Sanhuangwudi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Tidstavle over kinesisk historie
Sanhuangwudi-perioden (mytologisk)
Xià-dynastiet
Shāng-dynastiet
Det vestlige Zhōu-dynasti				Zhōu
Vår- og høstannalenes tid			Det østlige Zhōu
De stridende staters tid
Qín-dynastiet
Vestlige Hàn-dynasti				Hàn
Xīn
Det østlige Hàn-dynasti
De tre rikers tid
Vestlige Jìn				Jìn
16- kongerikene		Østlige Jìn
Nord- og Sør-dynastienes tid
Suí-dynastiet
Táng-dynastiet (avbrutt av Andre Zhōu)
Liáo		De fem dynastier og ti kongedømmer
		Sòng- dynastiet		Sòng
Jīn	Vest Xià	Sørlige Sòng
Yuán-dynastiet
Míng-dynastiet
Qīng-dynastiet
Republikken Kina
Folkerepublikken Kina 1949-1976 1976-1989 1989-2002 2002-				Republikken Kina (Táiwān)
Tidslinje over Kinas historie Kinas historie Kinas militærhistorie

Sanhuangwudi (forslagsvis fra 2.500 til 2.205 f.Kr.) er en legendarisk epoke i tidlig kinesisk historie. I blandingsforholdet mellom legende og historisitet er det legendariske klart i dominerende. Epoken ligger forut for Xia-dynastiet, som også har legendariske trekk.

Innhold 1 Navnet Sanhuangwudi 2 San huang 2.1 Sima Qians forklaring 2.2 Yundou shus og Yuanming baos forklaringer 2.2.1 Shangshu dazhuans og Baihu tongyis variant: 2.2.2 Diwang shijis variant: 3 Wu di 3.1 Sima Qians forklaring 3.1.1 Shangshu xus og Diwang shijis varianter: 3.2 Versjonen i Chus sang 3.3 Ritebokens versjon 4 Ordet Huangdi (keiser)

[rediger] Navnet Sanhuangwudi

Ordet Sanhuangwudi er sammensatt av fire kinesiske ord:

1. sān betyr «tre»
2. huáng betyr «den opphøyede/guddommelige»
3. wǔ betyr «fem»
4. dì betyr «vis konge»

[rediger] San huang

De tre første skal ha vært gudekeisere, en slags halvguder, som ved hjelp av magiske evner bedret sine undersotters kår. De levde alle sammen til meget høy alder.

De tre tilskrives forskjellige identiteter i forskjellige kinesiske tekster.

[rediger] Sima Qians forklaring

"Den store historikers krønike" forteller at de var:

• Den himmelske konge, som regjerte i 18.000 år
• Den jordiske konge, som regjerte i 11.000 år
• Den menneskelige konge, som regjerte i 45.600 år

[rediger] Yundou shus og Yuanming baos forklaringer

Yundou shu og Yuanming bao identifiserer dem som:

• Fuxi
• Nüwa
• Shennong

Fuxi og Nüwa et guddommelig ektepar (hhv. mann og hustru) som ble foreldre til hele menneskeheten etter en ødeleggende flom. Shennong er den guddom som oppfant jordbruket og den første som benyttet urter i medisinsk øyemed.

[rediger] Shangshu dazhuans og Baihu tongyis variant:

Shangshu dazhuan og Baihu tongyi erstatter Nüwa med Suiren. som oppfant ilden.

[rediger] Diwang shijis variant:

Diwang shiji erstatter Nüwa med Den gule keiser, stamfar til alle kinesere.

[rediger] Wu di

De fem konger var legendariske og moralsk fullkomne vismenn og konger.

[rediger] Sima Qians forklaring

"Shiji" forteller at de var:

• Den gule keiser
• Zhuanxu
• Ku
• Yao
• Shun

Yao og Shun er også kjent som de to keisere, som sammen med Yu, grunnleggeren av Xia-dynastiet, ble betraktet som forbilledlige som herskere og i sitt moralske levned av Konfucius' disipler senere i kinesisk historie.

[rediger] Shangshu xus og Diwang shijis varianter:

Shangshu xu og Diwang shiji erstatter Den gule keiser med Shaohao.

[rediger] Versjonen i Chus sang

Chus sang identifiserer de fem kongene som retningsguder:

• Shaohao (øst)
• Zhuanxu (nord)
• Den gule keiser (midt)
• Shennong (vest)
• Fuxi (sør)

[rediger] Ritebokens versjon

I Riteboken likestilles de fem konger med de fem ættelinjer:

• Youchao-shi
• Suiren-shi
• Fuxi
• Nüwa
• Shennong

[rediger] Ordet Huangdi (keiser)

Kinas første historiske keiser var Qin Shi Huang, og det var han som skapte det nye ordet for keiser (huangdi) ved å kombinere titlene "den opphøyede, guddommelige" (huang) og "vise konge" (di).