Shang-dynastiet
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
 |
||||||
| Sanhuangwudi-perioden (mytologisk) | ||||||
Xià-dynastiet |
||||||
| Shāng-dynastiet |
||||||
| Zhōu |
||||||
| Vår- og høstannalenes tid | Det østlige Zhōu | |||||
| De stridende staters tid | ||||||
| Qín-dynastiet | ||||||
| Vestlige Hàn-dynasti | ||||||
| Xīn | ||||||
|
Det østlige Hàn-dynasti
|
||||||
|
De tre rikers tid
|
||||||
|
16-
kongerikene |
Østlige Jìn
|
|||||
|
Nord- og Sør-dynastienes tid
|
||||||
|
Vest Xià
|
||||||
|
Republikken Kina
|
||||||
|
Folkerepublikken Kina
1949-1976 1976-1989 1989-2002 2002- |
Republikken Kina (Táiwān) |
|||||
|
||||||
Shang-dynastiet ( 商朝) (ca. 1550-1045 f.Kr.), av og til feilaktig kalt Yin-dynastiet (殷代), er det første solid belagte kinesiske dynastiet. Forut for Shang-dynastiet var det legendariske Xia-dynastiet. Shangdynastiets annen halvdel er knyttet til hovedstaden Yin, ved dagens storby Anyang i Henan-provinsen. Det er denne perioden som av og til kalles Yin-dynastiet. Shang-dynastiet ble avløst av Zhou-dynastiet som har som sitt startpunkt fra byen Yins erobring ca. 1045.
Innhold |
[rediger] Særtrekk
Shang-dynastiet var en bronsealderkultur. Ble en lensstat under en konge som forrettet visse prestelige funksjoner. Selv om det var et rike som bygget på landbruket, vokste det frem byer som hadde tempelanlegg og som gjerne ble omgitt av bymurer. Man utviklet tegnskrift som ble benyttet av orakelprester. Ved krigføring benyttet man hesteforspente stridsvogner, noe som var nøkkelen til deres militære slagkraft. Sentralt i religiøs sammenheng stod Tao (veien), som betegnet det lovmessig ledende prinsipp for det ordnede verdensaltet. Man dyrket ellers "den erværdige himmel", naturen og forfedrenes ånder, og hadde offerkult og orakelvesen.
Shen var ikke Kinas første bronsealderkultur. Den var selv etterfølger av Xia-kulturen som kjente bronse. Dessuten har arkeologiske funn godtgjort eksistensen av bronsetradisjon lenger nord i Kina, i sør (særlig i Hunan), og to tradisjoner i vest som kalles bronsetradisjonene Sanxingdui og Dian.
[rediger] Tidsmessig avgrensning
Shang-dynastiets epoke dateres tidmessig noe ulikt. Startpunktet 1550 f.Kr. er den strammeste; noen historikere er villige til å sette startpunktet til ca. 1750 eller ca. 1600 f.Kr. Andre forskere markere litt andre avslutningspunkter. Blant de andre avgrensninger man finner i faglig litteratur er de vanligste ca. 1766-1122 f.Kr. (den "ortodokse" skole), 1751-1122 f.Kr. (Tung Tso-pin) 1558-1051 f.Kr., eller 1523-1027 f.Kr. Variasjonen vedrørende avslutningstidspunkt henger sammen med ulike beregninger av når byen Yin ble erobret.
[rediger] Geografisk utstrekning
Det er mindre spredning hva gjelder oppfatningene om Shangrikets geografiske utstrekning. Tar man utgangspunkt i utgravningsfunn og opplysninger i skriftlige kilder som er delvis støttet av utgravninger. Hovedtyngden er langs Huang He (Den gule elv) fra områdene rundt dagens Xian i vest til Jinan i øst (for det meste i det nordlige Hunan). Under Yin-epoken ble området vesentlig utvidet.
Yin-herskernes vasaller var først og fremst hertugdømmene Xing (i det nordligste Henan), Guang, Wang, Huo, Dang og Wei (alle i dagens Shanxi), og Zhou (i Shaanxi).
Man kjenner også nevnene på en rekke av de statene og folkene som Shang-dynastiet til tider lå i krig mot ("feng", fiendestater):
- I Shanxi: Yowu Rong, Fang og Tu.
- I Shaanxi: Di (også kalt Gui), Wei (tidligere en vasallstat), Peng, Ren og Quanrong (også kalt Kunyi).
- I Shandong: Dongyi.
- I Jiangsu: Cao Rong, Xu-yi.
- I Anhui: Huai-yi.
[rediger] Hovedsteder
Etter at høvdingen for Shang-stammen, Tang, ifølge legenden anførte en opprørshær og styrtet Xia-dynastiet, skal han ha gjort byen Bo (i dag i Caoxian fylke helt vest i Shandong-provinsen) til hovedstad. Senere tiders dokumenter hevder at Shang-herskerne flyttet sitt hoff en rekke ganger, og arkeologiske funn synes å bekrefte dette.
Shang-dynastiet hadde disse viktigere byene, som til tider også var residensbyer (hovedsteder):
- Bo (det er nær samstemmighet om at byen lå i dagens Caoxian fylke i Shandong, andre mener den var nær Bózhōu i Anhui),
- Ao (Henan),
- Xiang (Neihuang fylke, Henan),
- Geng (Xingtai fylke, Hebei eller Wenxian i Henan),
- Bi (Yuncheng fylke, Shandong),
- Yan (Qufu fylke, Shandong),
- Yin, også kalt Beimeng (Anyang, Henan),
- Mo, også kalt Chaoge (Qixian, Henan)
To byer peker seg særlig ut som viktige, Ao og Yin.
[rediger] Ao
Ved den moderne byen Zhengzhous østlige utkant, et sted som heter Shangcheng, har arkeologer avdekket en bybebyggelse omgitt av murer. Dette er etter de flestes oppfatning den gamle Shen-hovedstaden Ao. De arkeologiske funn viser at stedet var et kulturelt sentrum også før Shang-perioden (uansett hvordan denne dateres), og det synes åpenbart at Shang-kulturen stod særlig sterkt her. Bronsegjenstander ble anferdiget her, som kniver, fiskekroker, pilspisser. Det er funnet gravkamre med hellebarder (ko, et slag som åpenbart var viktig i Shang-perioden), beninskripsjoner (blant annet på oksebrystben og skilpaddeskall, benyttet til prognostisering av helse og fremtid).
Kinesisk skrift: Det er på disse bena at man finner de første kinesiske skrifttegn. Enkelte av dem er i bruk den dag i dag. Hvorvidt denne skrivekunsten oppstod lokalt, eller var påvirket av kjennskap til skriftspråk i bruk i Mesopotamia, er vanskelig å si.
Inskripsjonene på orakelbenene har i regelen tre seksjoner: Et spørsmål til orakelet, orakelets svar (prognose), og en kommentar om oraklet hadde rett (verifikasjon). Bena som ble brukt kunne komme fra de alminnelig utbredte dyr (som kveg og aper), men aldri fra katt eller hund.
[rediger] Yin
Ifølge gamle historiske kilder var det en Shang-hersker ved navn Pan-keng som la sin hovedstad til Yin ved den lille elven Huan (like ved den moderne by Anyang). Denne byen forble Shang-hovedstaden i ca 250 år. Her er det gjort enda rikere arkeologiske funn enn i Zhengzhou, og utgravningene fortsetter. Det dreier seg om et av verdens rikeste arkeologiske utgravningsfelter fra bronsealderen.
Yin-epoken har etterlatt seg nedtegnelser som gir innblikk i tidens politikk, økonomi, kultur, religion, geografi, astronomi, kalender, kunst og medisin.
[rediger] Andre steder med Shang-funn
Arkeologene har også avdekket en rekke andre steder med tydelige tegn etter Shang-kulturen. Noen av dem ligger klart utenfor Shang-herskernes maktområde, tildels langt utenfor. Det som i noen tilfeller ligger til grunn for at de identifiseres som Shang-steder, er funn av beskriftede orakelben tidfestet til den aktuelle periode. Det var nemlig bare Shang-staten som den gang hadde utviklet skriftspråk.
[rediger] Tidlige Shang-steder (foruten hovedstedene nevnt ovenfor)
- I eller nær Shang-kulturens kjerneområde: Pinggu, Gaocheng, Xingtai, Daiyuan, Handan, Cixian, Huixian, Xiaxian, Jinan, Shangqiu.
- Vest for Shang-kulturens kjerneområde: Fufeng, Qishan (begge i Shaanxi, øverst i Wei-dalen).
- Sør for Shang-kulturens kjerneområde: Jiashan (i Anhui, Huangpi (i Hubei), Qingjiang (i Jiangxi).
[rediger] Senere Shang-steder (Shang-Yin)
- I eller nær Shang-Yin-kulturens kjerneområde: Baoding, Quyang, Lingshou, Gaocheng, Xingtai, Xin Xian, Handan, Cixian, Baode, Suide, Shilou, Qishan, Yidu, Xuzhou, Funan.
- Vest for Shang-Yin-kulturens kjerneområde: Peng Xian (i Sichuan).
- Sør for Shang-Yin-kulturens kjerneområde: Feixi (i Anhui, Chongyang (i Hubei), Duchan (i Jiangxi), og Ningxiang, Liling og Changning (i Hunan).
[rediger] Yinherskerne
Det kongehus som hersket fra Yin brakte Shang-dynastiet til sitt høydepunkt. På høyden kan de ha dominert alt land mellom havet i øst, de sørlige delene av dagens Hebei-provins i nord, langt inn i Shaanxi i vest og helt sør til Yangtzeelven i sør. Kongen var omgitt av et embetsverk bestående av et adelshierarki. Riket baserte seg på at undersåttene betalte tributt til kongen, et militærvesen førte kriger mot de gjenstridige. De fleste kongene var dermed krigerkonger. Arvefølgen var fra far til sønn (19 tilfeller) eller fra eldre bror til yngre bror (14 tilfeller).
Funn fra og rundt de mest forseggjorte kongegravene ved Yin tyder på at når kongene ble begravet med verdisaker og bruksgjenstander som kunne være av nytte for dem i det neste liv, fikk de med seg hundrevis av slaver som etter alt å dømme var blitt begravet levende. (Utgravningene av gravkamrene i Yin har også avdekket grøftegraver med halshogde.)
Shang Zhou, den siste Yinkongen, begikk selvmord etter at han ble slått på slagfeltet av Zhou-folkets styrker. Legendene forteller at han ble forrådt da egne styrker gikk over til fienden under det avgjørende slaget. Den klassiske romanen Fengshen Yanyi omhandler krigen mellom Yin og Zhou, og om at begge sider ble støttet av hver sin gruppe av guder.
Byen Yin ble ødelagt under Zhou-dynastiets første konge, "krigskongen" Wu Wang. Etter Shang-dynastiets fall sverget kongehusets medlemmer troskapsed til de nye Zhou-kongene. De ble vasaller under Zhou-dynastiet og mange av dem tjente i viktige ministerposter. De tok familienavnet Yin, og dette er hvordan dette navnet kom inn i kinesisk navneskikk.
[rediger] Shang-dynastiets guder
De "egentlige" herskere ble sagt å være kongenes ættefedre, noe som er et tidlig uttrykk for kinesisk forfedrekult (skjønt det lar seg ikke fastslå om forfedrekulten allerede hadde utbredning utover kongeslektens rekker).
I pantheonet (fellesskapet av guddommer) finner man den høyeste gud (Ti) og mindre guddommer som vindguden (Tis budbringer), elveguden (knyttet til Den gule elv), jordguden, solguden, måneguden, de syv skyer, og Yueh (Tai Shan)
Utgravde figurer forestiller musikanter og dansere. Om slike kulturuttrykk var avgrenset til den religiøse sfære, kan man i dag ikke vite noe sikkert om.
[rediger] Økonomi
Landbruket var viktigste næringsvei, og ble bedrevet organisert og over store flater. Det ble brygget alkoholholdige drikke av kornet. Det lar seg også påvise at silke var i bruk.
Det ble holdt kveg og alle de vanlige husdyrene. Det finnes til og med en nedtegnelse om at det ble benyttet temmede elefanter ved større byggeprosjekter.
Shang-riket bedrev intensiv handel med de omliggende folk og stammer. Til i dag blir handelsfolk gjerne kalt "shangmennesker" (Shang jen) i Kina. Et utbygd veinett fremmet fremveksten av de første kinesiske byer.
[rediger] Vitenskap og teknikk
På utgravningsfeltene ved Yin ble de eldste kinesiske jernverktøy funnet. Man var allerede i stand til å lage nokså raffinerte bronsebeholdere og -verktøy. Det er også utgravd beholdere av hvit keramikk. På orakelknoklene er det funnet nedtegnelser om kometer. Planeten Mars' bevegelser ble også beskrevet. Materialet viser at man fulgte med på måneformørkelser, og hadde navn på flere stjerner og kjente til planeten Jupiter.
Man finner også anmerkninger om matematiske problemer og dokumentasjon om sykdommer.
[rediger] Koreansk etterspill?
Både koreanske og kinesiske legender vil at en Yin-fyrste ved navn Jizi (koreansk: Kija), som nektet å underkaste seg de nye Zhou-herrer, forlot Kina med sin garnison og grunnla Chosen nær det moderne Pyeongyang og dermed startet den første koreanske statsdannelse. Men denne legenden, og i alle fall det element at Jizi dro til den koreanske halvøy, anses i dag for å være en myte uten historisk belegg.
