Privatradio
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Privatradio er privatpersoners bruk av radio til eget formål. Enkelte band er lisensfrie. Tidligere var HF-frekvenser i 27 MHz-området avsatt til dette formålet. Etter at mobiltelefonen ble utbredt har privatradio blitt lite populært. Mens mobiltelefon er avhengig av telenettet går privatradio direkte ut på kortbølgen, og man kan under gunstige radioforhold og med bruk av en bra antenne, kommunisere med radiostasjoner riktig langt unna.
[rediger] Band
- Kortdistanseradio (KDR), tilsvarer PMR446, men i 444 MHz-området (UHF), kun i bruk i Norge
- Personlig mobilradio (PMR446), 446 MHz-området (UHF), tilgjengelig i Norge fra 1/7 2003
- Privatradio (Citizen Band, CB), (CB/PR/27), også omtalt som Walkie-Talkie, HF, (kortbølge)
- Profesjonell mobilradio (PMR), lisenspliktig, må ikke forveksles med PMR446, VHF og UHF
- Low Power Device LPD, maks 10mW, 69 kanaler i UHF området
Det norske og svenske KDR-båndet i UHF-området har seks kanaler med frekvensene 444.600, 444.650, 444.800, 444.825, 444.850 og 444.975 MHz. I Tyskland har man 80 kanaler der kanalene 41-80 anvender frekvenserne 26.565-26.955 MHz. Der kan nye apparater utstråle 1 W AM og SSB på kanalene 4-15. Dessuten er det avsatt 69 laveffektskanaler i området 433.025-434.750 MHz (dvs. i radioamatørernes 70 cm-bånd) med 25 kHz i frekvensavstand og med en maksimal effekt på 10 mW. I Storbritannia har de 40 privatradiokanaler i området 27.605-27.995 MHz og de har også tillatelse til å bruke de samme 40 kanaler som brukes i Danmark.