også politisk filmsensur, enten det er i kommunistiske Kina, kapitalistiske USA eller islamistiske Iran. Forventninger om myndighetenes filmsensur har i svært mange tilfeller ført til selvsensur, det vil si at filmprodusenter og regissører selv har unngått å ta opp eller skildre omstridte temaer eller å utfordre den offisielle politikken eller moralen i samfunnet.

Filmsensuren behandler i regelen alle slags filmer. Moderne teknologi som internettet og mobiltelefoni har imidlertid gjort spredningen av filmer ikke bare internasjonal, men også uoversiktlig, og filmer i nye medier er vanskelig å kontrollere. De tradisjonelle sensurinstitusjonene begrenser seg derfor ikke til bare til å vurdere film, men forsøker å behandle alle kulturuttrykk og visningsmedier, både gamle og nye.

[rediger] Filmsensur i Norge

Den tyske vampyrklassikeren Nosferatu med Max Schreck i hovedrollen ble totalforbudt da den ble vurdert i Norge i 1922. Kommentaren var En umaadelig fantastisk film om pesten i Wisborg. Pesten fremstilles som en vampyr som suger blodet av folk.
Forstørr
Den tyske vampyrklassikeren Nosferatu med Max Schreck i hovedrollen ble totalforbudt da den ble vurdert i Norge i 1922. Kommentaren var En umaadelig fantastisk film om pesten i Wisborg. Pesten fremstilles som en vampyr som suger blodet av folk.

Alle filmer og videoer som skal vises offentlig i Norge, må forhåndskontrolleres og godkjennes. Det har tradisjonelt særlig vært strengt forbudt å skildre meningsløs vold og seksuell aktivitet på en direkte og forrående måte. Statens Filmkontroll ble opprettet allerede i 1913. I 1921 ble det innført en voksengrense på 16 år, og i 1954 ble filmsensuren delt i tre: barn (7 år), ungdom (12 år) og voksne (16 år). I 1969 ble det i tillegg innført grenser på 5 og 18 år. Det gamle lovverket ble erstattet av en ny film- og videolov i 1987. Fra da av fikk kinoene følgende aldrsgrenser: for alle over 7 år (4 år hvis de er sammen med foresatte), 11 år (8 år med foresatte) og 15 år (12 år med foresatte). Fra 2004 kan alle filmer vises fritt hvis aldersgrensa settes til 18 år. Statens Filmkontroll og Videogramregisteret ble slått sammen til Statens filmtilsyn i 1993. I dag utføres filmsensuren av Medietilsynet, som ble dannet i 2005.

Det har vært en lang rekke kjente filmer som er blitt sensurert i Norge. Filmene har enten blitt avvist helt eller scener er blitt klippet bort. Blant de totalforbudte filmene kan nevnes Ivan den grusomme (1927), Das Testament des dr Mabuse (1933), The good, the bad and the ugly (1968), Halloween 2 (1981), Friday the 13th Del III (1983), Return of the Living Dead (1985), Miller's Crossing (1990) og Robocop 2 (1990).

[rediger] Se også

[rediger] Eksterne lenker

Our "Network":

Project Gutenberg
https://gutenberg.classicistranieri.com

Encyclopaedia Britannica 1911
https://encyclopaediabritannica.classicistranieri.com

Librivox Audiobooks
https://librivox.classicistranieri.com

Linux Distributions
https://old.classicistranieri.com

Magnatune (MP3 Music)
https://magnatune.classicistranieri.com

Static Wikipedia (June 2008)
https://wikipedia.classicistranieri.com

Static Wikipedia (March 2008)
https://wikipedia2007.classicistranieri.com/mar2008/

Static Wikipedia (2007)
https://wikipedia2007.classicistranieri.com

Static Wikipedia (2006)
https://wikipedia2006.classicistranieri.com

Liber Liber
https://liberliber.classicistranieri.com

ZIM Files for Kiwix
https://zim.classicistranieri.com


Other Websites:

Bach - Goldberg Variations
https://www.goldbergvariations.org

Lazarillo de Tormes
https://www.lazarillodetormes.org

Madame Bovary
https://www.madamebovary.org

Il Fu Mattia Pascal
https://www.mattiapascal.it

The Voice in the Desert
https://www.thevoiceinthedesert.org

Confessione d'un amore fascista
https://www.amorefascista.it

Malinverno
https://www.malinverno.org

Debito formativo
https://www.debitoformativo.it

Adina Spire
https://www.adinaspire.com